Nå i juni vokser både plantene og ugresset så det knaker – og det kommer bladlus på rosene, ullus på bøkehekken og maur i alle bedene. Noen planter får brune eller svarte prikker på bladene. Slapp helt av – det betyr bare at du har en sunn og giftfri hage!
tekst: BJØRNHILD FJELD - foto: TORE FJELD
Vi som lager Spirea.no og hagebladet Hageguiden får veldig ofte spørsmål fra våre lesere: «Hva er de svarte/brune prikkene på bladene på planten min, og hvordan kan jeg bli kvitt det?» Andre lurer på hva ulike insekter er for noe, og om de er farlige. Grønn lus, svart lus, ullus – alle disse betraktes som ubudne gjester som må bekjempes.
Det er absolutt ikke noe galt med å stille sånne spørsmål – for ved å spørre, kan du utvide kunnskapen din om hage og planter.
Men du kan også stille deg selv noen spørsmål: Synes du det er plagsomt at det er en noen svarte prikker på bladene til en busk? Blomstrer rosene mindre på grunn av bladlusene? Dufter pionene mindre fordi det er maur på blomsterknoppene?
Det er nemlig sjelden at det vi kaller utøy i hagen klarer å gjøre noen større skade på plantene. (NB: Unntatt brunsnegler, de kan gjøre enorm skade.)
OBS: Her må vi tilføye at dette gjelder «utøy» på prydplanter, ikke i kjøkkenhagen. Kålfluer og andre flygende grønnsaksspisere bør «bekjempes» ved hjelp av insektsnett. Brunsnegler klippes i to.
Ikke alt passer på Instagram
I Spirea-hagen vokser det flere hundre planter, og hvert eneste år er det noen av dem som får «ett eller annet» som ikke passer inn når de skal avbildes på Instagram. Vi tenker liksom at alle plantene skal ha grønne, frodige blader, nydelig blomstring og en flott fasong – og gjerne også dufte godt i tillegg. Og det skal ikke være noen «dyr» som skjemmer totalinntrykket.
For all del – mange av plantene våre leverer til Meget og vel så det på alle disse punktene. Men så lenge vi ikke bruker giftige sprøytemidler til å bekjempe verken ugress, insekter eller plantesykdommer, vil det dukke opp «noe» – hvert eneste år.
I år har vår eneste rosebusk fått besøk av bladlus. Hurra! Da har vi masse mat til fugleungene som også bor i hagen. Og så kommer det marihøner, dem liker vi også. Og om en stund er lusa borte.
Blir det veldig mye lus og vi ser at rosen mistrives, kan vi spyle dem vekk med hageslangen. Eller knuse dem med fingertuppene.
Skal du ha en hage med en økologisk tankegang, kan du nemlig ikke velge hvilke insekter som er velkomne og hvilke du ikke liker: Alle er en del av det naturlige kretsløpet i hagen. Det er ikke bare bier, humler og meitemark som hører hjemme i hagen!
Les også: Sjekk om du har en humlevennlig hage
Noen vanlige «planteplager»
I vår hage er det «survival of the fittest». Det vil si at planter som ikke trives i de forholdene som er i hagen, får lov til å gå ut. Vi driver ikke med «kunstig gjenoppliving» av planter som ikke er tilpasset livet i hagen vår.
Det vil si: Vi (dvs Bjørnhild) flytter ofte rundt på både stauder og busker, for å finne den optimale plasseringen. Men noen ganger er det bare slik at planten ikke har det som skal til for å trives hos oss. Da får vi heller se på et pent eksemplar i en annen hage.
Her er noen eksempler på vanlige «planteplager» i vår hage:
Bladlus:
Grønn bladlus kommer på roser, svart bladlus på skjærsmin og ullus på bøkehekken vår. Noen år er det mye lus, andre år ser vi dem ikke. Bladlus er helt naturlig i hagen, og som nevnt mat til andre som bor i hagen.
Bladlus klarer ikke å ta livet av en godt etablert rosebusk. Det ser ikke så pent ut, men planten overlever. Sørg for at planten trives – vanne, gjødsle og beskjære – så er lusene borte om en stund.
Ripsbusken vår får også ofte besøk av ripsbladlus (også kalt ripsbladgallelus) – som gjør at bladverket blir brunt. Men det blir like mye rips på busken likevel! Med andre ord ingen stor skadegjører det heller.
OBS: Bladlus utendørs er ingen krise – bladlus på inneplantene er noe annet – les mer om det her.
Meldugg:
Meldugg kommer i form av et hvitt belegg som legger seg på bladene. Dette er en soppsykdom som ofte kommer etter en tørkeperiode, det er typisk hvis det ujevn vanning. Høstfloks, lønn, georginer, roser og planter i gresskarfamilien er spesielt utsatt for meldugg.
Hvis du får meldugg i hagen, er det lett å få «hetta» og tenke at det kommer til å spre seg til hele hagen og alle plantene går fløyten. Men heldigvis er det ikke så ille: Meldugg er nemlig det som kalles artsspesifikk – det vil si at sykdommen bare går på spesielle planter. Så selv om du får meldugg på floksen, smitter det ikke over til pionene.
Her er noen tips til hvordan du kan bli kvitt meldugg
Visnesyke på klematis:
Tidligere har vi opplevd at klematis har fått visnesyke, som er en soppsykdom. Dette er typisk noe som kommer fordi klematis står for tørt, for eksempel inntil en vegg. Etter at vi begynte å plante klematis andre steder i hagen, er problemet borte.
Maur er ikke et skadedyr!
I tillegg har vi maur i hele hagen, men det er helt naturlig siden tomta ligger midt i det som opprinnelig var en furuskog, med mose, blåbærlyng og villbringebær.
Men mauren gjør jo absolutt ingen skade! Den er tvert imot et nyttedyr, som hjelper til med å bearbeide jorda, akkurat som meitemarken. Når det er maur på pion-knoppene, er det fordi det er en søt væske der som de liker – og det hjelper faktisk blomstene å springe ut.
Den eneste «skaden» maur kan gjøre, er at de holder bladlus som husdyr, og tar dem med seg opp i et kirsebær- eller epletre. Men det blir jo både epler og kirsebær selv om bladene ikke er så pene! Hvis du vil unngå dette, kan du sette en dobbeltsidig tape rundt stammen, så maurene ikke kommer seg opp i treet.
Velg resistente planter
Selv om plantevitenskapen stadig utvikler seg, er det noen planter som er spesielt utsatt for å få besøk av ulike skadegjørere. Dersom du synes dette er plagsomt, er det smart å gjøre litt research før du anskaffer deg nye planter. For eksempel er noen rosesorter resistente mot roserust, mens andre «garantert» får denne soppsykdommen.
Da er vi igjen tilbake til «survival of the fittest»: Velg de plantene som trives i hagen din! Hvis du lurer på hvilke det er – se hos naboen, eller spør en gartner.
Mange hageeiere vil oppleve at en busk eller staude får hull i bladene, svarte prikker, eller noe annet de ikke synes er pent – uten at det er så lett å finne årsaken. Hvis dette kommer år etter år: Er det veldig viktig for deg å beholde akkurat denne planten? Hvis du i stedet planter noe annet, er problemet mest sannsynlig borte. De fleste planteskadegjørere angriper nemlig bare spesielle arter.
I tillegg til å velge «riktige» planter, kan du sørge for at plantene trives så godt som mulig. En hage er nemlig «ekstremvarianten» av natur, der plantene står tettere og gjerne ikke er like hardføre som de som vokser i skogen.
Sørg for jevn vanning, tilførsel av næring (altså gjødsel) og gi plantene nok plass til å utvikle seg både over og under bakken.
Et alvorlig bakteppe
Naturligvis skal vi ikke ta lettvint på forekomsten av alvorlige skadegjørere i norske hager og naturen. De finnes – og de kan gjøre stor skade. For eksempel soppsykdommen Phytophtora, som rammer blant annet rhododendron. Viruset Hosta X er et kjempeproblem verden over. Og det er med god grunn at det advares mot å sette importerte butikk-poteter i jorda.
Spredningen av planteskadegjørere og uønskede arter, er nært knyttet opp til den multinasjonale handelen med planter – og mat.
Men dette er en annen historie. Bladlus, meldugg og maur har derimot en like naturlig plass i norske hager som roser og pioner.
Lær mer i Hageguiden
Hvis du vil ha flere hagetips tilpasset helt vanlige, norske hageeiere – anbefaler vi et abonnement på hagebladet vårt – Hageguiden. Da kan du lære mer om hvordan du lykkes i egen hage – og støtte vårt arbeid med å dele kvalitetssikret hagejournalistikk på Spirea.no og andre steder.
