Plantetrim à la Tor Smaaland

Beskjæring av hagens busker og trær kan sammenlignes med opptrening av idrettsutøvere, mener gartner og hagebokforfatter Tor Smaaland.

Beskjæring er et tema som mange hageeiere går rundt og engster seg for. Det trenger de ikke å gjøre, mener Tor Smaaland som nylig utga boken «Beskjæring av busker, trær, frukt og bær». Anleggsgartneren har en mangfoldig hagekarriere bak seg, blant annet som slottsgartner. Nå ønsker han hjelpe folk til å bli kvitt beskjæringsfrykten.

Vanskelig å gjøre feil

– En dansk kollega av meg pleier å si at det verste du kan gjøre er å ikke beskjære i det hele tatt. Plantene har levd på jorda i 250 millioner år, og har lært å tilpasse seg. Selv om du skulle beskjære «feil» en gang, går det i 99,8 prosent av tilfellene an å rette opp. Planter tåler mye.

(For ordens skyld: De 0,2 prosentene er tujahekker som er blitt 5 meter høye, og så kommer eierne på at de synes en 2 meter høy hekk er nok. Det blir aldri pent igjen.)

Strengt tatt trenger du heller ikke beskjære, hvis målet kun er at plantene skal overleve. Trær og busker i naturen klarer seg jo fint uten at gartneren er ute med saksa, men et viltvoksende epletre vil heller ikke gi så mye frukt som et kultivert hageepletre. Det spørs også hva du er ute etter: Har du et stort, gammelt epletre som blomstrer nydelig hver vår, er det kanskje til å leve med at det ikke gir så mye frukt.

– Akkurat som hunder, så må planter dresseres og trenes hvis de skal levere sitt beste. Skal du ha mye frukt og bær, må du sørge for at sollyset kommer til. Et sammenvokst «hippiehue» av et frukttre gir ikke mye frukt.

Fruktmirakler i Asker

Smaaland bruker sin egen relativt nyanskaffede hage i Vollen i Asker som eksempel. Her står det et gammelt epletre som inntil gartneren flyttet inn hadde fått vokse fritt i sikkert 40 år. Etter at han gikk drastisk til verks med saks og sag, har fruktmirakler skjedd:

– Det første året leverte treet 60-70 kilo epler, hvorav halvparten falt på bakken, og frukten smakte ikke godt. Året etter var det nok epler til å lage 150 liter eplejuice. Og i år regner jeg med at vi får nok epler til å lage juice til en familie på fem for hele vinteren.

Ifølge Smaaland er det tre grupper som vil ha spesielt god nytte av å lære mer om beskjæring.

* De som kjøper en ny bolig, med et medfølgende hageareal der det råder fullstendig anarki. Det virker som en uoverkommelig oppgave, og det er ikke alltid godt å vite hvor du skal begynne første gang du skal ut i hagen og beskjære.

* De som har satt i gang en hage for 15-20 år siden, og så vokste den mye mer enn de hadde sett for seg. De kjøpte noen «plantevalper» som har blitt til fullvoksne Grand Danois.

* De som ikke tror de kan noe om hage, og derfor heller ikke tør å plante noe, og ender opp med bare plen og tuja.

– Det samlede hagearealet i Norge er kjempestort. Hvis denne boken kan bidra til at folk tør å våge seg ut på et større planteutvalg i hagen, kan vi få et større biologisk mangfold, sier Smaaland.

Beskjæring er ikke livsfarlig

Men altså: Beskjæring. Dette er noe man gjør for å forme, hjelpe, pleie og i noen tilfeller tvinge de ulike hageplantene til å oppføre seg som du vil. Hvis et menneske eller dyr mister en kroppsdel, medfører det et livslangt handikap. Hvis en plante mister en arm, altså en gren, vokser det en ny ut igjen. Altså er ikke beskjæring livsfarlig – for planten.

– Det er spesielt frukt og bær, og veldige prydete planter som roser, som har godt jevnlig beskjæring.

Smaaland forklarer at en gyllen regel for beskjæring av trær, er å fjerne greiner som vokser innover i kronen, og greiner som hviler på hverandre. Døde, tørre og råtne greiner bør fjernes så de ikke faller i hodet på folk.

I prinsippet er beskjæring enkelt. Du skal skape balanse i treet, få en form som er tro mot treets naturlige vokseform og la sollyset få rom til å komme til på blomsterknopper og frukt.

En rekke oppvaskkoster

Det finnes også noe som gartnere kaller «vaktmesterbeskjæring». Dette er enkelt forklart at man klipper en plante som har blitt større enn man ønsker, tilbake til den størrelsen og formen man synes den burde ha. Da har man som regel valgt feil plante.

– Hvis du gjør dette med en hekk, ender du etter noen år opp med en rekke med oppvaskkoster, sier Smaaland.

Løpet er imidlertid ikke kjørt likevel. De aller, aller fleste planter er mulig å redde hvis du bare rykker tilbake til snart. Gå ned på knærne og start med å bygge opp planten på nytt. Skjære de eldste greinene ved basis, altså at du kutter dem helt inntil stammen.

En annen misjon Smaaland har med den nye boken, er å bekjempe myten om at det bare er ettervinter/tidlig vår som er riktig tidspunkt for beskjæring av hagens vekster.

– De aller fleste busker og trær vil ha bedre av beskjæring om sommeren. Vent til etter blomstring for prydplanter, eller etter at du har høstet frukten for frukttrær og bærbusker.

Årsaken til at det har blitt sånn at beskjæring gjøres i mars-april, er mest trolig fordi gartnere har mye å gjøre om sommeren, og tilsvarende mindre å gjøre om vinteren.

Tålmodighet lønner seg

«Problemet» med å beskjære tidlig vår, er at planten umiddelbart vil reagere med å skyte massevis av nyskudd. Dette mener Smaaland at man oftere unngår ved beskjæring på ettersommeren.

Med andre ord lønner det seg å ha litt tålmodighet. Litt verktøy trenger du også.

– Det du trenger av redskaper er en grensag og en rosesaks. Det finnes utrolig mange hageredskaper, mange av dem er det bestefaren min ville kalt «rallemikk». Redskap du kan holde i hånda er fint, det som sitter i toppen av en lang stang er som regel veldig vanskelig å bruke.

Har du en hekk og dermed skal beskjære i metervis, koster en batteridrevet hekksaks omtrent det samme som 3-4 fysioterapi-timer, påpeker gartneren.

Når vi da ikke skal drive med beskjæring om våren – hva skal vi gjøre da?

– Med en gang det blir lyst og varmt ute, så stormer folk til hagesenteret og fyller opp bilen med busker og blomster. Jeg får kjeft hver gang jeg sier det, men jeg mener det: Ikke bli for vårkåte! Ikke dra på Plantasjen om våren, vent heller til juli-august, da får du kjøpt de samme plantene til halv pris.

Viktigste hageredskap: En stol

OK, så ikke handle planter heller. Gartnerens råd er dette:

Ta deg en tur ut i hagen og tenk litt over hva du egentlig vil ha ut av denne grønne flekken du har råderett over.

– Det beste planleggingsverktøyet er en stol. Sett deg ned og se på hagen. Trenger du egentlig all den plenen, eller går det an å bruke plassen til noe mer spennende? Litt mer planer, takk.

Tor Smaaland har tidligere skrevet boken «Late hager», og synes det er en dårlig idé å lage en hage som ikke passer til ambisjonene. Hvis folk lager seg en hage som passer til livet de lever, går det som regel bedre enn motsatt.

– Det finnes massevis av planter som steller seg selv. Stauder, for eksempel, kan i praksis være vedlikeholdsfrie. Etter at hagen er blitt voksen, skal den stelle seg selv. Men igjen, det kommer an på hva du velger. Jeg ser på planter som byggematerialer. Hvis du skal bygge en utedass på Dovre setter du ikke opp den av gipsplater.

Dyrk bær!

De siste årene har det blitt stadig mer trendy å dyrke spiselige vekster i alle tenkelige former. Hva vil gartneren anbefale?

– Dyrk bær! Busker er greie planter å ha med å gjøre, og bær vokser på busker. Solbær, rips og stikkelsbær er gamle klassikere i norske hager – og det er ikke uten grunn. Vil du prøve noe annet finnes frostherdige kiwi, mange sorter druer, bjørnebær og bringebær.

Mange har hagen som en pasjon og trives med det. Det er flott! Men hva hvis du reiser på ferie i fire uker hver sommer?

Svaret gir seg egentlig selv. Verken tomater, salat, chili eller skjøre urter klarer seg uten stell hele sommeren. De trenger jevnlig påfyll av vann, næring og en kjærlig hageeier for å yte sitt beste. For noen er dette perfekt, mens for andre blir det bare nok et hage-nederlag.

DENNE REPORTASJEN HAR TIDLIGERE STÅTT PÅ TRYKK I TARA HJEM NR 1 2020