Georginer – trendplanter med lange tradisjoner

De er definitivt ikke i kategorien lettstelte planter, men de siste årene er georginene blitt populære også blant yngre hageentusiaster. Og når det gjelder blomstring, slår georginene alle stauder og busker ned i støvlene.

tekst: BJØRNHILD FJELD - foto: TORE FJELD

Som så mange andre hageplanter kommer georginene, også kalt Dahlia, fra sydligere himmelstrøk. Der de vokser naturlig i Sør-Amerika er det ingen som bærer knollene inn og ut hver høst og vår, slik vi må gjøre i frostige nord.

Humlene elsker de gamle georginene fra Elverum.
Insektene elsker georginer, fordi de står i blomst utover høsten, da de fleste andre blomster har visnet.
Dyrkes fra knoller

Georginene kom til Europa på slutten av 1700-tallet, og til Norge på 1800-tallet. De ble raskt populære på grunn av sin rike blomstring, som varer fra sommer til første frostnatt.

Georginer heter «Dahlia» på engelsk – oppkalt etter Linné-eleven Anders Dahl.

Som nevnt dyrkes georginer fra knoller. Disse er flerårige, men «problemet» er at de ikke tåler frost. De derfor ikke ideelle planter for norske forhold, siden vi har frost hver vinter. Men er du villig til å gjøre jobben med å grave opp knollene hver høst, og ned i jorda igjen neste vår, er de ikke spesielt krevende planter på andre måter.

Det er helt utrolig at én liten knoll kan lage en plante med så mange blomster!

Og georginer blomstrer rikere enn noen andre, i hvert fall om de får en solrik plassering. Du bør også gjødsle jevnlig på begynnelsen av sesongen for at de skal ha nok «mat» til å blomstre + samle opplagsnæring i knollen.

Over 100 år gamle

I vår hage har vi i år et fantastisk blomsterflor av gule og røde georginer. Noen av disse er faktisk over 100 år gamle! Det er Tores mor som har tatt vare på «familiegeorginene» i mange år, og vi har arvet noen av dem.

Farmor Brit viser fram sine over 100 år gamle georginer til Henrik. En dag har han kanskje en av disse i sitt eget bed?

Hvis det er en god sommer, kommer georginene i blomst i juli. Og er vi heldige og det ikke kommer tidlig frost, kan de stå lenge utover høsten. De er også flotte å bruke i buketter, så når Yr melder blå grader kan du forte deg å klippe ned de fineste og ta med inn.

De «gammeldagse» georginene er som regel høyreiste og kommer relativt sent i blomst. Kjøper du knoller fra en forhandler kan du få kultiverte sorter i mange ulike farger, som gjerne ikke blir så høye men til gjengjeld blomstrer tidligere.

Brit Helen Fjeld tar vare på georgine-arven. Disse blomstene kommer fra knoller hennes oldemor hadde i sine bed.
Hvordan vinterlagre?

Knollene koster relativt mye, men har du egnet lagringsplass kan du ha dem resten av livet, så sånn sett er det ikke en dyr plante.

Det går også an å så georginer fra frø. I løpet av den første sesongen vil det da danne seg en knoll som du kan grave opp og vinterlagre.

Det beste stedet å vinterlagre georgineknoller er i en kald men frostfri kjeller. Noen har dem i kjøleskapet/kjølerom. Det viktigste er at de har det mørkt, slik at de ikke spirer for tidlig.

Disse tørre knollene danner grunnlaget for en vakker blomstring som varer i flere måneder.

Når det er er fare for frost, eller det har vært en frostnatt, tar du knollene opp av bakken og klipper ned bladverket. Så bør de ristes/børstes for så mye jord som mulig, og helst legges til tørk under tak. Når de er tørre pleier vi å pakke dem inn i avispapir og legge i en pappeske i kjelleren.

Før vinterlagring bør så mye jord som mulig børstes vekk slik at ikke georgineknollene råtner.

Tips: Har du flere sorter/farger, er det lurt å merke med navn/farge før du pakker vekk georgineknollene. Da slipper du å få «feil farge på feil sted».

Planting og plassering

De fleste georginer blir ganske høyreiste, slik at det er en fordel å plante flere sammen slik at de støtter hverandre. De er som nevnt solelskere, så gi dem gjerne den mest solrike plasseringen i hagen.

Georginer finnes i de fleste farger unntatt blå. Denne gule, fylte synes vi er veldig fin.

For at georginene skal komme tidligere i blomst, kan du fordrive dem innendørs eller i drivhus om våren. Det du gjør da er å plante dem i en potte med jord som du plasserer på et lyst sted. Har du plass inne kan de fordrives inne, men da er det viktig at de ikke flyttes ut for tidlig slik at bladverket «klapper sammen». Ikke før 17. mai her på Østlandet i hvert fall.

Hvis du setter georgineknollene i potter med jord til fordriving i drivhus, vil de komme tidligere i blomst enn hvis du planter de tørre knollene direkte ut i bedet etter 17. mai.

Vi synes at fordriving i et kaldt drivhus fungerer vel så bra. Vi satte rett og slett knollene i potter i tunneldrivhuset i april. Da er de beskyttet mot vær og vind og har litt bedre forhold enn ute, og kan vokse i sitt eget tempo til det er trygt å plante dem ut.

Siden georginer kommer i blomst så vidt sent, synes vi også det er fint å ha noe annet i «georginebedet» på våren, for eksempel tulipaner.

Noen hageeiere liker ikke gule blomster. Vi synes gult er kult, særlig på georginer.

Dessverre står georginer også på favorittmenyen til brunsneglene. Dersom du er plaget av mye snegler i hagen er det lurt å plante georginene litt opp fra bakken, i en krukke eller kasse. Vi har brunsnegler selv, men georginene har fått stå i fred i den store kassa vi har plantet dem i.

Hvis du først har fått sansen for georginer, vil du ønske deg et bed med mange sammen.