På tide å lage en beredskapshage?

Hvis en krise kommer, kommer den overraskende. Men du må likevel ha mat. Kanskje på tide å anlegge en kjøkkenhage?

Anders Nordrum er utdannet gartner og var i 22 år praksis- og faglærer på Gjennestad gartnerskole. De siste årene har han bodd på Leira i Valdres, og sammen med kona Barbro Helga Nordrum drevet bloggen Datsja.no. Der deler de sine erfaringer og kunnskap om kjøkkenhage i selvbergingsperspektiv.

I boka «Beredskapshagen» som er skrevet av ekteparet i samarbeid med datteren Maria Nordrum, beskrives et worst case scenario, der alt i samfunnet er stengt, du ikke kan besøke naboen og så videre.

200 kvadratmeter er nok

Anders mener at en kjøkkenhage på 200 kvadratmeter kan være helt avgjørende i en sånn situasjon:

– De fleste som har hage, har en del plen. Det er ingen uoverkommelig jobb å omgjøre et stykke plen til en kjøkkenhage der du kan dyrke et stort utvalg spiselige vekster. Dette var faktisk akkurat det som skjedde under 2. verdenskrig. Plener ble til potetåkre, og vi har alle hørt historier om villagriser og bakgårdskaniner, sier han.

Dronebilde av vår kjøkkenhage helt i starten av sesongen 2020. Det ble VELDIG mye mer grønt noen uker etterpå.

– Hvor mye mat kan jeg få ut av en sånn kjøkkenhage på 200 m2?

– Det kommer naturligvis an på hva du dyrker. Dyrker du kun hodekål og kålrot, er vår erfaring at du kan dyrke opp mot 1500 kilo – men ingen vil jo spise bare kål. Dessuten må vi ha et vekstskifte. Vi mener det er realistisk å klare å dyrke cirka 365 kilo av et variert utvalg grønnsaker/poteter – med andre ord 1 kilo per dag. Hvis dere er en familie på fire vil hvert familiemedlem kunne spise 250 gram ferske grønnsaker om dagen. Det er nok til å gi et svært verdifullt tilskudd til et kosthold som i en kritisk situasjon gjerne vil bestå av mye tørket mat.

Under 1. verdenskrig ble store deler av Slottsparken pløyd opp for å dyrke poteter. Hvem ga ordren? Kong Haakon 7. Foto: Narve Skarpmoen

Norge har ved flere anledninger vist at vi kan finne løsninger når det er vanskelige tider. Under 1. verdenskrig ble matmangelen stor på grunn av handelsblokade. Kong Haakon 7. mente folket trengte poteter mer enn park. Så i 1917 ble 40 mål av Slottsparken pløyd opp og gjort om til potetåker. Dette resulterte i 800 tønner potet som ble levert ut til sultne Oslo-borgere.

Gjødsler med gress og urin

Hjemme hos ekteparet Nordrum i Valdres er det anlagt akkurat en sånn beredskapshage. I denne kjøkkenhagen dyrker de det meste av det de trenger av grønnsaker, kun ved hjelp av ressurser de har tilgjengelig i nærmiljøet. For dersom samfunnet virkelig er nede, kan du ikke dra på hagesenteret og kjøpe sekkejord og kunstgjødsel – det er ikke engang sikkert du har bensin til bilen.

Maria Nordrum har skrevet boken «Beredskapshagen» i samarbeid med foreldrene Anders og Barbro Nordrum.

– I en beredskapshage må alt kunne hentes i trillebåravstand. Alt annet er eventuelt en bonus. Hos oss gjødsler vi kun med gressklipp som jorddekke, brenneslevann og noe urin tidlig i sesongen. Dette har vi tilgjengelig uansett. Og det som overrasker meg som konvensjonell gartner, er at vi klarer å dyrke minst like mye pr kvadratmeter med denne metoden, som vi gjorde ved bruk av mineral- og husdyrgjødsel tidligere. Det er for oss overraskende hvor stor avling vi kan høste.

Poteter og lagringsdyktige grønnsaker

Vi må legge til at Anders og Barbro bor i et relativt tøft innlandsklima i Valdres – der vinteren er lengre enn hagesesongen.

– Vi har fått laget oss en jordkjeller, der vi kan langtidslagre poteter og rotgrønnsaker. Ved å lagre for eksempel rødbeter i fuktig torvmose, holder de seg i minst ett år, sier han.

De viktigste vekstene i en beredskapshage er poteter, løk og lagringsdyktige rotgrønnsaker.  I tillegg dyrker de agurker i drivhus og tomater på friland, samt urter og annet krydder i tilværelsen.

– Men, alvorlig talt, bør vi alle anlegge en beredskapshage i tilfelle krise?

– Neida, alle trenger ikke å gjøre det. Men hvis du har en kjøkkenhage vil jeg anbefale å bruke 2 kvadratmeter av denne til å dyrke på samme måte som vi gjør – med kun gress, brenneslevann og urin som gjødsel. Da kan du selv se og erfare hvor bra det fungerer, sier Anders Nordrum.

Kjøkkenhager ser ikke ut som prydhagene rundt Versailles. Her skal det lages mat, ikke pryd.

I Hageguiden nr 4 som handler om kjøkkenhagen, kan du lese en større reportasje om beredskapshagen og Datsja – bestill abonnement her

Meld deg på og motta gratis hagekalender

Nyhetsbrev med godbiter fra Norges beste hageblogg!

"Må fylles ut" indicates required fields

NavnMå fylles ut
PersonvernMå fylles ut