Slik fletter du fine kurver av pil, selje og sibirkornell

I stedet for å irritere deg over kratt og kjerr du ikke blir kvitt – kan du lage flotte og rustikke potteskjulere og kurver av pil, selje og kornell. Les videre for å lære det eldgamle håndverket pilfletting.

Tekst og foto: Geir Fjeld

Har du en kantsone i hagen som du sliter med å holde fri for kratt og kjerr? Hvert år kutter du det ned, og påfølgende sesong kommer det igjen nye lange pisker fra rota.

Det er høyst sannsynlig arter i vierslekta (Salix) selje, pil og vier som gir deg denne utfordringen. Salix-artene er de som blomstrer med gåsunger på senvinteren og tidlig vår. Rotsystemet til selje og pil er bortimot umulig å drepe med mekanisk bekjempelse.

Forskjellige arter pil har århundrelange tradisjoner som prydtrær i hager. De er også brukt til å lage levende hekker, labyrinter og portaler – og blir også dyrket som materiale for kurvfletting og andre flettede produkter.

Kurver som dette er både dekorative og veldig solide. De kan fint brukes til innhøsting i kjøkkenhagen.
Håndverk fra steinalderen

Pilfletting er en eldgammel teknikk som har fulgt menneskeheten siden vi var jegere og samlere i steinalderen. De eldste kjente kurvene er funnet i Egypt, og karbondatering har vist at de er mellom 10.000 og 12.000 år gamle.

Så: Hvis du sliter med lange rotskudd av pil i hagen, hvorfor ikke finne frem til ditt indre steinalder-menneske og forsøke deg på litt pilfletting? Med litt øvelse så kan du lage flotte og rustikke potteskjulere og kurver.

Det er ikke så enkelt som det kan høres ut. Som nybegynner er det helt vanlig å ønske seg at man hadde like mange armer som en blekksprut, og tilgang til krisepsykiatri. Det viktigste er å ikke gi opp. Litt skjevhet og ujevne kanter er bare sjarmerende.

Innhøsting av materialer skjer utenom vekstsesongen, gjerne tidlig vår.
Innhøsting, knekkeprøven og redskaper

Innhøsting av materialer for fletting må skje utenom vekstsesongen, altså sein høst, vinter og tidlig vår. Pil som dyrkes kommersielt som flettematerialer høstes midt på vinteren.
Om sommeren er skuddene sprø, og knekker lett. Du kan enkelt sjekke om tidspunkt er egnet for innhøsting ved å benytte «knekkeprøven». Skudd med grønn bark er ofte seigere enn skudd med rødbrun bark, men det beste er altså å teste.

Emnet må tåle å bli bøyd i en skarp vinkel på mer enn 90 grader, uten at det brekker og fliser seg opp i bruddet. Emnene skal være så lange som mulig, og så tynne som mulig, uten sideskudd. For utprøving og øvelse som nybegynner bør ikke emnene være noe særlig tykkere enn en blyant.

Profesjonelle pilflettere har spesialverktøy i form av kniver og spisse syler. De proffe sverger også til at skuddene skal høstes ved at du skjærer i en spesiell vinkel.

Artikkelforfatterens erfaring er at du kommer langt med en kraftig universalsaks fra Biltema, en vanlig tollekniv og et nøste hyssing.

Du trenger ikke kjøpe dyre spesialredskaper, det klarer seg med en kraftig universalsaks, en vanlig tollekniv og et nøste hyssing.
Sibirkornell kan også flettes

Kornell er en tradisjonell hagebusk i Norge, og kjennes lett på sin knallrøde bark. Kornellen er like seig og fin som selje og pil, og egner seg godt for kurvfletting.

Kornellen har dessverre også den egenskapen at den er meget seiglivet, og har gjennom det siste århundret forvillet seg i betydelige mengder til norsk natur. Spesielt langs elvebredder og innsjøer. Kornell er en uønsket art i forvillet tilstand, så hvis du finner denne er det bare å forsyne seg. Den røde barken utgjør et dekorativt innslag i flettverket.

Den røde kornellen gir dekorative kurver.
Slik fletter du en kurv

Det finnes et utall fletteteknikker og metoder, men vi skal i form av tekst og bilder ta for oss den enkleste form og metode for å komme i gang. Bildene som følger beskrivelsen her er fra flere forskjellige fletteprosjekter, derfor er farger og utforming forskjellig.

1. Grunnlag for bunn

Den enkleste formen å jobbe med er en bunn bestående av seks spiler, hvorav tre og tre krysser hverandre. Dette vil gi en rund bunn. Emnene som utgjør skjelettet for bunnen kuttes til passende lengde og de bør ha så lik tykkelse som mulig. En grei lengde er 20-25 cm.

Tre av kvistene splittes på langs fra midten og utover, men ikke mer enn at du akkurat får presset inn de tre andre som skal i kryss.

2. Låse krysset

Deretter må krysset låses, tett og stramt. For å låse benyttes så tynne og seige materialer som mulig. Den tynneste enden av kornell er som regel seig som gummi, og velegnet til å låse.

Tuppen på emnet du skal låse krysset med stikkes inn i splitten, og så surrer du et stramt varv eller to rundt alle tre spilene som ligger i kryss.

Roter krysset 90 grader, og fortsett å surre ett varv eller to tett inntil krysset, til det føles stramt og stabilt. Enden på emnet du nå har brukt for å stabilisere krysset brukes videre når du skal begynne å flette bunnen som beskrevet i neste avsnitt.

3. Stjerneform

Spilene i bunn skal nå bøyes fra hverandre slik at man oppnår en jevn og symmetrisk stjerneform under flettingen. De midterste av spilene i krysset skal ikke bøyes, mens de på hver side skal ut i en omtrentlig 45-graders vinkel.

Om det skulle oppstå et knekk i en av spilene når de bøyes ut så er ikke det noen krise så lenge den ikke brytes helt av. Etter hvert som man fletter seg utover blir bunnen mer og mer stabil. Dette er i praksis ikke så enkelt å få til, men øvelse gjør mester.

4. Annenhver over og under

Det er en fordel om man raskest mulig kommer i gang med å flette med to stengler, slik at man alltid er på tur med å ha annenhver over og under. Skulle man komme på utur kan det løses på flere måter. Det er her dette med å prøve og feile starter. Noen uregelmessigheter i bunnen vil i ikke være synlige i stor grad når kurven er ferdig.

Velg tykkelse med omhu, spesielt med tanke på at det du fletter med ikke bør være tykkere enn pinnene i skjelettet. Pass på at sirkelen i størst mulig grad blir symmetrisk, med krysset mest mulig i senter. Unngå at du får mange skjøter på samme sted. Alt handler om spenning og motspenning i materialene.

Bunnen låses av med noen tynne emner ytterst, slik at den henger sammen av seg selv. Det bør være igjen ca 1-1,5 cm av den korteste spilen i bunn når du avslutter. Spilene klippes kortere når du er i gang med veggen.

Bunnen kan nå eventuelt brukes som gryteunderlag hvis du har mistet motet.

5. Spiler for sidevegg

Nå skal det presses inn spiler til sideveggen på alle spissene på grenene i stjerne, med unntak for de to spissene du skal bruke til hank. Kvess gjerne spilene litt på nederste 2-3 cm med tollekniven for at det skal være enklere å presse dem inn med den tykkeste enden først. Det er viktig at alle spilene har så lik tykkelse som mulig siden dette vil gi et mest mulig likt spenn rundt hele kanten. Da er det er en viss sjanse for at kurv kan bli rund og fin.

Veggspilene bøyer man så opp i en 90-graders vinkel. La dem beholde full lengde og knyt dem sammen med hyssing i topp, slik at formen holder seg når man fletter veggene.

Pass på å lage hank-buen høy nok. I alle fall 10-12 cm av høyde vil bli flettet inn i sidevegg.

TIPS: Hvis en eller flere veggspiler knekker når de bøyes opp vil dette påvirke spennet mellom materialene, og det er stor fare for at kurvkanten vil bli veldig ujevn. Vurder å bytte de som eventuelt knekker når de bøyes.

6. Feste hank

Latmannsmetoden for å lage en hank med et visst hold er å feste den inn i bunnen. To av veggspilene som står rett overfor hverandre i strukturen bøyes helt over, slik at de sitter fast i bunnen på begge sider. Gjerne mot de stjernespissene som ikke er bøyd i grunnlaget for bunn. Knyt de to hankspilene sammen med et par hyssingstumper. Hvis det er en potteskjuler du skal flette trengs ikke hank.

7. Flette sideveggene

Sideveggene flettes i hovedsak som beskrevet for bunnen. Bruk to emner samtidig for å være på sikre at emnene i sideveggen går foran og bak veggspilene for hver veverunde. Begynn gjerne med noen tynne emner. Husk å presse godt ned mot bunnen hele tiden. Unngå at det blir skjøter i materialet på samme sted hele tiden.

Skjøt gjerne emnene tupp mot tupp, og rot mot rot. Når du har skjøtt tupp mot tupp kan du gjerne flette videre med dobbel tupp, fordi denne delen av emnet er mye tynnere enn rota. Det kan være en fordel om skjøt rot mot rot kommer i forbindelse med innsiden av hanken, da denne er stivere og mer stabil enn en enkelt sidespile.

8. Avslutning av sidevegg

På nett kan man finne bilder av mange elegante og intrikate avslutninger på sideveggen. Det enkleste er å bruke en latmannsmetode:

Klipp spilene i sidevegg i en fornuftig lengde, kanskje 15-20 cm ovenfor kanten. Så starter du med å gi en spile en 90-graders knekk sidelengs, i flukt med kanten. Når du ser eksakt avstand til spilen ved siden av gir du den du har bøyd ned en ny 90-graders knekk der hvor den skal presses ned i veggen

Trim så spilen til en fornuftig lengde. Spiss den gjerne litt med kniven for at den skal bli enklere å presse ned i kanten med spilen ved siden av. Gjenta prosessen med alle spiler, som må bøyes samme retning. Med denne enkle metoden vil du låse av toppen på sidevegg.

9. Sett i press under tørking

Kurven er sannsynligvis ikke helt rund, men husk: Rustikk og sjarmerende. Dette kan avhjelpes noe ved å kappe til en passe bit av en lekt som du presser ned i kurven innvendig der hvor du ønsker å sperre den ut. Utsperringen skal sitte der så lenge kurven tørker.

Bunnen buler nå også nedover, slik at kurven står vinglete på flatt underlag. Dette skyldes spenningen fra spilene i sidevegg. Sideveggen fremstår sikkert heller ikke som like høy rundt det hele. Begge disse tingene avhjelpes betydelig hvis du setter kurven i press under tørking.


Mer info: Ønsker du mer inspirasjon og info om flere teknikker, søk på «Willow basket weaving» på internett.

Meld deg på og få gratis magasin og hagekalender

Nyhetsbrev med godbiter fra Norges beste hageblogg!

"Må fylles ut" obligatorisk felt

NavnMå fylles ut
PersonvernMå fylles ut
Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.