Slik dyrker du store rødbeter i kjøkkenhagen

Har du prøvd å dyrke rødbeter, men ikke klart å få dem særlig store? Her er noen triks for hvordan du også kan klare å dyrke rødbeter med kålrot-størrelse.

tekst: BJØRNHILD FJELD - foto: TORE FJELD
Det er flere grunner til at det er smart å dyrke rødbeter:

• De vokser fort – og kan dyrkes i hele Norge.
• De er lite utsatt for skadedyr og sykdom.
• De kan lagres lenge.
• De er både sunne og gode å spise.

Jeg har prøvd å dyrke rødbeter flere ganger, men har ikke alltid lyktes med å få særlig store beter. Forrige sesong klarte jeg imidlertid å «knekke koden»:

Noen av rødbetene mine ble veldig store – skulle tro det var kålrot.

Godt, grunngjødslet jord: Jeg graver ned bokashi i bedet et par uker før såing, det funker knall. Annen kompost kan også brukes. Bortsett fra det gjødslet jeg ikke mye, kun gressklipp og brenneslevann et par ganger.

Pass på vanning: For å danne knoller må plantene tilføres vann – hvis ikke blir det mye over og lite under bakken.

Sørg for at jorda er porøs, og gjerne sandholdig. Er det mye leire eller stein i jorda, blir ikke betene runde og fine.

Hvis rødbeter lagres i fuktig torvmose (eller annen mose) kan de holde seg i et år eller mer.
Forkultivere eller så direkte?

De fleste steder i Sør-Norge er det ikke nødvendig å forkultivere rødbeter. De kan sås direkte på voksestedet fra slutten av mai – så kan de høstes fra august og utover. Utviklingstiden fra frø til ferdig knoll er 3-4 måneder.

Så 3-4 frø i klynger med 10 cm mellom hver – da slipper du å tynne. Rens for ugress når plantene er så store at du kjenner dem igjen, og dekk jorda med gressklipp. Da slipper du ugress, samtidig som du gir plantene ekstra næring.

OBS: Det er viktig å ikke så for tidlig, da rødbeter lett går i blomst hvis det er kulde rett etter spiring.

Forkultivering av rødbeter er enklest å gjøre i pluggbrett. Så inne eller i drivhus tidligst i slutten av mars – senere hvis du bor i Nord-Norge. Bruk maks 4 frø i hver plugg, og løft hele klumpen ut når du skal plante ut.

Dyrketipsene gjelder også for andre beter, som polkabeter, gulbeter og hvitbeter.

Det er gøy å høste når avlingen er som denne! Rødbeter kan høstes frem til frost, og hele planten er spiselig.
Bruk rødbetene til….

• Rødbetchips: Skjær betene i tynne skiver med mandolin/ostehøvel, legg skivene på et stekebrett med bakepapir. Pensle med olje, strø på salt og evt andre krydder. Stek i 20-30 minutter på 160 grader varmluft.

Rødbetchips er sprøtt og godt.

• Ovnsbaking: Skrell og del i passe store biter, ta litt olje, salt og pepper over – og bak dem i stekeovnen på 200 grader i 40 minutter.

• Sylting: Kok rødbeter med skall til de er møre, cirka 1 time. Avkjøl, og klem ut av skallet (bruk gummihansker). Kok lake: 1 del eplecidereddik, 2 deler sukker, 3 deler vann, hel, sort pepper, stjerneanis, nellikspiker – eller andre krydder. Hell laken over betene i et glass, sett på lokk og la stå i 2 uker før du smaker.

• Salat: Riv rå rødbeter med rivjern og bruk i ulike salater.

Borsjt er en opprinnelig ukrainsk suppe med rødbeter.

• Borsj/borscht: Den ukrainske tradisjonsretten inneholder storfekjøtt, rødbeter og andre grønnsaker. Finn oppskrift på nett.

• Spis bladene: Rødbetblader og -stengler kan brukes rå i salat, eller varmebehandlet i gryteretter, wok, supper etc.

Bladverket på rødbetene er spiselig, det samme gjelder stenglene.
Rødbet-fakta

Gammel kulturplante som har vært dyrket i Europa i over 2000 år. Stammer fra den viltvoksende strandbeten.

Inneholder mye folat, som gjør deg mindre trøtt. Er også en god kalium-kilde som opprettholder normalt blodtrykk, og har høyt innhold av kostfiber som hjelper fordøyelsen. Bør ikke gis til barn under 1 år pga nitratinnhold.

TIPS!

Har du liten plass til å dyrke på, velg en rødbetsort som gir avlange knoller i stedet for runde – det sparer plass.