Parkslirekne er planten du ikke vil ha i hagen

Park-slire-kne. Dette er planten som står på topp 100-listen over de verste invaderende artene i verden. Ikke la deg lure av det ganske dekorative utseendet!

tekst: BJØRNHILD FJELD - foto: TORE FJELD

Parkslirekne (Reynoutria japonica) står på listen over de 28 plantene som er forbudt å omsette og plante i Norge.

Verdens naturvernunion (IUCN) har ført den på listen over de 100 mest uønskede, invaderende artene i verden – i selskap med «sjarmører» som svartrotte, krepsepest og malariamygg.

Og det er med god grunn at nettopp denne planten står på «fy-listen». Parkslirekne har nemlig egenskaper som gjør at de kan invadere store områder og fortrenge andre planter.

Les også: Disse 28 plantene er forbudt å plante i Norge
Tidlig på sesongen har parkslirekne lysegrønne blader og rødlige stengler.
Stengler som ligner på bambus

Selve planten er som nevnt ganske dekorativ. Nå på høsten er den lett å legge merke til, med 2-3 meter høye, bambus-lignende stengler og hvite blomster. «Hva er dette for slags spennende busk, kanskje den kan bli fin i hagen min», tenker du kanskje, hvis du oppdager planten på tur i nabolaget.

Parkslirekne er lett å gjenkjenne om høsten med sine bambuslignende, hule stengler.

Men la det bli med tanken! Det «skumle» med parkslirekne er nemlig rotsystemet, med rotstengler som kan bli 5-10 cm tykke og 20 meter lange. Bare én liten rotbit kan gi opphav til en ny plante, så det sier seg selv at den er vanskelig å bli kvitt.

Som mange andre planter som i dag er uønsket i norsk natur, ble parkslirekne i sin tid innført som prydplante. Den vokser vilt i Øst-Asia, og kom til Norge på midten av 1800-tallet.

Blomstene til parkslirekne kommer heldigvis så sent at den sjelden rekker å få modne frø.

Den har store, hjerteformede blader og røde nyskudd tidlig på sesongen. Utover høsten vokser den seg 2-3 meter høy, og får hvite blomster fra august til oktober. Den er en staude som visner ned når frosten kommer, men de tørre stenglene står ofte igjen over vinteren. Til våren kommer det raskt nye skudd opp fra bakken.

Sprer seg med jord som flyttes

Parkslirekne sprer seg ikke med frø i særlig grad, da den blomstrer så sent at frøene ikke rekker å bli modne. Men den har likevel klart å bli utbredt langs hele norskekysten nord til Tromsø.

Hovedårsaken til spredning, er flytting av jord, samt kantslått og dumping av hageavfall.

Siden rotsystemet til parkslirekne er så kraftig og omfattende, må du grave flere meter ned i bakken for å være sikker på at planten ikke «står opp fra de døde». Jorda må deretter fraktes til et deponi, og dekkes med duk og et 3 meter tykt lag med stein.

Du kan jo selv tenke deg at dette er en av årsakene til at det er veldig dyrt å bygge veier i Norge, på steder der det vokser parkslirekne. Og det gjør at den verdifulle ressursen matjord blir ødelagt.

I juni ser nyskuddene til parkslirekne slik ut.
Hva kan du gjøre selv?

De som har mer greie på dette enn oss, sier at parklirekne i praksis er umulig å bli kvitt, hvis du først har fått planten inn i hagen. Så her er forebygging stikkordet.

• Vær ytterst forsiktig med å grave opp planter fra veikanten/naturen – hvis det vokser parkslirekne eller andre uønskede fremmedarter i området.
• Kjøp kun matjord fra sikre kilder, der du er garantert ugressfri jord.
• Har du allerede parkslirekne i hagen? Kontakt fagfolk som hjelpe deg med bekjempelsen.
• Kast aldri hageavfall i naturen.

Dette «prakteksemplaret» av en parkslirekne fant jeg på turveien ved Alnaelva i Oslo. Egentlig ganske dekorativ, men «skinnet bedrar».