Spar tid og plass med vintersåing

Hva gjør du i hagen i januar? Ingenting, sannsynligvis. Hva med så noen frø, utendørs? Vintersåing er genialt for deg som har liten plass til innendørs såing, og som gjerne vil spare litt tid til våren.

tekst: BJØRNHILD FJELD - foto: TORE FJELD

Arkeolog Reidun Aasheim er leder i Nordstrand hagelag og bor i en blokkleilighet på Lambertseter i Oslo, der hun dyrker både spiselige og blomstrende planter på balkongen og i en parsellhage like i nærheten. Hun bor i en liten leilighet og har naturlig nok ikke stor plass til overs til å dyrke frem mange småplanter vinter og vår.

Noen som kjenner seg igjen? Reiduns «frøbibliotek» er nesten like rikholdig som «bok-biblioteket».

– For fire år siden oppdaget jeg vintersåing, via den svenske hagebloggeren Sara Bäckmo. Nå sår jeg nesten ingen ting inne lenger, sier Reidun, som har vært hageinteressert hele livet.

Les også: Vi tester vintersåing av grønnsaker
Frøene tåler frost

Du har sikkert lagt merke til at en del planter selvsår seg ute i hagen, fordi du har latt frøstandene stå igjen om høsten, og frøene har drysset ned på jorda. Alle frø tåler nemlig frost – bare tenk på frølageret på Svalbard.

En plastkasse, melkekartonger, potter, jord og frø er alt du trenger for å komme i gang med vintersåing. Finner du snø i hagen, er det en fordel å dekke jorda med det.

Den «normale» måten å dyrke planter fra frø, er likevel du venter til jorda er varm nok, og sår da. For å komme litt fortere i gang om våren, er det også mange som sår frø innendørs, i vinduskarmen eller på egne planterom med vekstlys.

Vintersåing betyr i denne sammenhengen at du sår frø i potter eller rett i en pallekarm midt på vinteren, for å la dem spire av seg selv om våren. De vil da nesten alltid spire tidligere enn det tidspunktet du ville tenke på å begynne å så frø rett i jorda.

Har du lagt merke til at noen frøpakker er merket med en snøstjerne? Det betyr at de egner seg til vintersåing.

Frø som egner seg til vintersåing er for eksempel salat, spinat og gulrøtter – og mange ulike stauder, urter, kålplanter etc. Gulrøtter kan ikke prikles, så disse sår Reidun i melkekartonger som siden kan plantes ut i parsellhagen.

Les også: Så gulrot i melkekartonger

– Hvordan går du frem når du sår?

– Jeg sørger for å ha noe frostfri jord, som jeg putter i små potter, melkekartonger og andre ting som er egnet å så i. Så strør jeg ut noen frø i hver potte, og dekker med litt jord. Hvis jeg har snø, legger jeg det oppå jorda med de nysådde frøene. Dette vil gjøre at de får jevn vanning, forklarer hun.

Snø er fint å bruke til å dekke pottene med de nysådde frøene. Hvis du ikke har snø, kan du i stedet vanne rett etter såing.

Til vintersåingen har Reidun laget et slags minidrivhus av en gjennomsiktig plastkasse. Hun har boret noen hull i kassen, slik at luft kan komme inn og overflødig vann kan renne ut.

Etter såing står plastkassen med de vintersådde frøene under en benk på balkongen, og venter til det blir varmt nok i været til at de kan spire.

– Hos meg spirer de første frøene på balkongen allerede i begynnelsen av mars. Det gjør at jeg for eksempel kan høste spinat i mai. De gulrøttene som vintersås i melkekartonger, blir også mye fortere ferdige enn de jeg sår direkte ute. Det er ingen tvil om at jeg får en lengre sesong ved å vinterså noen frø, sier Reidun.

Ta vare på tomme melkekartonger – de kan du dyrke gulrøtter i.
Ferdig herdete planter

Selv om det fortsatt er veldig lenge til våren, kribler det i mange grønne fingre i iver etter å komme i gang med såing. Men bortsett fra noen chiliplanter i en vinduskarm, tar Reidun det helt med ro med inne-såingen.

– Den største fordelen med vintersåing synes jeg er at jeg får ferdig herdete planter. Problemet med å så planter inne, er at de er sårbare når de skal flyttes ut, sier hun.

Strø noen gulrotfrø så jevnt du kan i en melkekartong, og dekk med litt jord etterpå. Blir det for tett mellom spirene kan du tynne ut etterhvert.

Planter som har stått inne i 20 grader, tåler nemlig dårlig å flyttes ut til vind og kulde. De kan også bli solbrente, sånn at du må beregne å bruke tid på å flytte dem inn og ut noen dager.

Med vintersåing slipper du dette «styret», fordi plantene er vokst opp i det klimaet de skal leve i.

Du trenger heller ikke å bruke masse tid på å passe på og følge opp innesådde småplanter. I stedet får du lubne og robuste småplanter utendørs, som du enten kan prikle over i større potter eller plante rett ut i pallekarmer eller bed.

– Jeg synes at vintersåing i potter gir meg bedre kontroll på plantene, enn om jeg sår direkte i et blomsterbed senere på våren. Jeg vintersår for eksempel ringblomster – hvis de selvsår seg i bedet er det en større fare for at blir luket vekk fordi jeg ikke husker at er der, sier Reidun.

Hva kan gå galt?

Som med alt annet, er det også mulig å mislykkes med vintersåing.

– Første året jeg vintersådde, gjorde jeg det allerede i desember. Da ble det plutselig en veldig mild periode. Det gikk bra likevel, men hvis man sår for tidlig vil det være en fare for at frøene spirer for tidlig, sier Reidun.

Ved å vinterså frø i stedet for å forkultivere innendørs, får Reidun fint plass til alt hun ønsker å dyrke på balkongen. Snøen henter hun rett utenfor leiligheten.

For selv om frøene tåler frost godt, gjør ikke de spede små spirene det. Derfor er det en fordel å vente med vintersåing til litt utpå vinteren – Reidun pleier å gjøre det i januar. Men som kjent er ikke alle vintre like «hagevennlige», og i hvert fall her på Østlandet kan det en sjelden gang glimte til og bli mange minusgrader i slutten av mars. Det kan også bety slutten å de vintersådde plantene – men heldigvis har du god tid på deg til å så på nytt.

Du kan gjerne også så senere på vinteren, poenget med vintersåing er bare at du får frøene i jorda før jorda egentlig er varm nok ifølge «gammel gartnerlære».

En annen «fare» er at du glemmer å ta av lokket på plastkassa når vårsola kommer, og de små spirene rett og slett blir «kokt».

Bortsett fra det, kan du gjøre alle de «normale» feilene som å glemme å gjødsle og vanne – men det skjer jo uansett når på året du sår.

Det er heller ikke alle planter som egner seg til vintersåing utendørs. Varmekjære vekster som chili, paprika og aubergine har for lang utviklingstid – agurk er også best å så inne. Tomater er i utgangspunktet ikke egnet til vintersåing, men noen sorter kan funke fint, er Reiduns erfaring.

Les også: 10 tips til dyrking av tomater
Som arkeolog jobber Reidun Aasheim blant annet med å registrere innsendte gjenstander som folk har funnet. De siste par årene har dette blitt gjort fra hjemmekontoret.

Meld deg på og få gratis magasin og hagekalender

Nyhetsbrev med godbiter fra Norges beste hageblogg!

"Må fylles ut" obligatorisk felt

NavnMå fylles ut
PersonvernMå fylles ut
Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.