10 tips når du skal lage kjøkkenhage

Har du lyst til å begynne å dyrke dine egne grønnsaker, frukt og bær? Det er ikke så vanskelig som mange tror – her er noen tips til hvordan du kommer i gang.

Det å bli selvforsynt med egendyrkede grønnsaker, er ikke så realistisk for de fleste. Men har du hage eller balkong, kan du helt sikkert dyrke NOE spiselig. Her er noen gode råd til deg som planlegger å anlegge kjøkkenhage.

1. Velg det stedet med mest sol

Solforholdene er ikke like gode i alle hager, men uansett bør de spiselige vekstene få en plassering der det er mest mulig sol. Nesten alle grønnsaker er avhengige av å få mye sol hvis de skal gi god avling, rekke å modne og få god smak.

Det er riktignok noen grønnsaker som tåler mer skygge, som grønnkål og salat, men det ideelle for spiselige vekster er å stå på et solrikt sted.

Tips: Har du ikke så mye plass i sola, og ikke ønsker å ofre den solrike sitteplassen? Plant i krukker som du setter i sola – og gjerne også med hjul slik at du kan flytte dem rundt.

I mangel av sol på egen tomt, har vi lånt naboens solrike hage til å lage kjøkkenhage.
2. Det er alltid bedre å plante rett i jorda i stedet for i krukker

Det er veldig trendy å plante i krukker, men det er ikke ideelt å basere kjøkkenhagen på dyrking i krukker. Har du mulighet til å plante rett i jorda, er det best. I en krukke vil jorda tørke fort ut, slik at du må bruke mye tid på vanning. Hvis det er mye regn kan det bli stående vann i krukkene, hvilket heller ikke er bra for plantene.

De fleste hager har en del plen, og under denne er det jord. Hvis du ønsker å dyrke i pallekarmer kan du sette disse oppå plenen i en høyde, du trenger ikke å bygge opp med flere høyder og ha duk eller en palle i bunn som noen gjør.

Dyrker du rett i bakken slipper du problemer med drenering, du trenger ikke å vanne fullt så ofte, og plantenes røtter får god plass til å utvikle seg.

Tips: Hvis du ikke har mulighet til å dyrke rett i bakken, bruk så store krukker som mulig, evt bygg en større kasse som du kan dyrke i.

3. Ta vare på organisk materiale for å bygge jord

I våre dager tror mange at plantejord er noe som må kjøpes på butikken for å være brukbar. Men det blir både dyrt og tungvint i lengden å kjøpe all jord til kjøkkenhagen i sekk. Det beste er som regel å dyrke i den jorda du har fra før i hagen, og kontinuerlig forbedre den ved å tilføre organisk materiale.

I Spirea-hagen kjører vi aldri vekk hageavfall, vi tvert i mot frakter gressklipp og løv inn i hagen. Alt hageavfall kan nemlig bli til jord. Kvist og kvast går i kompostkverna, gressklipper og løv bruker vi som jorddekke på bedene. Ugress ligger til tørk slik at det dør, før det legges på komposthaugen. Matavfallet blir kompostert med bokashi-metoden, etc.

Naturligvis trenger du noen sekker med jord også, for eksempel når du skal så i potter eller plante ut småplantene. Men du trenger ikke å fylle hele pallekarmen med kjøpejord, fyll heller opp med rusk og rask fra hagen og litt jord i plantehullene.

Tips: Har du virkelig lite eller dårlig jord i hagen fra før, bestill et lass matjord i bulk eller kommunal kompost laget av hageavfall som du kan få kjøpt som hengerlass mange steder.

4. Dyrk ting du liker å spise

Det er lett å få litt «dilla» på ting når du setter i gang med kjøkkenhage. Frøposer med bilder av fargerike vekster bestilles i vilden sky, uten å tenke på om det er noen i familien som egentlig kommer til å spise avlingen.

Bjørnhild liker purre, og har derfor dyrket en hel purreskog.

For at dyrkeinteressen skal holde seg, tror vi at det er viktig at det føles nyttig. Hvis du for eksempel spiser veldig mye salat, vil det føles tilfredsstillende og praktisk å kunne høste fra egen hage, hele sommeren. Men det er ikke noe vits å dyrke 20 sorter chili hvis du ikke liker sterk mat.

Tips: Tilpass menyen etter hva du kan høste i kjøkkenhagen til enhver tid – da unngår du at mye av avlingen blir overmoden og må kastes.

5. Ikke så frø for tidlig

De fleste hagefolk vil kjenne seg igjen i dette: Det er lett å bli for ivrig, for tidlig. Så fort julepynten er ryddet vekk, hentes frøpakker frem og vinduskarmen fylles med potter og såbrett.

Purreløk-frø kan du så i januar. De fleste andre frø kan du vente lenge med.

Med unntak av noen få vekster som har veldig lang utviklingstid, trenger du ikke å begynne   med såingen før i mars-april. Og veldig mye kan sås direkte ute, når det faktisk er blitt vår og hagesesong.

Hvorfor kan jeg ikke så tidligere – vil ikke plantene bli fortere ferdige da? Jo, i teorien. Men mange planter har så kort utviklingstid, at du vil ende opp med alt for store planter, for tidlig. Hvis du for eksempel sår brokkoli i januar, vil de være høsteklare i april – og det funker ikke innendørs. Unntaket er naturligvis hvis du har et drivhus du kan varme opp tidlig på sesongen – da kan du så tidligere enn hvis du dyrker på friland.

Et godt råd er uansett å se hva som står på frøpakningen om anbefalt såtidspunkt/oppalstid.

Les også: Dette kan du så i januar og februar – vent med resten
6. Ikke undervurder behovet for vanning

I en kjøkkenhage dyrker vi intensivt – mange vekster på liten plass, som skal vokse fort. Da trengs det mengder av vann. Ikke baser deg på å bære vannkanner, det kommer du til å bli veldig lei av. Ordne deg slik at du kan sette på en spreder, bruk svetteslanger eller automatisk vanningsanlegg. Hvis ikke det er mulig kan du vanne manuelt med en slange, det er i det minste ikke så tungt som å bære vann.

Du må gjerne ha en form for innramming rundt dyrkebedene, men det er ikke nødvendig å bygge veldig i høyden.
7. Gi nok gjødsel/næring

Overraskende mange vet ikke at planter trenger næring i form av gjødsel for å vokse og utvikle seg. I kjøkkenhagen kan du nesten ikke gi for mye.

«Gjødsel» kan være veldig mye forskjellig. Det kan være alt fra kunstgjødsel i pelletsform til ferskt gressklipp som du bruker som jorddekke.  Det er ikke så nøye hva du gir, men du må gi noe. Dette er spesielt viktig med planter i krukker, der næringen vaskes fortere ut.

NB: Mange har fått med seg at kjøpt plantejord i sekk inneholder gjødsel. Men dette dekker bare plantenes næringsbehov de første par ukene.

Les også: Gjødsel virker – her er beviset
8. Kjøp en insektsduk til kålplanter

Kålmøll, kålfluer og andre skadeinsekter vil komme, hvis du dyrker kålvekster. Noen år er det mindre enn andre, men det går ikke an å dyrke slike grønnsaker uten å få besøk av flygende skadegjørere. De spiser på bladene, legger egg som blir til larver som spiser mer. Sånn er livet.

Heldigvis er det ganske enkelt å unngå, ved å bruke insektsnett over åkeren. Det å investere i et insektsnett av god kvalitet kommer du til å takke deg selv for.

9. Høst underveis – hele sesongen

Noe av det som føles som «luksus» ved å ha sin egen kjøkkenhage, er muligheten til å kunne gå ut og høste ferske grønnsaker fra ganske tidlig på sommeren til langt utpå høsten.

OK, denne reddiken ble ikke så stor, men den kan jo spises likevel!

Du trenger ikke å vente til alt har vokst seg stort før du høster. Spis de små gulrøttene du tynner vekk – og de små nypotetene smaker jo aller best. På løk og hvitløk kan du høste det grønne, og ved å ta opp rødbetene etter hvert som du trenger dem, får de andre større plass til å vokse.

Hos oss er det sjelden noe til overs til lagring, men det har vi heller ikke så mye plass til.

10. Ikke gi opp selv om du mislykkes ved første forsøk

Alle har vært nybegynnere en gang – og det er ikke sånn at noen har grønne fingre og andre ikke har det. Alt er vanskelig i starten, helt til det plutselig er lett.

Ble det ikke noen røde tomater ved første forsøk? Les og lær av egne og andres erfaringer, så går det sikkert bedre neste gang.

OBS: Det er noen vekster som er lettere å lykkes med enn andre. Les mer om hvilke det er smart å starte med her. 
Er du helt nybegynner i «dyrke-faget», start med sukkererter.

Meld deg på og motta gratis hagekalender

Nyhetsbrev med godbiter fra Norges beste hageblogg!

"Må fylles ut" indicates required fields

NavnMå fylles ut
PersonvernMå fylles ut