I fjor høst kjøpte vi et lite tunneldrivhus, eller drivhustunnel om du vil, som allerede er til stor nytte i hagen.
Det «beste» er naturligvis å skaffe seg et ordentlig, stort drivhus, men det er ikke mulig for oss der vi bor. Vi har rett og slett ikke plass, samt at deler av «vår» hage ligger på naboens eiendom og da er det ikke så aktuelt å gjøre store investeringer.
Praktisk med drivhusplast
Det er likevel veldig mange fordeler med å ha et drivhus av noe slag, spesielt om våren. Derfor kjøpte vi i fjor høst et lite tunneldrivhus i plast fra den svenske produsenten GjordNära. Dette er en ganske enkel konstruksjon – 2,5 meter langt, 1,25 meter bredt og 1 meter høyt. Med andre ord ikke et drivhus du kan gå inn i for å jobbe, men som er praktisk på andre måter.
Tak og vegger på drivhuset er av drivhusplast, som er en kraftig plast som er UV-beskyttet. Det vil si at den tåler å stå ute året rundt. Det er ikke bunn på drivhuset. Bøylene som utgjør tunnelen er slått cirka 40 cm ned i bakken. Det finnes også tilsvarende modeller som kan festes på pallekarmer.
Vintersåing i drivhus
Det vi foreløpig har brukt tunneldrivhuset til, er vintersåing, samt at vi har satt noen georgineknoller der til forgroing.
Vintersåing betyr at man sår frø som tåler kulde, mens det fortsatt er vinter. Ved å sette disse i et kaldt drivhus kan man vekke frøene til live når det er tid for det. For eksempel spinat, salat, reddiker og en del kålvekster egner seg til vintersåing.
Les også: Vi tester vintersåing av grønnsaker
Det meste av frøene vi har vintersådd begynte å spire for en ukes tid siden, altså i slutten av mars. I og med at temperaturen fortsatt er lav, med tildels frostnetter regner vi ikke med at det skal vokse så voldsomt med det første. Men fordelen er at plantene blir ferdig herdet, de blir rett og slett tilpasset klimaet her vi bor.
I et drivhus vil frøene spire litt tidligere enn på friland, fordi vi skaper et bedre mikroklima. Dermed kan vi få tidligere avling. I tillegg vil de små spirene være mer beskyttet mot kulde og vind.
OBS: Det at vi har et drivhus, er naturligvis ingen garanti for å lykkes med vintersåing. Hvis frøene først spirer og det deretter blir en streng kuldeperiode, kan det gå galt. Et tunneldrivhus i plast beskytter godt mot en enkel frostnatt, men ikke hvis det blir 10 minus i flere dager. Men det er sånn det er å dyrke selv – noen sjanser må man ta.
Hva mer kan vi ha i drivhuset?
Som mange andre har vi også sådd «alt for mye» innendørs nå i vår. Foreløpig står småplantene under vekstlys i kjelleren, samt i vinduskarmer. Men de må jo ut etterhvert.
Da er det kjempefint å ha et drivhus som vi kan bruke til den vanskelige overgangen mellom vinter-vår og ordentlig vår. Planen er å sette småplantene inn i drivhuset når værmeldingen tilsier at det er slutt på frostnetter og kald nordavind. For å unngå solbrente planter, samt gi ytterligere beskyttelse, dekker vi plantene med fiberduk i tillegg til at de skal stå i drivhuset.
Det er absolutt ikke aktuelt å varme opp et enkelt tunneldrivhus som dette, så utflyttingen fra kjelleren må vente en god stund ennå. Men ved å bruke drivhuset som «mellomlager» kan vi kanskje flytte ut i slutten av april i stedet for slutten av mai. Vi tar det suksessivt, slik at sommerblomster, purre og sellerirot får flytte ut før tomatplanter og chili.
Les også: Slik redder du plantene i nordavinden
Senere på sesongen vil drivhuset blir veldig varmt hvis det står med plasten lukket. Derfor har vi kjøpt tilhørende insektsnett til tunneldrivhuset, slik at vi kan holde det åpent og dyrke vekster som er veldig utsatt for insekter. Blomkål, for eksempel, ser vi for oss at passer bra.
Andre alternative drivhus
Hvis du ikke har mulighet til å ha et tunneldrivhus, finnes det flere andre muligheter til å «jukse» litt for å forlenge sesongen. For eksempel ved å lage en drivbenk eller bruke en plastboks med lokk.