Alle planter trenger næring – noen mer enn andre. Men gjødsel trenger ikke å være noe du kjøper på hagesenteret – du kan lage det selv eller finne det gratis i nærmiljøet.
tekst: BJØRNHILD FJELD - foto: TORE FJELD
Gjødsling av planter er et tema mange hageeiere synes er vanskelig, spesielt i starten av «hagekarrieren». For hvor mye gjødsel er «akkurat passe», og hva slags produkter er best for plantene?
Les også: Lær hvordan du gjødsler riktig
Går du inn i et hagesenteret kan du finne et helt arsenal av ulike gjødselprodukter i poser, bokser og kanner. Skal du kjøpe spesialgjødsel til alle de ulike plantene du har, blir lommeboka fort tom.
Den gode nyheten er at du kan lage din egen gjødsel til plantene – helt gratis. Her er 10 tips til hva du kan gjødsle plantene dine med:
1. Matavfallet ditt
I stedet for å levere inn matavfallet til kommunen, kan du lage næringsrik kompost av det. Den ferdige komposten kan du bruke til å gjødsle plantene dine med.
Det er i hovedsak to metoder som er egnet til å kompostere matavfall: Varmkompost og bokashi.
Les mer om disse metodene her:
Kom i gang med varmkompost
Bokashi – den enkleste måten å kompostere matavfallet
Med begge metodene får du et næringsrikt materiale som er egnet til jordforbedring. Dette vil si at selve jorda blir mer næringsrik noe plantene klarer å nyttegjøre seg av. Det er ikke gjødsling i tradisjonell forstand der du tilfører næring direkte på plantene.
Næringsinnholdet i komposten vil naturligvis variere etter hva du putter oppi. Det er også noe matavfall som ikke trenger å komposteres først, for eksempel kan bananskall graves ned i jorda når du planter og eggeskall knuses og brukes som tomatgjødsel.
Ferdig kompostert matavfall kan du enten bruke som jorddekke rundt planter og på bed – eller du kan blande det sammen med eksistende jord når du klargjør bed eller krukker før sesongen.
Bokashi kan du enten blande med jord i en jordfabrikk, eller du kan grave ned i bedene og dekke med jord. Du får også bokashivæske som du kan tappe av og bruke direkte som gjødsel.
OBS: Kompostering med bokashi blir ikke helt gratis, siden du må kjøpe strø.
2. Kaffegrut
Er du som meg og drikker noen gode kopper kaffe i løpet av en dag? Kaffegruten kan blandes direkte i jorda som gjødsel. Kaffegrut inneholder nemlig både nitrogen, fosfor og kalium, og er i tillegg elsket av meitemarken. Med kaffegrut i jorda vil du dermed få hjelp av meitemarken til jordforbedring, i tillegg til næringen som planterøttene klarer å ta til seg direkte.
Et lite obs: Kaffegrut vil forsure jorda, så ikke overdriv bruken på grønnsakplantene. Spre heller gruten utover i hagen, som på bærbuskene, under rhododendron etc.
3. Hestemøkk eller annen dyre-bæsj
Jeg er så heldig at jeg har en stall i nærheten der jeg kan hente gratis hestemøkk. Dette er ypperlig å gjødsle med i hagen. Jeg pleier for eksempel å legge hestemøkk på bedene i kjøkkenhagen på høsten, slik at de er klare til neste år. Det er nemlig en fordel at hestemøkka ligger en stund slik at den blir litt omdannet før du planter i den.
Du kan også legge hestemøkk i bunnen av krukker, så vil det gradvis frigjøre næringsstoffer.
Det er også supert å bruke hestemøkk i varmkomposten, innimellom lagene av grønt og brunt avfall.
Hestemøkk er ikke veldig næringsrikt, slik at det må litt mengder til for å gi gjødseleffekt.
Har du høner, kaniner eller andre dyr kan naturligvis også dette brukes som gjødsel. Du kan enten bruke det til å lage gjødselvann, eller kompostere det først.
4. Gressklipp
Har du plenklipper med oppsamleren er det veldig smart å ta vare på dette for å bruke som jorddekke i bedene. Gress inneholder mye nitrogen, og i tillegg vil et jorddekke hindre uttørking og ugress.
Du kan også bruke ugress og annet grønt du luker vekk, som jorddekke. Fjern jorda fra røttene slik at de ikke slår rot, og ugress med frø bør varmkomposteres.
5. Brenneslevann
Brennesle er et veldig nitrogenrikt ugress, og det kan du utnytte til å lage næringsrikt gjødselvann av. Det er veldig enkelt: Fyll for eksempel en murerbøtte med brennesle, fyll på vann og legg på lokk. Så kan det stå i 2 uker før du begynner å bruke av det. Bland cirka 1 til 10 når du bruker det.
Som med alt gjødselvann må du bruke det ofte for at det skal ha effekt. Brenneslevann er spesielt egnet til kålvekster og andre nitrogenkrevende vekster.
Tips: Det må ikke være bare brennesle, du kan godt fylle gjødselbøtta med annet ugress du luker, dette vil også gi næring til plantene.
6. Urin
Det sitter langt inne for mange å bruke tiss til å gjødsle plantene, men urin er overhodet ikke verken uhygienisk eller farlig. Urin er en komplett gjødsel som kan sammenlignes med kunstgjødsel i næringssammensetning. Og den er steril (unntatt i noen tilfeller med urinveisinfeksjon).
Du bør blande ut «gullvannet» 1/10 bør du bruker det. Urin er egnet til alle næringskrevende vekster, og er i likhet med kunstgjødsel egnet til «nødhjelp» hvis du ser at for eksempel tomatplanter har fått gule blader og trenger næring raskt.
7. Tang
Bor du ved sjøen kan du hente gratis gjødsel i fjæra. Tang er ikke super-næringsrikt, men inneholder mikronæringsstoffer som plantene trenger, og forskning viser at tang kan ha en god effekt for å forebygge soppsykdommer.
Har du asparges, kan du legge tang der de vokser, de er strandplanter i naturen. Ellers er tang fint å bruke som jorddekke, eller du kan klippe den i biter og blande inn i jorda som jordforbedring.
8. Aske
Fyrer du med ved, blir det litt aske. Den er rik på kalk og kalium, og kan for eksempel spres utover plenen som gjødsel. Kan også brukes på blomster, men ikke surjordsplanter som rhododendron og hortensia.
9. Barnåler
Har du et gran- eller furutre i hagen? Eller kanskje naboen har, og du irriterer deg over alle barnålene. Samle heller sammen nålene og legg dem under rhododendron og andre planter som liker sur jord – da trenger du ikke å kjøpe egen rhododendrongjødsel.
Dette er også en bra måte å sikre sur jord uten å bruke ugjødslet torv, som er det vi vanligvis bruker når vi planter rhododendron.
10. Løv
Hører du til dem som samler løvet i sekker og kjører vekk? Det kan du bare slutte med – det er å gi bort verdifull næring. Løv inneholder karbon, som spesielt flerårige planter trenger. Så du kan samle opp løvet og rake det under busker og trær. Det er også fint å bruke som vinterdekke over hvitløk eller tulipanløker.
Et annet tips til hva du kan bruke løv til, er å lage en løvkompost. Samle løvet i en svart søppelsekk som du lar stå åpen – etter et par år har du perfekt såjord og slipper å kjøpe.
