Hvordan tar jeg vare på avlingen fra kjøkkenhagen?

Etter flere måneder med iherdig innsats, er det nå på tide å høste inn det meste av avlingen fra kjøkkenhagen. Men hvordan kan du ta vare på mest mulig av det du dyrker? Her er en liten guide.

tekst: BJØRNHILD FJELD - foto: TORE FJELD

Høsten er definitivt i anmarsj, og det betyr en gradvis nedtrapping av aktivitetene i hagen. Nå i september kan det komme frostnetter når som helst, og det betyr at mange av grønnsakene i hagen må høstes for å ikke bli ødelagt.

Men, det er alltid litt vanskelig å vite akkurat når det er riktig tidspunkt å høste. Og hva skal jeg gjøre for å ta vare på avlingen så lenge som mulig?

Tomater

Røde tomater er ferskvare, og må høstes fortløpende etterhvert som de blir modne. Det er mange ting du kan lage av tomater, alt fra pizzasaus til ovnstørkede tomater – vi har samlet 10 tips her.

Men du har kanskje mange grønne tomater som henger igjen på plantene? Med lavere nattetemperaturer og kortere daglengde, er det lite sannsynlig at frilandstomater rekker å bli modne hvis de fortsetter å være utendørs. Hvis det regner og er kaldt, vil de heller råtne enn modne, og det er ikke noe stas.

Ikke fortvil om mange av tomatene dine fortsatt er grønne. De modner når du tar dem inn i varmen.

Jeg anbefaler derfor å ta de grønne tomatene inn i huset til ettermodning, i stedet for å håpe på et vær-mirakel utendørs. Jeg pleier å høste inn alle de grønne tomatene tidlig i september, og legge utover et brett for ettermodning. Hvis du i tillegg legger et modent eple ved siden av dem, vil det gå ganske fort før de begynner å bli modne.

Tomatene vi kjøper i butikken er ofte høstet som grønne, og ettermodnet «på veien». Smaken blir naturligvis best på solmodne tomater, men det toget er gått for i år for de som ikke har rukket å rødme ennå. Ved å ettermodne grønne tomater inne, kan vi «høste» røde tomater i mange uker etter at sesongen egentlig er over.

OBS: Pass på at tomatene ikke har skader eller mugg/råte, dette kan smitte over på de andre. Tomater med mugg kastes.

Har du tomater i drivhus kan du vurdere å la dem henge en stund til, men er det kaldt og fuktig ville jeg ha tatt dem inn uansett.

Les også: Nå kan du ta inn de grønne tomatene
Chili og paprika

Selv med tidlig såing, rekker sjelden alle paprika- og chilifrukter å bli modne innen høsten setter inn. Plantene liker seg dårlig hvis det er kaldere enn 15 grader, så hvis de fortsetter å stå ute, kan hele avlingen gå tapt.

På denne tiden av året, har chili- og paprikaplanter det best inne i romtemperatur.

Det fungerer dessverre ikke så bra å høste fruktene for å ettermodne, paprika og chili bør modnes mens de henger på plantene.

På mine 3 paprikaplanter hadde kun 1 frukt rukket å bli moden, så for noen dager siden flyttet jeg plantene inn i stua, foran et stort vindu. Og det fikk fart på modningen, jeg har høstet flere frukter allerede.

Både paprika og chili kan forresten spises selv om de er grønne, det er også et alternativ.

Les også: Flytt paprika og chiliplanter inn
Agurk

Grønne agurker er egentlig kart, moden agurk er gul og smaker lite godt. Du kan pakke inn agurkene i plastfolie og legge i kjøleskapet, de holder et par uker. Har du veldig mye, kan du sylte dem og lagre på glass. Eller du kan lage agurkmiks.

Slangeagurk kan syltes i skiver, så har du nydelig tilbehør til vinterens fiskemiddager.
Salat

Salat og andre bladgrønnsaker er ferskvare som helst bør høstes og spises fortløpende. De tåler imidlertid fint å stå ute i ganske lave temperaturer, så det er ikke noe stress med å høste inn alt på en gang.

Det viktigste er å høste før salaten går i blomst.

Har du fine salathoder du vil ta vare på, kan ta dem inn og vaske godt, før du tar dem i en salatslynge. Deretter kan de lagres i en zip-lock-pose/plastpose i kjøleskapet i inntil to uker.

Salat kan dessverre ikke fryses. Ruccula kan du lage pesto av, som du evt kan fryse. Spinat kan forvelles og fryses.

Blomkål og brokkoli

På både blomkål og brokkoli er det blomsterknoppene vi spiser, så det er viktig å høste dem før de går i blomst. Det beste tidspunktet å høste på, er når blomsterknoppene akkurat har begynt å dele seg, men før de gule blomstene viser seg. Når på sesongen dette er, kommer an på når du sådde/plantet – de må uansett høstes før frost.

Blomkål har kort holdbarhet som fersk, og bør enten spises eller fryses.

Både blomkål og brokkoli kan lagres i kjøleskapet en uke eller to. Vil du lagre dem til senere, er de enklest å ta vare på ved forvelling og frysing. Forvelling vil si at du gir grønnsakene et raskt oppkok (2-3 minutter), deretter rask avkjøling i iskaldt vann.

Tips: Det blir ofte larver i blomkål og brokkoli, men de kan brukes likevel. Legg hodene en stund i saltvann, så kravler larvene ut. Og vask godt, dersom du er redd for «ekstra proteiner» – men det er ikke farlig om du spiser en larve.

Hodekål

Både grønn og rød hodekål har lang holdbarhetstid ved riktig lagring – 0-4 grader. Har du et kjølerom så kan du lagre hodekål der, men det blir fort trangt i kjøleskapet. Har du jordkjeller, kan kålen lagres der.

Hodekål tåler fint å stå ute til oktober, de tåler litt frost, så vent så lenge som mulig med å høste. Det du ikke bruker til fårikål og andre retter, kan du enten forvelle og fryse, eller fermentere.

Grønnkål smaker best etter en frostnatt, så det er ikke noe stress med å så dem tidlig.
Rosenkål og grønnkål

Dette er typisk «vintermat», du trenger ikke å høste verken rosenkål eller grønnkål selv om det er meldt frost. Du kan bare la dem stå ute i hagen og høste etterhvert. Men, se opp for rådyr, de elsker grønnkål. Du kan også høste grønnkålblader og legge i poser i fryseren, som du knuser og bruker i gryteretter. Rosenkål kan også fryses, men da forvelles først.

Les også: Vi høster rosenkål og grønnkål på julaften
Rotgrønnsaker

Sommergulrøtter tåler ikke så godt lagring, så de før forvelles og fryses. Andre rotgrønnsaker som vintergulrøtter, pastinakk, beter og kålrot, kan du lagre i en kasse med våt mose, på et frostfritt men kaldt sted. Jeg pleier å ha dem i kjelleren der det er 10-15 grader. Ved å legge dem i mose, tørker de ikke ut.

Rødbeter er også nydelig å sylte, og alle slags rotgrønnsaker kan fermenteres, eller forvelles og fryses.

Les også: Slik dyrker du store rødbeter i kjøkkenhagen
Hvis rødbeter lagres i fuktig torvmose (eller annen mose) kan de holde seg i et år eller mer.
Løk og hvitløk

Både løk og hvitløk har lang holdbarhetstid i romtemperatur så fremt de har fått tørket først. De må ikke lagres i kjøleskap, da vil de spire. Både løk og hvitløk høstes når bladverket legger seg ned, i juli-august.

Les også: En pose setteløk = nok løk til flere måneder
Løk kan henges til tørk ute under takskjegget og deretter lagres i romtemperatur.
Purreløk

Purre tåler frost, kan stå på voksestedet helt til den første frosten. De kan gjerne stå lenger også, men da blir de jo vanskelige å høste. Jeg pleier derfor å ta opp alle purreløkene sent på høsten, og lagre i en isoporkasse med lokk som står utendørs.

Les også: Slik dyrker du purre fra frø
Ett år hadde vi så mye purreløk at det holdt nesten hele vinteren.
Poteter

Har du potetkjeller kan du ta opp alle potetene nå i september. Har du ikke potetkjeller, har potetene det bedre i jorda. Jeg pleier å høste fortløpende til hver middag, det som evt ikke brukes lagrer jeg i en plastpose nederst i kjøleskapet.

Kokte poteter kan fryses for eksempel i terninger, som potetstappe eller som ingrediens i lapskaus eller andre middagsrester. Eller så kan du potetlefser.

Les også: Vi slår et slag for poteten
Jordskokk

Denne potetens forløper høster vi i oktober og lager suppe eller jordskokkpuré av, og det som ikke blir spist får stå i jorda til neste vår. Med en gang telen går, kan du høste jordskokk. De du ikke høster, vil spire og bli til nye jordskokk-planter.

Les også: Jordskokk – lett å dyrke, godt å spise
Jordskokk har en litt «unik» form, men smaker veldig godt.
Squash og gresskar

Dette er noe mange synes er vanskelig å klare å bruke opp. Hvor mange retter med squash vet du om, liksom? Og så blir det gjerne voldsom avling på kort tid.

Store, modne gresskar og squash kan lagres i månedsvis i romtemperatur. Men de som er små eller har skade på skallet, bør brukes med en gang. Det finnes overraskende mange retter du kan lage med squash – Google er din venn.

Innmaten av gresskar kan fryses, og er en fin råvare til mange retter. Her har vi samlet noen oppskrifter.

Skallet kan bli en skummel halloween-lykt, innmaten kan bli til mye godt.
Bønner og erter

Sukkererter og brekkbønner kan du forvelle og fryse. Andre bønner og erter kan du tørke innendørs og lagre i en boks/glass til du trenger dem. Tørre bønner kan lagres i årevis. De kan også sås på nytt til neste år.

Urter

For å ta vare på urtene, må de høstes før de begynner å visne. Tørk dem for å bruke til te eller krydder, lag urtesalt eller legg i bokser i fryseren.

Salvie er en lege- og krydderplante som også har en fin blomstring.
Bær

Modne bær er ferskvare, som du enten må spise, fryse ned eller lage noe av. Saft og syltetøy du lager selv er både billigere, sunnere og smaker bedre enn det du kjøper på butikken.

Bruk de gode norske eplene til å lage en kjempegod eplekake.
Frukt

Med unntak av vinterepler, gjelder det for frukt det samme som for bær: De må spises, fryses ned eller lages noe av.

Les også: 10 tips til hva du kan lage av epler