Av flere årsaker er det smart å praktisere vekstskifte, eller vekselbruk, i kjøkkenhagen. Dette betyr at du ikke dyrker de samme vekstene på samme sted, flere år på rad. Da unngår du lettere at jorda utarmes eller at sykdom ødelegger avlingen.
tekst: BJØRNHILD FJELD - foto: TORE FJELD
Har du opplevd at det blir bra avling i kjøkkenhagen et år eller to, men så blir avlingen mindre og mindre? Dette kan du unngå ved å dyrke med vekstskifte, som er spesielt viktig for deg som dyrker økologisk.
4-delt vekstskifte
Det vanligste er å ha et fire-delt vekstskifte. Det vil si at noen vekster roteres i en syklus slik at det tar fire år før de er tilbake på samme voksested. Noen bruker også et seks-delt vekstskifte.
Årsaken til at du skal bruke vekstskifte er blant annet for å unngå at jorda utarmes, da ulike planter henter ulike næringsstoffer ut av jorda. Uten vekstskifte kan også soppsporer og bakterier som tiltrekkes av én spesiell grønnsak, «feste seg» i jorden og er vanskelig å bli kvitt.
Det er ikke like viktig med vekstskifte for alle typer grønnsaker. Noen er lite utsatt for sykdom, og hvis du gjødsler opp jorda foran hver sesong, vil du få god avling likevel. For eksempel tomater liker faktisk å vokse i samme jord som det har vært tomater før.
Flerårige grønnsaker og urter kan også holdes utenom vekstskiftet – de kan få lov til å stå i fred når de først er plantet.
Vekstskifte er spesielt viktig i økologisk dyrking, da man ikke skal bruke plantevernmidler for å bekjempe sykdommer og skadedyr. Men de som dyrker konvensjonelt, bruker også vekstskifte.
Les også: Kjøkkenhage for dummies – dette er lettest å dyrke
Har du mulighet til det, er det smart å dele kjøkkenhagen inn i fire dyrkingsarealer. Tegn opp en plan for hva du skal plante hvor, så glemmer du ikke fra år til år.
År 1: Erter og bønner
Alle belgvekster samler nitrogen fra lufta, og lagrer dette i jorda, til glede for nestemann ut vekstskiftet.
År 2: Kål, purre, selleri
Alle kålvekster er næringskrevende planter. I samme kvarter kan du også dyrke purre og selleri.
År 3: Løk, gulrot og salat
Løk og gulrot kan med fordel dyrkes sammen. Rødbeter, løkvekster, salat, fennikel, mangold og spinat passer også i dette kvarteret.
År 4: Poteter, mais, gresskar
Det er en fordel å få bearbeidet jorda, og den jobben gjør potetene. Mais og gresskar kan også brukes til dette formålet, men da må du gjødsle ekstra.
Tips: Dersom kjøkkenhagen din er for liten til at det er praktisk mulig å dyrke alle fire hovedgruppene samtidig – kan du dyrke forskjellige grønnsaker fra år til år. For eksempel sukkererter år 1, grønnkål år 2, gulrot år 3, poteter år 4.
Har du for mye kål?
Det som er ganske typisk for nybegynner i kjøkkenhagen, er at man ender opp med å ha veldig mye kål, i nesten alle bed. Frøene er jo så små, og det er jo for galt å kaste plantene når de først er kommet så godt i gang.
«Problemet» er at kål krever veldig mye næring. Tenk deg selv – et bittelite frø skal bli til et kålhode på flere kilo, bare på noen få uker. Selv om du gjødsler godt, vil kålplantene også hente næring ut av jorda. Hvis du da dyrker bare kål, år etter år, vil jorda bli utarmet og avlingen bli dårlig.
Kål er også utsatt for å få klumprot, som forårsakes av slimsoppen Plasmodiophora brassicae. Dette vil du se ved at kålplantene får svulstaktige utvekster på røttene. Vekstskifte er viktig for å holde denne soppen unna.
