Har du lyst til å ha det litt mindre travelt med hagearbeidet til neste vår? Løsningen er å gjøre unna en del av forberedelsene nå i høst.
tekst: BJØRNHILD FJELD - foto: TORE FJELD
Selv om hagesesongen nærmer seg slutten, kan det være mange fine dager nå på høsten som det er fint å holde på ute i hagen. Utnytt de dagene du har både arbeidslyst og arbeidsvær, så gir du hagen din en kickstart før neste sesong.
1. Høst inn og rydd i kjøkkenhagen
De fleste vekstene i kjøkkenhagen bør høstes før frosten, og gjerne en stund før for at avlingen ikke skal bli overmoden. Jeg pleier å høste det meste underveis i sesongen, men det vil alltid være igjen noe som jeg ønsker å lagre til bruk senere.
I denne guiden kan du lese mer detaljert om hvordan du tar vare avlingen fra kjøkkenhagen.
Etter innhøsting pleier jeg å ta vekk det meste av det som står igjen av stengler og blader i kjøkkenhagen. Noe legger jeg rett i komposten, mens for eksempel maisstengler og kålstokker kjører jeg gjerne en runde i kompostkverna før jeg bruker det enten til jorddekke eller strø i komposten.
Noen av vekstene kan stå igjen utover høsten. Det gjelder for eksempel grønnkål og rosenkål, samt jordskokk som ikke er høstet før frosten. I tillegg står flerårige vekster som gressløk, luftløk, løpstikke, pepperrot etc, på samme sted fra år til år.
2. Dekk bedene
Selv om høsten og vinteren er en hvileperiode i hagen, er det noen som jobber, nemlig meitemarker og andre kryp som bor i jorda. Disse hagebeboerne gjør en fenomenal jobb med å bearbeide jorda, slik at plantene får best mulige vekstvilkår.
Ved å legge på et organisk jorddekke, for eksempel løv, gressklipp eller oppmalte grønnsak-stengler og stauderester, sørger du for at småkrypene får noe å jobbe med – og jorda blir forbedret.
Har du mye ugress i bedene, kan det være smart å dekke med papp i tillegg til det «myke» materialet. Dette vil bremse litt av ugressveksten, i tillegg til at pappen tilfører karbon til jorda når den går i oppløsning. En fin måte å lagre karbon, med andre ord, og langt bedre enn at pappen blir brent.
Jeg har også tilgang til hestemøkk, så jeg pleier å dekke mange av bedene først med papp og deretter hestemøkk. Hestemøkk er ikke veldig sterkt/nitrogenrikt, og må komposteres før plantene kan nyttegjøre seg av næringen. Ved å la det ligge oppå jorda i tomme bed et halvt års tid, blir det god jordforbedring til neste sesong.
Et annet poeng med å dekke bedene, er at du forebygger at næringsstoffene blir vasket ut av jorda ved kraftige regnskyll. Jorddekket blir som en slags «buffer» som beskytter jorda.
OBS: Noen mener at man ikke skal dekke jorda, fordi dette kan bli skjulested for snegler. Min erfaring er at jorddekke ikke gjør at det blir flere brunsnegler – og sneglene finner uansett steder å gjemme seg. For å forebygge «snegleinvasjon», klipp/avliv alle brunsnegler/leopardsnegler du ser, se under steiner og andre steder etter egg.
3. Lag kompost
Mens noen er veldig ivrige etter å rydde vekk løv og annet «hageavfall» for å kjøre vekk, bruker jeg det heller som ingredienser i kompost.
Jeg komposterer hageavfall på flere ulike måter, for å kunne nyttegjøre meg mest mulig av ressursene:
• I varmkompostbinge, gjerne sammen med matavfall eller hestemøkk, slik at det blir så varmt at ugressfrø og eventuelle sykdomssporer dør. Da må temperaturen over 50 grader, helst over et par uker. Når du har mye hageavfall om høsten, kan du fint sette i gang en nye runde med varmkompostering nå, mens det er relativt lett å få den varm. Hos meg pleier komposten å stoppe opp om vinteren, da får den bare stå til våren.
• Fermenterer i søppelsekk eller tett beholder. Dette er en sneglesikker måte å kompostere hageavfall, der det også går raskt å omdanne til ferdig jord/kompost.
Les også: Hvordan unngå at hagekompost = sneglehotell
• Komposterer rett på bedene – som jorddekke.
• Kaldkompost. Det vil i praksis si en enkel, åpen binge der jeg legger grønt og brunt avfall sammen i en haug. Ulempen med denne metoden er at det gjerne tar et par år før det blir jord/ferdig kompost av materialet, og det blir utvilsomt et samlingssted for brunsnegler og andre du ikke ønsker å ha for mange av i hagen. Jeg passer derfor på å sjekke kaldkomposten for snegler med jevne mellomrom.
Hvis du starter våren med mye, ny kompost, blir det lettvint å fylle krukker og bed med næringsrik jord når dette skal gjøres.
Jeg pleier også å tømme alle bokashi-bøttene i jordfabrikk nå på høsten, sånn at jeg har god plass til å fermentere matavfallet gjennom vinteren.
Les også:
Bokashi – den enkleste måten å kompostere matavfall
Nyhet: Pappeskeskekompost
4. Luk ugress
Jeg skal innrømme at det ikke er verdens morsomste jobb, men ugressluking om høsten er en veldig effektiv måte å spare jobb om våren.
Tips: Klarer du å få varmkomposten godt i gang og varmere enn 50 grader, kan du putte ugress inkludert frø oppi der. Da reduserer du ugressproblemet ytterligere.
Les også: Luk ugress nå – slapp av til våren
5. Bestill eller høst frø
Jeg har egentlig et selvpålagt «frø-kjøpe-forbud» til jeg har brukt opp de jeg har – men det er enklere sagt enn gjort.
Uansett: Det er smart å ta en sjekk av hva du har av frø sånn at du er klar til neste sesong.
Det er også mulig å høste frø fra plantene du har i hagen – for eksempel sommerblomster og stauder som står med tørre frøstander nå.
Les også: Tid for å samle frø fra hagen
6. Forbered vintersåing
Har du prøvd å vinterså blomster eller grønnsaker? Dette kan være veldig smart for å spare tid og jobb, og for å få en tidligere avling.
Jeg pleier å vente en stund før jeg sår, sånn at jeg ikke risikerer at frøene spirer og at spirene går dukken på grunn av kulde. Men det jeg kan gjøre nå, er å gjøre klar jord og potter/brett sånn at det bare er å putte frøene i jorda når den tid kommer.
Les også: Spar tid og plass med vintersåing
7. Sett blomsterløk og hvitløk
Vil du ha blomstring tidlig neste vår, er blomsterløk den enkleste løsningen. Både tulipaner, påskeliljer, Allium, krokus, perleblomster, Scilla etc – kan settes i jorda rett før frosten kommer.
Les også: Vi planlegger våren med blomsterløk
Hvitløk bør også settes om høsten, for at de skal rekke å danne store løker med fedd neste år.
Les også: Sett hvitløk før frosten kommer
8. Tøm krukker, vask utstyr og potter
Det kan være fristende å bare la det stå – men tenk så deilig det er å starte opp hagen til våren, med rene potter og hageredskaper som henger på plassen sin!
9. Beskjær bringebærbusker
De fleste busker og trær skal beskjæres tidlig vår, men bringebærbuskene kan du godt beskjære på høsten etter innhøsting.
Les også: Beskjæring av bringebærbusker
10. Lag nye jordbærplanter
Har du kjøpt jordbærplanter én gang, trenger du ikke å gjøre det flere ganger. Jordbær lager nemlig sine egne avleggere som du kan plante der du vil. Nå om høsten kan du klippe av utløperne som har vokst ut fra «morplanten», og plante avleggerne i potter. Har du et egnet plantested klart, kan du bare plante dem rett ut, så er din nye jordbæråker i gang neste år.
Les også: Ta stiklinger av jordbærplanter
11. Handle på salg og plant nye planter
Hagesentre har ofte begrenset plass til vinterlagring, og kjører derfor «høst-salg» for å bli kvitt mye av varelageret. Det betyr at du kan gjøre kupp!
De fleste planter som står i potter når de selges, kan fint plantes om høsten, helt til det er frost i bakken. Eventuelt kan du legge dem på siden og vinterlagre under snøen (på et trygt sted).
Les også: Derfor er det lurt å plante om høsten
12. Sett inn tiltak mot gnagere
Får du ofte besøk av rådyr, elg, hjort, hare, mus eller vånd/jordrotter i hagen i vinterhalvåret? Dette kan være både irriterende og dyrt.
Skal du beskytte hagen mot store hjortedyr, må du sette opp et høyt gjerde, evt gjerde inn de plantene du ønsker å verne. Dette er ikke alltid mulig, så det nest beste er å beskytte stammen på frukttrær og andre «godbiter». Hvis noen kommer og gnager/skraper vekk barken på et tre helt rundt stammen, vil treet dessverre dø.
Et enkelt tiltak mot dette, er å ta et plastrør rundt stammen slik at gnagerne ikke kommer til. Det finnes også egne stammebeskyttere.
Får du besøk av vånd/jordrotter, kan de gnage i stykker røttene og drepe hele busken/treet. Hvis du er plaget av jordrotter, finnes det netting som du kan ta rundt røttene ved planting.
Det finnes ulike «skremme-metoder» som noen har god erfaring med, men det sikreste mot skadedyr er fysiske sperrer.
