Nei, du trenger ikke dyr spesialjord

Trenger du spesialjord til tomater, chili, roser eller hortensia? Det enkle svaret er NEI.

tekst: BJØRNHILD FJELD - foto: TORE FJELD

Hagefolk er opptatt av jord, og det har hagesenterbransjen også oppdaget. Derfor er det de siste årene utviklet en hel rekke spesialjord-produkter, «skreddersydd» ulike vekster. Det er for eksempel «urte- og grønnsaksjord», «tomat- og chilijord», «rosejord» og «hortensiajord».

Plantene fikser jobben selv

Salgsargumentet for at du skal velge de dyre spesialjord-produktene, er at plantene skal «få akkurat de næringsstoffene de trenger». Det er jo et legitimt argument, men nå er det sånn at planter klarer å hente ut de næringsstoffene de trenger fra hvilken som helst jord.

Noen planter er surjordsplanter, og trives BEST i jord med lav pH, men verken rhododendron eller hortensia dør hvis de blir plantet i vanlig hagejord. De fleste har sur nok jord i hagen fra før, med mindre det er spesielt kalkrik jord.

Roser trives best i jord med innhold av leire (og dermed kalium), men det er det også i de fleste hager, så du trenger ikke å kjøpe «leire i sekk».

Det hagebransjen også unnlater å fortelle, er at sekkejord uansett ikke inneholder næring til mer enn de første 2-4 ukene* – deretter må du gjødsle/tilføre næring.

(*Noen typer sekkejord kan være tilsatt langtidsvirkende gjødsel i form av kunstgjødsel. Men det er rimeligere å tilføre dette selv etter at du har kjøpt jorda.)

Det er heller ikke selve jorda som gir næring, jord er kun et vekstmedium. Det er det du tilfører av gjødsel eller kompost som inneholder næringsstoffer som plantene trenger. Tenk for eksempel på hydroponisk dyrking (dyrking i vann).

Bruk heller tid og krefter på å lage din egen jord, i stedet for å rydde og kjøre vekk hageavfallet.
Hvilken jord skal du velge?

Jeg ser ofte at folk lurer på om de kan plante grønnsaker i «blomsterjord», og hva slags spesifikk jord som er «best».

Svaret på det første spørsmålet er «ja», det andre er umulig å svare på.

I en tidligere artikkel har jeg skrevet litt om egenskapene til de ulike jord-typene, les den her.

Mitt råd er at du i størst mulig grad bruker den jorda du har i hagen fra før. Dette er ofte det som blir kalt «matjord», og er en god blanding av mineraljord (leire- eller sandjord) og humus (organisk materiale).

Hvis du blander «matjorda» med egenprodusert kompost eller bokashi, hageavfall, hestemøkk fra en stall i nærheten eller kompost fra kommunen – får du en super blanding som plantene vil trives godt i.

Det er også best for lommeboka!

Les også: Slik kan du spare penger på hagen
Lag din egen kompost av matavfallet, for eksempel ved hjelp av pappeskekompostering.

For jord til krukker kan det ofte være enklest å bare kjøpe sekkejord. Men du kan spare penger her også. Ta vare på den «gamle» jorda, og bland med egen eller kjøpt kompost, så har du en fin jordblanding. Du må uansett huske å gjødsle – alle planter trenger næring for å kunne vokse.

Les også: Gjødsel virker – her er beviset

Når jeg kjøper jord, velger jeg som oftest en rimelig «standard» plantejord som går til alt. Den er grei å bruke både til forkultivering i potter og når jeg trenger noe ekstra andre steder.

Mat jorda konstant

Som tidligere nevnt, klarer plantene å hente ut de næringsstoffene de trenger fra hvilken som helst jord. Men det må naturligvis være næring å hente.

I kjøkkenhagen, der vekstene er spesielt næringskrevende, bør du derfor tilføre ekstra næring til jorda både før sesongen starter (grunngjødsling) og underveis. Det er egentlig det samme hva du bruker, bare du gjødsler. Og husk at «gjødsel» ikke bare er produkter du kjøper i hagesenteret, men alt du kan tilføre av organisk materiale: Kompost, gressklipp, løv, husdyrgjødsel, «gullvann» etc.

Ved å dekke jorda med gressklipp, gir du plantene næring, samtidig som det blir mindre ugress. Jorddekket holder også på fuktighet, slik at du kan vanne mindre.

For etablerte bed med busker, trær og stauder, vil jeg anbefale å legge på et topplag med kompost hvert 2.-3. år. Jeg pleier også å legge avklipte stauder og blader tilbake i bedet om våren, for å gi mat til meitemark og andre som hjelper med å gjødsle jorda.

Lykke til – hage og planter er ikke så komplisert som noen skal ha det til!

Les også:
Nei, du trenger ikke å kjøre bort hageavfallet
Det enkle er ofte det beste – også i hagen

Meld deg på og få gratis magasin og hagekalender

Nyhetsbrev med godbiter fra Norges beste hageblogg!

"Må fylles ut" obligatorisk felt

NavnMå fylles ut
PersonvernMå fylles ut
Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.