Både spiselige vekster og andre hageplanter kan bli rammet av sykdom, eller bli spist på av skadedyr. Her er noen gode råd om hvordan du kan redusere problemet – uten å bruke kjemiske plantevernmidler.
tekst: BJØRNHILD FJELD - foto: TORE FJELD
De fleste vil oppleve å få uønskede gjester inn i hagen av og til. Noen ganger kan det ta helt overhånd, og man mister rett og slett motivasjonen til å dyrke grønnsaker og andre planter.
En god trøst er at et slikt «angrep» som regel varer kun én sesong – neste år går det bra igjen. Det er også en god del ting du kan gjøre for å forebygge – noe som er mye lettere enn å slåss mot sykdom og skadedyr når de først har kommet.
NB: Noen planter er spesielt utsatt for sykdom og skadedyr. For eksempel er det en del roser som veldig lett får roserust. Det beste tipset da er rett og slett å unngå disse plantene og heller velge andre, sykdomsresistente sorter.
Her er en oversikt over de mest vanlige «plagene» du kan få på plantene i hagen eller innendørs:
Meldugg
Dette er en soppsykdom som viser seg ved at de kommer et hvitt støv på bladene, og plantene ser stusslige ut. Meldugg kommer som regel av ujevn vanning, for eksempel hvis det er en skikkelig tørkesommer.
I tillegg til at det ser stygt ut, kan meldugg hindre vekst og blomstring, så det er viktig å forebygge ved å passe på at plantene verken tørkes ut eller overvannes.
Det er også et kjerringråd som skal virke bra for å forebygge meldugg, og det er å sprøyte med en blanding etter denne oppskriften:
1 dl bakepulver (natrium bikarbonat)
0,5 dl vegetabilsk olje
10 liter vann
Bland ingrediensene, og sprøyt hver 7-10 dag når planten er i vekst.
Det er noen planter som er spesielt utsatt for å få meldugg. Dette gjelder for eksempel høstfloks, roser, planter i gresskarfamilien, lønn, klematis og georginer. Meldugg er det vi kaller artsspesifikk, hvilket betyr at det sprer seg kun til planter i samme art. Du trenger derfor ikke å frykte at det blir meldugg i hele hagen dersom det er kommet på én plante.
Hvis du først har fått meldugg, er det beste rådet vi kan gi at du så fort som mulig klipper vekk de angrepne plantedelene og kaster i søpla (ikke i komposten).
Les også: Hvorfor blir det meldugg på plantene
Tørråte
Poteter og tomater er i slekt, og begge kan få tørråte. Det mest vanlige er tørråte på poteter – og du bør ikke plante tomater og poteter side om side da det kan smitte. Potettørråte viser seg først som små grønne, uregelmessige flekker på blader og stengler. Til slutt blir potetene råtne og uspiselige.
Det er ingen ting å gjøre når du først har fått tørråte, men mye for å forebygge. For det første bør du bruke sertifiserte settepoteter, og velg gjerne sorter som er kjent for å være sterke mot tørråte, som Nansen, Troll og Pimpernell. Mandelpoteter er derimot svært ofte rammet av tørråte.
Det bør også være vekstskifte – ikke dyrk poteter på samme sted år etter år. Dette er spesielt viktig dersom du tidligere har hatt tørråte.
Les også: Vi slår et slag for poteten
Griffelråte
Dette er en sykdom som kan komme på tomater hvis planten ikke har fått tatt opp nok kalsium fra jorda. Det viser seg at den ene enden på tomaten blir brun/råtten.
Griffelråte er enkelt å forebygge. Bruk gjødsel med høyt kalsiuminnhold som hønsegjødsel eller kalksalpeter – eller bland eggeskall i jorda ved utplanting. Du må også passe på å vanne jevnt, griffelråte kan oppstå både hvis det er for tørt og hvis plantene står i kald og fuktig jord.
Les også: 10 tips til dyrking av tomater
Bladlus
Bladlus på inneplanter er ikke noe særlig. Hvis du oppdager bladlus på en plante, bør du passe på at de ikke hopper over til andre. Kast planten ut hvis det er veldig mye lus – det er bedre med 1 plante i minus enn lusefarm i stua. Du kan også prøve å behandle ved å spraye med grønnsåpevann.
Spesielt planter i Capsicum-slekten er utsatt for bladlus, altså paprika og chili. Det samme gjelder aubergine.
Typisk kommer angrep fra bladlus på planter som begynner å bli litt svekket. Pass derfor på at de ikke tørker ut, at de får passe mengde gjødsel og generelt har det bra.
Bladlus ute i hagen er derimot ikke noe vi stresser med. Det er en hel slekt av ulike bladlus som trives på ulike planter. For eksempel grønne bladlus på roser, svarte lus på skjærsmin, ull-lus på bøk og ripsbladlus på ripsbuskene.
Enkelte år er det mye lus, på noen planter. Men plantene dør ikke selv om det ser stygt ut. Lus blir spist av marihøner og fugler, og etter en stund er «problemet» borte. Har du en rosebusk som er veldig angrepet av lus, kan du spyle vekk lusa med hageslangen – eller knuse lusene med fingertuppene.
Det finnes riktignok sprøytemidler av typen «luseknekker» som helt sikkert er effektive. Men problemet med insektmidler er at de tar livet av alle insekter, også humler og bier og andre nyttedyr.
Les også: Hurra – det er lus på rosene
Flygende grønnsaksspisere
Kålmøll, kålfluer, løkfluer og gulrotfluer kan gjøre stor skade i kjøkkenhagen. Den beste måten å unngå dette på er ved å bruke fiberduk eller insektsnett over bedet – helt fra utplanting.
Synes du det ser stygt ut med nett? Da er det bedre å la være å dyrke kål – for det vil komme flygende skadeinsekter. Et alternativ til duk er at du plukker vekk egg og larver fra bladene etterhvert som de dukker opp, men det forutsetter at du er i hagen veldig ofte. Snur du ryggen til, kommer møllen…
Snegler
Har du brunsnegler i hagen kan du noen ganger lure på om det er verdt strevet å ha hage. Vi har dem også, men har klart å redusere bestanden såpass at de er til å leve med.
Det mest effektive er uten tvil å ta en runde med saksa hver kveld, og spesielt etter regnvær. Andre effektive midler er Ferramol og Nemaslug.
Les også: Til kamp mot brunsnegler med Konnerud-metoden
Er det spesielle «sneglefavoritter» som salat og jordbær, kan du med fordel plante disse i en kasse med en «sneglebarriere». Men blir de mange nok og sultne nok, kommer de seg over uansett…
Andre snegler kan også komme, spesielt på salat og kål, så vask godt før du serverer salaten.
Hærmygg
Hvis du sår frø innendørs veldig tidlig på året, kan du oppleve at det kommer hærmygg som legger egg i jorda. Larvene spiser opp røttene på småplanter, og de små fluene er veldig irriterende.
Hærmygg følger oftest med jord som har vært lagret utendørs, eggene tåler nemlig godt å bli fryst. Det vi pleier å gjøre da, er at vi steriliserer jorda i stekeovnen. «Stek» jorda på 120 grader i cirka 1 time – da slipper du hærmygg.
Dette dreper naturligvis også mikroorganismer. For å tilføre nytt liv i jorda, kan du blande inn litt bokashistrø, som inneholder levende mikrober.
Les også: Stek jorda i stekeovnen for å unngå hærmygg
Andre skadedyr og sykdommer
Det som er nevnt i denne artikkelen, er de mest vanlige sykdommer og skadedyr i norske hager/på norske planter. Men det finnes også mange andre. Noen av disse er så alvorlige at du bør fjerne de angrepne plantene. Her er noen eksempler på sykdommer som det er vanskelig å bli kvitt uten sprøytemidler – og som privatperson finnes det ingen effektive sprøytemidler du kan bruke:
• Pærebrann
• Roserust
• Rhododendron-soppen ‘Phytophthora ramorum’
• Hosta virus X
• Grå monilla på frukttrær
• Stråleflekk på roser
• Trips
• Minérfluer
• Visnesyke på klematis
• Spinnmidd
Mister du motet? Det er det ingen grunn til. De aller fleste hageplanter slipper unna plantesykdommer og skadedyr, så det er bare å velge noen av disse. Gartneri-bransjen jobber også kontinuerlig med å utvikle plantesorter som er motstandsdyktige mot sykdom.
