Blå valmuesøster er noe så sjeldent som en staude som trives best i hager høyt til fjells og langt mot nord. Ikke så rart, når planten opprinnelig kommer fra Himalaya.
tekst: BJØRNHILD FJELD - foto: TORE FJELD
De høyreiste staudene med himmelblå blomster fungerer som blikkfang i bedet. Blå valmuesøster er en slik plante som hagefolk drømmer om å lykkes med, sa en erfaren hagekar til meg en gang.
Og det skjønner jeg godt, for de er utrolig vakre! Blomstringstiden er mai-juni, eller litt ut i juli på steder der sesongen starter sent. I Finnmark har vi sett dem i blomst rundt 1. august!
Oppdaget i Himalaya
I naturen vokser blå valmuesøster, med latinsk navn Meconopsis betonicifolia, på 3500-4500 meter over havet i Himalaya. Den første europeeren som oppdaget planten, var den franske jesuittmunken og plantesamleren Père Jean Marie Delavay, på en reise i 1886.
I 1924 samlet den engelske plantejegeren Frank Kingdon-Ward frø fra en tidligere beskrevet lokalitet i Tibet av en blå valmuesøster. Disse spiret bra, og planten ble en sensasjon i England. Det ble den rene Meconopsis-feber.
På engelsk kalles plantene for «Blue poppies», og forfatteren Angela Locke har skrevet en roman med tittelen «Dreams of the Blue Poppy».
Tåler ikke tørke
Blå valmuesøster har rykte på seg for å være vanskelig å dyrke. Hovedårsaken til det, er nok at den ikke tåler å tørke ut. Den er dermed lettest å få til på steder der det regner jevnt, som det gjerne gjør Nord-Norge.
Og den regnes som herdig til H7, men vi har sett den i H8 også – så den er hardfør nok til hele Norge.
I naturen vokser den i regioner med monsunregn, og den vil ha det fuktig og kjølig. Dette er trolig årsaken til at mange strever med å lykkes med blå valmuesøster i Sør-Norge.
Men det er fullt mulig å få dem til over hele Norge, vi har sett flere flotte eksemplarer både i Sør-Norge og i Sør-Sverige. Monty Don har dem også i hagen sin i England, så ingen grunn til å avskrive planten uansett hvor du bor.
Les også: Er det forskjell på hager i nord og sør?
Meconopsis vil stå i humusrik jord, det vil for eksempel si sur torvjord. Bor du i nord eller høyt over havet i sør, der sesongen uansett er kort og ikke så varm, kan du nok la den få en plass i sola. Men det foretrukne voksestedet er «vandrende skygge», for eksempel under løvtrær. Og de er næringskrevende, så gjødsle godt.
Les også: Gjødsel virker – her er beviset
Hvordan får jeg tak i blå valmuesøster?
Det er ikke så lett å finne blå valmuesøster i salg i hagesentrene, men enkelte staudegartnerier selger den.
Meconopsis har pælerøtter, så hvis du skal dele den må du grave dypt ned og få med en hel «gulrot». Skal du dele bør du ha en stor og kraftig plante som utgangspunkt. De kan også formeres med frø som du sår selv. Du får kjøpt frø hos Impecta og flere andre nettbutikker for frø.
Finnes også i andre farger
Den blå valmuesøsteren er definitivt mest kjent, men det finnes også valmuesøster med hvite, gule, oransje og andre blomsterfarger.
