Nei, bikuber øker ikke det biologiske mangfoldet

Tror du at du hjelper naturen og det biologiske mangfoldet ved å sette ut en bikube i hagen? Dette er en utbredt misforståelse som i verste fall kan true bestanden av ville bier og humler.

De siste årene har både hageeiere og andre blitt bekymret for at bestanden av insekter går ned, noe som er ille av flere grunner. Insektene er nemlig livsnødvendige for en mengde andre slags dyr og planter, som småfugler, flaggermus og villblomster.

Også vi mennesker trenger insektene, og færre insekter kan blant annet bety dårligere pollinering av frukttrær, bærbusker og blomster.

Det er både koselig og nyttig å få besøk av humler i hagen, som samler nektar og samtidig hjelper med pollineringen av blomster.
En myte at bikuber hjelper

«La oss ta vare på insektene, og sette opp en bikube!»

Du har sikkert hørt dette før. Men en myte som blir gjentatt mange ganger, blir likevel ikke sann. (Og «Biefilmen» fra Disney er ikke en dokumentarfilm…)

Forfatter Andreas Tjernshaugen har nylig gitt ut boken «Insektene i hagen», der han skriver om alle de over 500 ulike insektartene han har funnet i sin egen hage.

Andreas Tjernshaugen har en helt vanlig, litt rufsete hage på Nesodden, der han har funnet over 500 ulike insekt-arter.

Den insektarten han ser aller mest av, er honningbier, og det bekymrer ham litt:

– Jeg har litt blandede følelser for honningbiene. De er husdyr som ikke er truet, og som konkurrerer med villbier og humler om maten. Hvis det ikke hadde vært noen bikuber i nabolaget, ville vi høyst trolig hatt flere av de ville biene, sier han.

Les også: Bikuber er landbruk, ikke miljøtiltak

Honningbier er kultiverte husdyr som bor i menneskeskapte bikuber, og gjør en viktig jobb med å produsere honning.
Bikuber skal gi honning

Den viktigste jobben til honningbier er nettopp å produsere honning som birøktere kan høste.

Bor du i skogkanten med massevis av seljetrær, villbringebær og geitrams innenfor passe flyavstand, kan det være kjempesmart å sette opp en bikube eller ti. Norge importerer nemlig store mengder honning fra utlandet, og av dette er en stor andel ikke engang honning, men sirup, ifølge NRK.

Med tanke på selvforsyningen av norsk honning, som tross alt er en type sukker vi kan lage her til lands, er det tommel opp for flere bikuber.

Mange hageeiere skaffer seg én eller flere bikuber, for å få honning til eget bruk og for å kunne selge videre til venner og kjente.

Men i et villastrøk midt i byen, der mange hager består av «plen, tujahekk og trampoline», er det ikke sikkert at det er nok mat til både de ville og de «tamme» biene.

Les også: Sjekk om du har en humlevennlig hage
Villbiene taper

Og de som taper i «kampen for tilværelsen», er som oftest de ville insektartene. Og hva skjer, hvis det kun er honningbiene som er igjen i hagen?

– Et landbruk eller hagebruk som baserer seg på at én insektart skal gjøre det meste av bestøvingsjobben, er unødvendig sårbart. Levedyktige bestander av forskjellige ville bier, og andre typer pollinerende insekter, er en god forsikring dersom akkurat honningbiene skulle få problemer, sier Andreas.

Dette er mest sannsynlig en honningbie fra en bikube i nærheten, som er på besøk i vår hage.

Han mener vi er heldige i Norge som har så mange slags humler og andre villbier. Det mangfoldet bør vi ta vare på.

– Folk har lett for å tenke seg at det er et slags naturverntiltak å sette opp bikuber, at man redder biene og blomstene ved å være birøkter. Men det er å snu ting på hodet. Birøkt gir honning og noen steder ekstra pollineringshjelp for bønder, bra ting begge deler, men honningbier fortrenger også ville insekter, sier insektbokforfatteren.

Du kan lese mer om Andreas Tjernshaugen og insektene i hagen i en av de kommende utgavene av hagebladet vi gir ut – Hageguiden. Bli abonnent her.
Den siste boken til Andreas Tjernshaugen byr på en oppdagelsesreise blant insekter i hagen.