Så frø, lage stiklinger, sette løk – eller kjøpe ferdige planter?

Noen planter kan du så fra frø, andre kan du formere fra stiklinger. Og noen kan deles. Til slutt er det noen som kommer fra løk og knoller. Her er en liten oversikt over hvordan du kan skaffe deg ulike hageplanter med best mulighet for å lykkes.

Kan man så et eplefrø og høste epler om noen måneder? Hva med jordbær? Og hvis jeg tar frø fra blomstene på naboens hekk, kan jeg så dem der jeg ønsker meg hekk?

Er du nybegynner i hagen, er det ikke alltid så lett å orientere seg i det store universet av ulike planter. Ofte er det også et ønske/krav om å skaffe flest mulig planter til en billig penge.

Vil du ha flere hagetips og støtte oss i Spirea? Bli abonnent på Hageguiden – og få tilgang til en hageskole i 12 deler + et helt nytt norsk hageblad. Les mer og bestill på Hageguiden 

For eksempel et epletre koster mellom 500 og 1500 kroner å kjøpe i et hagesenter. Hvorfor kan jeg ikke bare så et frø og lage et tre selv? Og hvor kult hadde det ikke vært å ha sitt eget avokoda-tre å høste fra, i stedet for å kjøpe i dyre dommer på butikken? Dessverre er det ikke så enkelt som det kanskje høres ut.

Hva kan du så fra frø?

Veldig mange planter vi bruker i hagen, er enkle å så fra frø. Dette gjelder først og fremst ettårige grønnsaker og sommerblomster. Disse har en kort vekstsyklus, slik at vi kan så dem om våren og i løpet av sommeren og høsten gir de blomster og avling. Så er det bare å starte på nytt igjen neste år.

Les også: Frøguide for nybegynnere – slik sår du frø

En liten frøpose inneholder mange frø og kan brukes i flere år, så dette er virkelig en billig måte å skaffe nye planter på.

Det er også fullt mulig å dyrke stauder, altså flerårige «urteaktige» vekster, fra frø. For de fleste sorter er det enkleste da å så dem utendørs i potter om vinteren eller tidlig om våren, vente på at de spirer og så får du nye planter til en mye lavere pris enn hvis du kjøper staudene i stor størrelse i et hagesenter.

Les også: Så stauder nå og grav dem ned i snøen

Ulempen med å så stauder fra frø er at det gjerne tar 2-3 år før du har store planter som blomstrer. Det du betaler for når du kjøper ferdige stauder, er jo at noen har tatt jobben med å drive «plantebarnehage» for småplantene.

Så hva som passer for deg, handler altså om hvor mye tålmodighet du har. En annen fordel med å så planter fra frø, er at du kan få tak i andre sorter enn det som finnes i salg i hagesenter og gartnerier. Men er du nybegynner er det kanskje ikke de mest sjeldne og krevende sortene du skal satse på uansett.

Hva kan du ikke så fra frø?

Hekkplanter, busker, trær, vintergrønne planter, frukttrær og bærbusker – altså planter som skal vokse seg flere meter høye, er i all hovedsak ikke egnet til å så fra frø. Det er flere årsaker til dette.

For det første er ikke alle planter «frøekte». Det vil si at selv om du sår frø fra en busk med hvite blomster, så kan det hende at «avkommet» får blå blomster. Men den viktigste årsaken er at det vil ta mange år fra du sår et frø, til du har en ferdig busk eller et stort tre. Slike planter står gjerne mange år i en planteskole før de blir solgt til kunder – den prisen du betaler er altså lønna til de som passer på at plantene har det bra før de kommer til deg.

Hvis du har god tid, kan du formere en god del «treaktige» planter ved hjelp av stiklinger, men det er igjen ikke nødvendigvis den enkleste løsningen for en nybegynner.

Og når det gjelder epletrær, som nevnt innledningsvis, er det enda mer komplisert: For å lage et nytt epletre, kan du kjøpe en grunnstamme fra en som produserer dette, for så sette på podekvister med den eplesorten du ønsker deg. Og det vil likevel ta flere år før du har et stort epletre i hagen.

Du KAN så et frø fra et eple i en potte, eller en avokado for den del, og det vil sannsynligvis bli en plante. Men det er ikke den beste måten å skaffe et epletre som skal vokse seg stort i hagen. Og en avokadoplante tåler ikke frost, så den kan du bare bruke som potteplante inne, du vil (sannsynligvis) aldri kunne høste avokadoer fra den.

Lage nye planter med stiklinger eller deling

Mange planter er det ganske enkelt å formere ved hjelp av stiklinger, også kalt avleggere. For eksempel pelargonia og mange potteplanter er det veldig vanlig å ta avleggere av. Du klipper av en liten bit av planten, setter i vann eller jord, og så danner det seg nye røtter.

Og ikke minst jordbær er kjempeenkelt å formere med stiklinger, det kan du lese mer om her.

En del busker og trær kan som nevnt også formeres med stiklinger. Da tar du en liten kvist og setter i jord, og venter til det danner seg røtter.

OBS: Hvis du vil prøve å lage stiklinger bør du lese deg opp på dette først, anbefaler for eksempel boken «Planteformering» av Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen.

Har du stauder du ønsker deg flere av, er det veldig enkelt å dele dem. Det du gjør da, er at du graver opp hele stauden med rota, og så deler du opp rota i flere biter. Stauder som ikke har pælerot (dvs som en gulrot) kan deles, men vent til de har stått noen år så du ikke svekker planten tidlig i livet.

Les også: Del staudene dine nå i høst

Fordelen med å ta stiklinger eller deler planter, er at du da får en nøyaktig kopi av morplanten. Mens når du sår frø, blir det som å få barn fra en mor og en ukjent far – du vet ikke helt hvordan resultatet blir. 

Planter fra løk og knoller

Synes du det er fint med tulipaner og påskeliljer som blomstrer om våren? Dette er planter som vokser opp fra løker som settes i jorda om høsten.

Vi skiller i hovedsak mellom høstløk og vårløk når det gjelder blomsterløk. Høstløk settes om høsten og blomster våren etter. Vårløk settes om våren og blomstrer sensommer/høst.

Mange planter som settes som høstløk er flerårige, sånn at du trenger ikke å sette nye hvert år. Dette gjelder i teorien også tulipaner, men de fleste kultiverte sorter slutter å blomstre etter et par år hvis de ikke blir tatt opp og delt.

Les også: Ta opp tulipanløkene og lagre til høsten

Vårløk/knoller er for eksempel georginer, gladioler og Skaugumbegonia. Disse er flerårige, men tåler ikke frost, slik at de må tas opp hver høst og vinterlagres innendørs. De kan settes på nytt hver vår etter at det ikke lenger er frost.

Ble du litt klokere nå? Vi som lager Spirea.no brenner for å spre kunnskap og hageglede. Støtt oss ved å abonnere på Hageguiden – les mer og bestill her.