Etter 21 år som hagekolonist, kan ikke Gerd-Liv Valla tenke seg et bedre liv om sommeren. – Jeg elsker at det er så frodig her, sier hun.
– Folk har sagt til meg at jeg er den mest urbane bonden de vet om. Etter at jeg flyttet til Oslo i 1967 har jeg alltid bodd i leilighet, sier Gerd-Liv Valla, som nå er pensjonist etter et langt liv i politikk og fagforeninger.
Falt pladask for utsikten
Hun lengtet likevel etter å kunne grave i jorda, og for 21 år siden ble drømmen til virkelighet: En egen kolonihagehytte i Solvang kolonihage avdeling 2, med tilhørende 300 kvadratmeter hageparsell.
Kolonihagen ligger mellom Sognsvann og Ullevål stadion, og ble etablert i 1929. I dag består Solvang av 545 hytter fordelt på fem avdelinger.
Det er mange års ventetid for å få tildelt plass i kolonihagen, og over 2000 håpefulle familier står i kø. Gerd-Liv ventet i bare to år, og har aldri angret.
– Jeg fikk først tilslag på en annen hytte litt lenger ned. Men da denne kom for salg, falt jeg fullstendig for utsikten, forteller hun.
Fra terrassen kan Gerd-Liv se både Oslofjorden og hele sentrum, samtidig som hun er innrammet av grønne busker, frodige frukttrær og duftende roser.
Det har variert hvor lenge hun bor her om sommeren, i fjor bodde hun her fra 15. april til 15. oktober, det blir halve året. Etter at hun skaffet seg elsykkel, tar det bare ti minutter å tråkke ned til leiligheten på Majorstua. Hun drar bare «hjem» en gang iblant for å vanne potteplanter eller vaske klær – hele sommeren tilbringer hun her på Solvang.
Les også: Sommeridyll i Øysteins flotte kolonihage
Ønsket å skjerme hagen
– Da jeg overtok hytta var det mye mer åpent her. Dette var på et tidspunkt da jeg hadde veldig behov for å kunne trekke meg litt tilbake, og ønsket å lage hagen mer privat. Det første jeg gjorde var derfor å plante syriner, junisøtmispel og svartsurbær som innrammer hele hagen, forteller Gerd-Liv.
I den forholdsvis lille hagen har hun også fem store, gamle epletrær, to plommetrær, ett pæretre, fire ripsbusker, fem solbærbusker, bringebær og stikkelsbær. Avlingen blir plukket og brukt til alt fra plommechutney til Gerd-Livs spesielle svartsurbærshot, som hun er sikker på at hjelper henne til å holde seg frisk.
– De bærene som ikke blir spist av meg, blir spist av fuglene. Jeg bare elsker at det er så mange fugler på besøk i hagen. Jeg prøver å lokke til meg svarttrosten, den har så vakker sang!
Roser og klematis er andre hagefavoritter, og helst i fargespekteret rosa til blå. Det gjelder forøvrig de andre blomstene, sommerblomster som står i store krukker rundt omkring den lille hytta. Og så har hun 20 rhododendron, tenk det på 300 kvadratmeter hage!
Et spesielt hageliv
Kolonihagene i Oslo ble etablert på begynnelsen av 1900-tallet, tanken var at arbeiderne i byen skulle ha tilgang til småhager. I dag står Solvang kolonihager på Byantikvarens Gule Liste som bevaringsverdige. Tidligere var portene stengt for andre enn parselleierne, men nå er kolonihagene regnet som en av Oslo kommunes åpne parker der folk kan gå tur. Det er det mange som gjør, sier Gerd-Liv.
Som nevnt er det i dag lang ventetid for å få tildelt kolonihagehytte, 14 år er ikke uvanlig. Det er heller ikke som å kjøpe seg en «vanlig» hytte, det følger flere forpliktelser med å være hagekolonist.
Blant annet er det en egen ordenskomité, som rett og slett går rundt og sjekker at parselleieren holder hagen i hevd. De som ikke bruker eller steller hagen, kan få pålegg om å selge.
– Det er veldig forskjellig hvor mye folk bruker hytta. Noen bor her fast hele sommeren, mens andre bare er her i helgene, forteller Gerd-Liv.
Mens du i en privat hage gjerne kan la gresset gro, må du i en kolonihage klippe plenen og holde ugresset unna, i tillegg til å stille på dugnader i fellesområdene. Det er likevel ikke mer jobb enn at de fleste synes det er mer enn verdt det.
Faste priser
Mens bittesmå hytter på øyene i Oslofjorden selges på det åpne markedet for mange millioner, er det ingen gullkantet økonomisk investering å kjøpe kolonihageparsell. Prisene fastsettes av styret, etter faste takster. Det maksimale man kan få ved salg er 500.000, men da skal du ha en «perfekt» hytte. Og skal du gjøre større endringer med huset, må dette også styrebehandles.
– Da jeg overtok hytta var den 28 kvadratmeter. Jeg har bygget på litt blant annet for å få soverom, så nå er den cirka 40. Men det føles absolutt ikke for lite, sier Gerd-Liv.
Opprinnelig var kolonistene henvist til felleshuset for å bruke badet eller vaske klær – nå har de fleste både innlagt vann og kloakk. For selv om kolonihagelivet er et enklere liv enn «hjemme», skal det være en viss komfort i våre dager.
– Her kan jeg både være sosial og jeg kan trekke meg tilbake. Jeg har mange gode venner her og vi er ofte på besøk hos hverandre. Jeg trives utrolig godt, sier Gerd-Liv Valla.
