Så mye kan du dyrke i en kjøkkenhage på 200 m2

Det har vært en strålende sesong i kjøkkenhagen: Mye sol, lite snegler og stor avling. Her er noen erfaringer vi har gjort oss i løpet av sesongen.

Vi har hatt hage i mange år, men det er først de siste 2-3 årene vi har hatt kjøkkenhage med en viss størrelse. Og etter at vi fikk lov til å «adoptere» en del av naboens hage, ble det virkelig sving på grønnsakene.

Sjekk den purreskogen vi har dyrket i år! Det startet med noen små frø i en potte med jord.
Mye mat på liten plass

Veldig mange vet ikke helt hva som kan dyrkes i Norge, og hvor mye du faktisk kan få til på relativt liten plass. Vår kjøkkenhage er totalt rundt 200 kvadratmeter – men du kan dyrke mye selv om du har en flekk på 20 m2. Eller «bare» en balkong med noen kasser eller krukker.

Det første spørsmålet du kan stille deg selv hvis du lurer på om du skal lage kjøkkenhage er: Trenger jeg egentlig all den plenen? For under plen pleier det å være jord, og i jord kan du dyrke – gjerne uten pallekarmer.

Du må ikke ha pallekarmer for å dyrke, men det er en fordel med en eller annen innramming rundt bedene.
Kan du bli selvforsynt?

I det siste har det blitt «trendy» å prøve å bli selvforsynt med grønnsaker. Det å bli selvforsynt av absolutt alt, året rundt, krever både stor plass til dyrking og stor fryser. Det er kanskje ikke så viktig heller, all den tid man kan få kjøpt det meste på butikken hvis man mangler noe.

Men det å bli selvforsynt i SESONGEN er ikke noen uoverkommelig oppgave. Det er svært sjelden vi kjøper grønnsaker på butikken mellom juni og oktober. Til hverdags er vi 2 voksne + en storspist tenåring, og vi bruker MYE grønt.

I sesongen henter vi mesteparten av maten fra egen hage, og vi har nok til å kunne gi bort litt også.

Nå skriver vi midten av oktober, og det er fortsatt både poteter, løk, purreløk, grønnkål og litt rotgrønnsaker igjen å høste – i tillegg til at en del av avlingen er lagret i fryseren.

For å kunne være selvforsynt med grønnsaker er det viktig at du endrer din egen tankegang om matlaging. I stedet for å la deg friste av oppskrifter, må du lage mat ut av de råvarene du har tilgjengelig. For alt smaker best når det er ferskt – og det blir fort mye mer matsvinn og mye mer jobb hvis du må legge grønnsakene til lagring. Går du tom for egendyrkede grønnsaker, finnes det jo å få kjøpt på butikken.

Super-dyrker Maria Berg Hestad har et motto som vi synes er veldig fint: «Dyrk det du liker å spise – men du må også spise det du dyrker.»

Les også: Kjøkkenhage for dummies – dette er enklest å dyrke
Hva har vi dyrket?

Utvalget av grønnsaker i kjøkkenhagen vår har til tider vært bedre enn i en gjennomsnittlig frukt-og-grønt-avdeling, her er noe av det vi har høstet – fra tidlig vår til sen høst:

DETTE HØSTER VI FRA MAI-JUNI:

Salat/bladgrønnsaker: Ulike typer salat og spinat ble vintersådd i tunneldrivhuset. Salaten ga oss ferske blader nesten hele sommeren, først plukksalat, deretter romanosalaten «Little Gem». Spinaten gikk i blomst, får prøve igjen neste år.

Gressløk er i slekt med Allium (prydløk), og får vakre lilla blomster om sommeren.

Gressløk: Den viktigste våravlingen av løk – vi har delt opp så vi har flere tuer rundt omkring i hagen. Og gressløk tåler alt!

Les også: Dyrk gressløk – kjøkkenhagens enkleste plante

Asparges: Dette er virkelig en luksus-grønnsak, og i år kunne vi for første gang høste litt fra våre planter som er cirka 5 år gamle. Les mer om hvordan du dyrker asparges i denne artikkelen.

De første årene bør skuddene få vokse seg til høye aspargesplanter for å samle næring til røttene, eller aspargeskronen som den også kalles.

Reddiker: For å ha noe å høste tidlig på sesongen, så reddiker! Bare pass på at de får jevnt med vann, hvis ikke blir det mest blad og liten knoll.

Rabarbra: En annen superenkel, flerårig plante som er helt gull å ha i kjøkkenhagen. Hovedavlingen er i juni, men du kan høste også senere på sommeren.

Agurk: Dette er grønnsaken for deg som er for utålmodig til å vente på tomater og chili. Agurker vokser kjempefort, og vi «tyvstartet» med å sette plantene i vinduskarmen før de ble flyttet ut i solveggen. Hvis du ikke har drivhus og god plass, velg en sort som ikke blir 4 meter lang (søk etter potteagurk).

DETTE HØSTER VI FRA JULI:

Sukkererter: Snakk om «nybegynnergrønnsak»! Har du aldri prøvd å dyrke noe før, start med sukkererter. Men så gjerne i flere omganger, sesongen er ikke så lang.

Jordbær: Vi har både en egen jordbæråker og flere planter som står litt her og der. Jordbær må vi alltid ha – det er sommerens beste bær selv om det også er sneglenes favoritt.

Les også: Det er ikke vanskelig å dyrke egne jordbær

Poteter: Vi satte 3 ulike sorter i år: Berber, Juno og Cerisa. Juno og Berber er tidligpoteter som kunne høstes allerede i begynnelsen av juli. Vi høster poteter fortløpende til det blir frost, siden vi ikke har noe egnet lagringssted er det best å lagre potetene i jorda frem til de skal brukes. Men alt må høstes før det blir tele i bakken!

Gulrøtter/regnbuerøtter: Både i melkekartong og sådd rett på friland – avlingen ble best fra melkekartongene. Må dyrke enda mer gulrøtter neste år!

Løk: Gul, rød og sjalottløk, satt fra setteløk. Mange av rødløkene gikk i blomst, og de andre ble ganske små, trolig på grunn av tørke. Men vi har fortsatt et lager av egenprodusert løk som vi bruker i matlaging. Hvitløken ble derimot ekstremt lite vellykket, nesten alt råtnet.

Det er veldig lite jobb med å dyrke løk fra setteløk. I fjor fikk vi store løker, i år ble det ikke like vellykket.

Bringebær: Avløser jordbærene på dessert-fronten, utrolig gode bær som egner seg både «som-de-er» eller til syltetøy.

Rips: Vi har bare én ripsbusk, men det er mer enn nok. Årets avling ga mange glass med gelé og flere liter saft.

Solbær: En relativt ung busk, så ikke så mye bær ennå, men ble mikset med rips til gele og saft.

Kirsebær: Vi fikk høste fra naboens tre, og har laget syltetøy, chutney, saft og likør.

Bondebønner: Ny erfaring i år, som ble vellykket. Fordelen med bondebønner vs andre bønner er at de tåler å bli sådd tidlig om våren.

Blomkål: Vi hadde bare et par planter, og fikk ikke så store hoder, men de smakte godt!

Brokkoli: Det som er litt «irriterende» med brokkoli er at det blir så store planter vs. hvor mye som faktisk kan spises. (Jada, du kan bruke alt til å koke kraft, men altså…) Men brokkoli smaker godt, da.

Knutekål: Superkul grønnsak som kan brukes både kokt, bakt og i puré. Ser tøff ut og er enkelt å lykkes med.

Squash: I år dyrket vi noen gule «ufo-squasher» blant annet på komposthaugen. Ble veldig mange små squasher og ikke så mange som ble spiselige, så neste år prøver vi en annen sort.

Mangold: En veldig god og lettdyrket bladgrønnsak som er fin til gryter, wok eller supper – eller i salaten.

Hvis det «hoper seg opp» med tomater, tørker vi dem i stekeovnen. Det er super-godt!

Tomater: Vi må alltid ha tomater – det var det første vi begynte å dyrke. Hvis vi sår i mars, og velger tidlige sorter, får vi som regel noe å høste fra juli til sesongslutt – og de grønne blir tatt inn for å modne videre.

Les også: Slik dyrker du tomater i vinduskarmen

DETTE HØSTER VI FRA AUGUST: 

Purreløk: Ble sådd fra frø, og ga en stor avling som fortsatt står ute i kjøkkenhagen. Noen har gått i blomst, men de fleste er fine og gir oss god tilgang til løksmak utover vinteren.

Rødbeter/polkabeter: Dette er favorittgrønnsakene til noen i familien, og vi bruker MYE av det. Klarte å få frem en del beter med grei størrelse, men neste år må de gjødsles bedre.

Sellerirot: Sådde allerede i januar, og har klart å få frem mange ganske store knoller som er spist fortløpende gjennom høsten. Noen av knollene er blitt spist på av et eller annet insekt, men det er jo bare å skjære vekk det som er stygt. Det som er viktig for å få store store knollselleri, er å plante dem grunt, knollen skal være over bakken. Og så trenger de mye gjødsel og lang sesong.

Artisjokk: Den ene som rakk å bli spiselig størrelse ble gitt bort, men den smakte visstnok godt.

De store blåbærene smaker søtt og godt, men gjør deg ikke blå på tennene.

Hageblåbær: Vi har tilsammen 5 busker, og i år var et supert blåbærår! Det anbefales å sette hageblåbær på et sted med dyp jord og litt god plass slik at de får utvikle seg til store busker, det funker dårlig med krukkedyrking.

Epler: Vi har ikke epletre, men naboene har, og vi får høste. Mesteparten blir til eplesyltetøy.

DETTE HØSTER VI FRA SEPTEMBER:

Mais: Hvis sommeren er varm og solrik kan du lykkes med å få frem dine egne maiskolber. Vi fikk ganske mange på friland – det går fint i Sør-Norge. Velg sukkermais, de er lettest å lykkes med.

Fennikel: Denne italienske spesialiteten med litt anis-lignende smak er ikke noe du trenger enorme mengder av, men det er morsomt å få det til.

Aubergine: Dette er definitivt ikke en nybegynner-grønnsak. Vi sådde frø i mars og klarte å drive frem to planter hvorav den ene har fått to frukter. Funker best i drivhus, men er også veldig utsatt for å få lus.

DETTE HØSTER VI FRA OKTOBER:

Grønnkål: Det går godt an å høste grønnkål tidligere på året, men for oss er dette vintermat, den smaker best etter at det har vært en frostnatt.

Rosenkål: Tar lang tid å få avling, men til gjengjeld tåler planten frost, så du kan høste til julemiddagen.

Gresskar: Vi har bare fått 1 gresskar i år, men det er til gjengjeld 4 kg. Nå ligger det inne til ettermodning, og får kanskje nytt liv som Halloween-lykt. «Innmaten» blir suppe, pai eller puré.

Jordskokk har en litt «unik» form, men smaker veldig godt.

Jordskokk: Denne litt rare knollen er utrolig enkel å dyrke, og kan høstes fra oktober til den spirer igjen om våren. Perfekt til suppe!

Les også: Jordskokk – lett å dyrke, god å spise

Meld deg på og motta gratis hagekalender

Nyhetsbrev med godbiter fra Norges beste hageblogg!

"Må fylles ut" indicates required fields

NavnMå fylles ut
PersonvernMå fylles ut