Så mye har vi dyrket i kjøkkenhagen!

Du trenger ikke en stor åker for å dyrke mesteparten av frukt og grønnsaker som familien trenger. På cirka 200 kvadratmeter kjøkkenhage kan vi høste fra mai til desember – og i tillegg ha mye i fryseren.

De siste 50 årene har nordmenn fleste fjernet seg stadig mer fra selvhusholdet – og blitt vant med at alt vi har lyst på kan kjøpes på butikken – året rundt. Heldigvis er det nå en grønn bølge på gang, og stadig flere unge mennesker begynner å dyrke sin egen mat.

Vi er så heldige at vi bor i et hus med egen hage – og i tillegg får låne litt av naboens hage til å dyrke det vi ønsker oss av grønnsaker og bær. I tillegg har blomsterbed og prydbusker i massevis – her er det virkelig «ja takk, begge deler». Men vi har ingen kjempestor hage – tvert i mot mindre enn de fleste enebolighager.

Det tok noen år, men nå har vi en flott og produktiv kjøkkenhage på en område som tidligere var overtatt av brennesle og annet ugress.
Cirka 50 ulike vekster

Hva er det så vi dyrker? Det er altså veldig mye forskjellig. Her er en oversikt over det vi har fått plass til på et areal på cirka 200 kvadratmeter i år:

Bladgrønnsaker: Flere sorter salat, mangold og spinat (som ikke ble så vellykket)
Mange sorter løk: Gressløk, gul løk, rød løk, sjalottløk, hvitløk og purre
Beter: Rødbeter og polkabeter
Gulrøtter: Tre ulike sorter sommergulrøtter
Reddiker
Poteter: Både tidlige og seine
Jordskokk
Kålvekster: Brokkoli, blomkål, grønnkål, svartkål og rosenkål
Tomater: 7 ulike sorter
Agurk: 2 sorter
Squash og gresskar
Artisjokk
Aubergine (ikke høstet ennå, men den er på vei)
Chili
Urter: Mynte, timian, oregano, rosmarin
Ramsløk
Sellerirot
Mais
Sukkererter
Bondebønner
Asparges
Fennikel
Knutekål
Rabarbra
Bær: Hageblåbær, jordbær, bringebær, rips, solbær og aroniabær
Frukt: Epler og kirsebær

Det er sikkert flere også – for når vi dyrker så mye er det lett å glemme vekk noe. Det er heller ikke poenget å «skryte» av hvor mye vi dyrker – men vise hvor stort utvalg du kan få i «frukt- og grønt-avdelingen» i din egen hage.

Hvis det «hoper seg opp» med tomater, tørker vi dem i stekeovnen. Det er super-godt!
Dyrk det du liker – og spis det du dyrker

Hvis du ønsker å starte med dyrking, er det et greit utgangspunkt at du dyrker noe du liker å spise en del av. Det må naturligvis også være ting som er mulig å dyrke i Norge, men for eksempel gulrøtter, løk og poteter er matvarer de fleste bruker en god del av. Og det smaker så utrolig mye bedre med gulrøtter rett fra åkeren enn de du får plastinnpakket på butikken!

Det som også er viktig hvis du har som mål å være mer selvberget på frukt og grønt, er at du spiser det du dyrker, når det er modent.

Ingredienser til en middag i juli. Alt er hentet fra hagen.

Det vi gjør er at vi lager mat ut fra hva som er høsteklart i kjøkkenhagen. Tidlig på sesongen blir det mye salat, reddiker, asparges og rabarbra. Etter hvert som flere ting vokser og modner, utvider vi repertoaret.

Underveis-spising i stedet for lagring

Målet vårt er å spise opp så mye som mulig underveis, ikke å ha et stort lager når vinteren kommer.

Vi har ikke noe egnet sted å lagre for eksempel poteter, så de høster vi underveis til frosten kommer (eller det er tomt). Men det er jo ganske bra å ha egne poteter fra tidlig i juli til oktober-november!

Les også: Vi slår et slag for poteten

I tillegg har vi løk som kan lagres i mange måneder, og grønnkål, rosenkål og purre som kan stå ute og høstes av selv om det blir frost.

Det er kun en ting vi lagrer i større mengder: Syltetøy. Det fyller vi opp fryseren med, og målet er at det skal rekke helt til neste sommer uten at vi kjøper syltetøy på butikken. Det inkluderer blåbærsyltetøy av skogsblåbær.

Flere kan gjøre som oss!

Vi tror at en del av løsningen på klimakrisen er at en større andel av maten vi spiser, blir dyrket der vi bor. I stedet for å frakte grønnsaker og frukt med lastebil og fly fra fjerne land, kan vi ta i bruk områder rundt boligen til å dyrke.

Nei, det er ikke alt som kan dyrkes i Norge. Det er heller ikke realistisk å være selvberget på frukt og grønt året rundt for de aller fleste. Men må vi egentlig spise importert mango midt i den norske eplesesongen?

Les også: Kjøkkenhage for dummies – dette er lettest å dyrke

Meld deg på og motta gratis hagekalender

Nyhetsbrev med godbiter fra Norges beste hageblogg!

"Må fylles ut" indicates required fields

NavnMå fylles ut
PersonvernMå fylles ut