Har du lyst til å prøve deg på permakultur? Permakultur kan beskrives som jakten på det som på engelsk kaller «permanent agriculture» – et evigvarende landbruk der du bruker bruker mest mulig lokale ressurser i hagen.
Den franske sivilingeniøren Céline Faudot flyttet til Trøndelag på grunn av jobb og kjærlighet til norsk natur. Nå lærer hun andre hvordan de kan dyrke spiselige vekster året rundt i trøndersk klima gjennom nettkurs og foredrag om permakultur. Du kan lese mer om Céline på nettsiden Permakult.no eller ved å følge henne på Instagram og Facebook.
Da Céline og samboeren flyttet fra Frankrike til Trondheim, var de ikke helt fornøyde med utvalget av grønnsaker i matbutikkene. De begynte derfor å dyrke sin egen mat i hagen utenfor leiligheten.
Siden den gang har paret fått tre sønner, og har flyttet til landlige Stadsbygd på den andre siden av Trondheimsfjorden. Her har kjøkkenhagen vokst år for år.
– Da kjøkkenhagen fylte fem år utfordret jeg meg selv til å være selvforsynt med grønnsaker fra august til desember. Det klarte vi ganske lett, selv om vi spiser store mengder av grønnsaker hver dag, og ikke bare potet og kål. Det gir en mestringsfølelse å vite at man klarer å mate sin familie, uansett hva som skjer andre steder i verden, sier Céline.
Les også: Selvforsyning – svaret ligger i kjøkkenhagen
Enklere å lykkes i Norge
Fra oppveksten i Frankrike er hun vant med et helt annet klima, men hun synes faktisk det er enklere å lykkes her i Norge.
– Jeg har lært å dyrke i de forholdene jeg har her i Trøndelag, og blir stadig overrasket over hvor godt det vokser. Og så er det mye enklere med vanning, sier hun.
Hver sommerferie i hele barndommen, dro Céline på besøk til besteforeldrene, som har vært selvforsynte med grønnsaker og frukt i over 50 år. Men dette var ikke en lettstelt kjøkkenhage.
– Det jeg husker mest av det var de timene vi brukte hver eneste dag på å vanne, og min morfar som ofte klaget. Det var alt for mye arbeid, ofte skadedyrangrep, uventet nattefrost og lange tørkeperioder, forteller Céline.
En slik hage ønsket hun ikke å ha selv, og hun begynte å undersøke om det fantes alternativer.
Les også: Kjøkkenhage for dummies – dette er lettest å dyrke
Oppdaget permakultur
Dermed kom hun over ideen om permakultur og regenerativ dyrking. Permakultur er en bevegelse med opphav i Østerrike og Australia. Bevegelsen jobber for å fremme mer bærekraftige og langsiktige menneskelige bosetninger.
På 1960-tallet utviklet østerrikeren Sep Holzer noe han kalte «Holzer permakultur». Australierne Bill Mollison og David Holmgren startet på 1970-tallet mer vitenskapelig utvikling av permakultur og regnes derfor ofte som det vitenskapelige opphavet til permakultur.
– Permakultur handler om å lage en hage der du jobber i samarbeid med naturen. Permakultur er ikke en dyrkemetode. Det er en måte å se på hvordan man står i relasjon med alt rundt oss for å så skape et miljø som skal svare på behovene våre på den mest bærekraftig måte, inspirert av naturen, forklarer Céline.
Inspirert av skogen
I sin egen permakulturhage har Céline for eksempel flerårige grønnsaker som asparges, pipeløk, jordskokk, flerårig kål og ruccola. Grønnkål og pastinakk får lov til å overvintre, hagemelde og andre bladgrønnsaker får så seg selv.
I en permakulturhage er det nemlig et poeng å forstyrre jorden minst mulig, det er ikke vekstskifte og oppgraving av bedene før hver sesong.
– Inspirasjonskilden til en permakulturhage er skogen. Min erfaring er at en permakulturhage etter noen år kan gi veldig mye avling uten at det krever så mye innsats, sier hun.
Bruker lokale ressurser
Permakultur kan beskrives som jakten på det som på engelsk kaller «permanent agriculture» – et evigvarende landbruk.
– Dersom alle skulle leve, spise og forbruke som nordmenn, ville vi ha behøvd 3,4 jordkloder. Så hvordan kan vi leve med bare en jordklode? Dette er problemstillingen permakultur forsøker å løse, forklarer Céline.
Noen av oppgavene i en permakulturhage er:
• Å tilbakestille jorda til sin opprinnelige fruktbarhet og mikroliv.
• Å lage minst mulig avfall, eller bruke avfallet som en ressurs.
• Å skape et godt mikroklima.
• Å lagre vann og energi.
I praksis vil dette si at du bruker mest mulig lokale ressurser i hagen, og i livet forøvrig. I stedet for å gjødsle med langreist kunstgjødsel, får du for eksempel hønsegjødsel fra en nabo. Du kjører ikke bort hageavfallet – men lager ny jord av det. Du utnytter solvarmen og beliggenheten til å lage en lunere hage med bedre mikroklima. Og du produserer din egen mat som du deler med venner – og du deler med dem – i stedet for å kjøre til butikken for å kjøpe mat dyrket i en annen del av verden.
Samspill med fugler og insekter
Samplanting er en viktig del av permakultur. Det vil si at du ikke planter en hel åker med bare gulrøtter, men mange ulike planter sammen. Og ikke bare spiselige vekster.
– Ved å plante busker rundt hagen, vil fugler tiltrekkes, slik at du får hjelp til å bli kvitt skadeinsekter. Innimellom grønnsakene har jeg blomster, som tiltrekker seg insekter som hjelper med pollineringen, sier Céline.
Buskene gir også løv som hun kan bruke som jorddekke, de skjermer for vind, og er skjulesteder for fugler og dyr året rundt.
Dyrker gravefritt
Céline har valgt å ha sin kjøkkenhage gravefri, hvilket vil si at hun ikke bruker jordfreser eller spade for å anlegge nye bed.
– Jeg har brukt papp og kompost for å dekke jorda. På den måten trenger jeg ikke å jobbe hardt med å løsne jorda, men kan la meitemark og andre småkryp gjøre jobben.
Dette gjør at hun forstyrrer jordstrukturen minst mulig – og sørger for å bevare mikro- og makrolivet i jorda.
Les også: Gravefri dyrking – mindre jobb, mer avling
I tillegg sørger meitemark og andre som bor i jorda for naturlig gjødsling. Det blir som regel også mindre ugress fordi frøene som ligger i jorda ikke kommer til overflaten og spirer. Rotugress er en utfordring også i Célines hage, men hun erfarer at det er lettere å bekjempe det ved å fjerne manuelt enn ved å bruke jordfres
«Ulempen» med gravefri dyrking er at du trenger store mengder kompost og organisk materiale. Og så trenger du tålmodighet. Det tar gjerne noen år før hagen når sitt fulle potensial.
– Det sies at det tar 5 år for at en hage når sitt fulle potensial. Det har jeg også konstatert i Permakult sin hage som fylte 5 år i 2021. Den fikk veldig lite stell, men leverte likevel masse mat, forteller Céline.
Les også: Fordeler og ulemper på med jorddekke på bed
Lag en matskog
En av dyrkingsmetodene i permakultur er å lage en matskog, også kalt skoghage. Dette er enkelt forklart en skog der du dyrker mat, hovedsakelig med flerårige planter.
Du kan for eksempel plante et frukttre, som du bruker som hovedplante i et laug (eller guild på engelsk). Det er frukttrærne som gir matskogens hovedavling.
Mellom frukttrærne kan du plante busker – for eksempel bærbusker som rips og solbær. Du kan også plante nitrogenfikserende busker som tindved, som også fungerer som vindskjerm, og tiltrekker seg insekter.
Som bunnvegetasjon kan du plante jordbær der det er mest lys, og skyggetålende planter som ramsløk og Hosta i skyggepartiene. Duftende urter som salvie, gress og kryptimian hjelper til med å holde kontroll over skadeinsekter.
Du bør også ha noen stauder som blomstrer samtidig med frukttreet, for å hjelpe med pollineringen. Og så bør det være minst en Allium (løk) – for eksempel pipeløk eller gressløk. Disse har gunstig effekt med tanke på insekter og soppsykdommer.
Poenget er at du tenker tredimensjonalt og utnytter høyden. Da kan plantene også stå tettere enn hvis du kun tenker todimensjonalt.
I starten, inntil frukttrær og bærbusker har nådd sin fulle størrelse, kan du plante ettårige grønnsaker innimellom de flerårige for å utnytte plassen.
