Disse prydbuskene har spiselige bær

I de fleste hager er plassen begrenset, og det kan være praktisk med busker som både er pene å se på, men som også har spiselige frukter eller bær. Her får du tips om 4 hageplanter som også har spiselige bær.

tekst: BJØRNHILD FJELD - foto: TORE FJELD

Rips og solbær kjenner de fleste til, men visste du at for eksempel hekkplanten søtmispel har spiselige bær? Tindved og eldkvede er andre planter som blir til dekorative busker i hagen – og som får en avling som kan spises – det samme gjelder svartsurbær og søtmispel.

Tips: Husk også at selv om du ikke spiser bærene selv, vil fuglene du har besøk av i hagen, sette stor pris på at du lar det være igjen litt til dem. 

Svartsurbær er en av våre mest brukte prydbusker som er veldig godt egnet som frittvoksende hekk. Bærene kan spises.
Svartsurbær – Aronia melanocarpa (H6)

Aronia kommer opprinnelig fra Nord-Amerika, og er her i Europa best kjent som prydbusk. I tillegg til at bladverket er mørkegrønt og frodig, får plantene hvite blomster i mai-juni.

Senere på sommeren kommer de sorte bærene, som er proppfulle av antioksidanter og kan brukes i juice, vin, saft, syltetøy eller som naturlig fargestoff. 

Busken har også flotte høstfarger, og er flott å bruke i frittvoksende hekker eller som solitære (enkeltstående) planter. Navnsorten ‘Moskva’ er mest hardfør (H6), den blir 2-2,5 meter høy og like bred. ‘Hugin’ klarer seg inntil H5, og blir 1X1 meter i størrelse.

Les også: Aronia – hardfør og perfekt til leplanting
Søtmispel-bærene blir mye brukt av urbefolkningen i Canada.
Bærsøtmispel – Amelanchier alnifolia (H8)

Det finnes ulike typer søtmispel som brukes for eksempel som hekk, og alle har spiselige (dvs ikke giftige) frukter. Bærsøtmispel kalles også matsøtmispel og heggsøtmispel, og blir 2-2,5 meter høye busker med opprett vekst.

I Norge er det ikke så vanlig å spise søtmispel, men blant indianerne i Canada var søtmispelfrukter (saskatoon-bær) en viktig del av kostholdet. Bærene kan spises friske, eller tørkes til vinterbruk, og de brukes som smakstilsetning i gryter, supper og puddinger, eller de blir stekt i paier. 

OBS: Søtmispel er omtalt i fremmedartslisten som en vekst med stort spredningspotensial, fordi fugler sprer frøene. Grøntanleggsbransjen søke om å få lov til å bruke søtmispel i offentlige hageanlegg. Det er ingen begrensninger for privatpersoner, og søtmispel selges i hagesentre. Variantene Amelanchier spicata ‘Moelv’ E og Amelanchier alnifolia ‘Alvdal’ E er spesielt godt egnet i sone H7-8.

Les også: Disse 28 plantene er forbudt å selge i Norge
Tindved kan du finne viltvoksende langs kysten, eller du kan plante den i hagen for å få bærene.
Tindved – Hippophae rhamnoides (H5)

Tindved finnes viltvoksende langs kysten fra Trøndelag til Troms, og blir også kalt Nordens pasjonsfrukt. I Sverige og Danmark kalles tindved for havtorn, ikke så rart for en tornete planter som vokser i strandjord.

Skal du plante den i hagen, finnes det flere kultiverte sorter. De dekorative sølvfargede bladene er grunn god nok til å skaffe seg en, men skal du ha gleden av å høste de C-vitaminrike bærene må du ha en hann- og en hunnplante. Fullvokst blir tindved cirka 3 meter høy og nesten like bred.

Eldkvede har flotte blomster om våren, og eple-lignende frukter om høsten.
Eldkvede – Chaenomeles japonica (H5)

Ønsker du deg en liten busk med litt «wow-effekt» tidlig på sesongen, plant eldkvede, som også kalles ildkvede. Den blir ikke mer enn inntil en meter høy, men hele planten dekkes av røde «epleblomster» i mai-juni.

I september kommer de eple-lignende kvedefruktene, som kan brukes til gele eller likør.

Kvedeplanten kommer opprinnelig fra Japan, derav navnet på latin. Skal du få noe særlig av blomster og kvedefrukt, må eldkveden plantes på et solrikt sted, gjerne inntil en bergvegg.