Skal dyrke i pallekarm, på friland eller i krukker?

Er du blant de mange som startet med kjøkkenhage i fjor? Eller har du tenkt å prøve i år? Da er greit å komme i gang med å planlegge hvor og hvordan du skal dyrke.

For mange av har det begynt å krible veldig i de grønne fingrene, og huset begynner å fylles opp med såpotter og og små spirer som om noen måneder skal bli til deilige, egendyrkede grønnsaker. Nå i mars kan du så mye, både inne og ute, for eksempel tomater, mange sommerblomster, kål (ute) og gulrøtter i melkekartonger.

De fleste har en tue gressløk som de bruker til eggerøre. Men se så lekkert det er med mengder av gressløk! Blomstene er også spiselige.

Alle hager kan forvandles til en kjøkkenhage. De fleste grønnsaker trives best i sol, god jord og nok næring/gjødsel.

Les også: Kjøkkenhage for dummies – dette er lettest å dyrke

Uansett om du har stor eller liten plass, går det an å dyrke noe. Men hva er egentlig best av å dyrke på friland, i pallekarm eller i krukker/kasser? Her er noen fordeler og ulemper med alle metodene.

I denne økologiske kjøkkenhagen dyrker man i utgangspunktet rett i bakken, men med innramming rundt feltet og halm mellom radene. Dette gjør at det blir greit å holde ugresset unna og er renslig og greit å jobbe i bedene, samtidig som det om ønskelig går an å bruke jordfres til å klargjøre feltet til neste sesong.
Dyrking på friland

Dette betyr rett og slett at du har et jordstykke eller en åker, der du sår direkte eller planter ut småplanter. For eksempel en potetåker er det som regel mest praktisk å ha på friland, og ikke i en liten kasse.

Selv om det er store felter, fremstår kjøkkenhagen som ryddig og er også et syn for øyet. Men litt ugress blir det jo.

Fordeler:

  • Rimelig – du trenger ikke å kjøpe inn pallekarmer eller materialer til å bygge karmer.
  • Du kan bruke en jordfres for å gjøre klar hele åkeren.
  • Storvokste planter vil få god plass til å utvikle seg.
  • Hvis du skal høste inn med maskiner (som potetopptaker), må plantene stå i rader.
  • Har du god jord i hagen fra før, er det veldig smart å utnytte denne i stedet for å fylle på sekkejord.
  • Du slipper problemer med drenering og uttørking.
Skal du dyrke kål i store mengder, er det mer praktisk å dyrke på friland enn i små pallekarmer.

Ulemper: 

  • Jorda blir lett hard og kompakt, som gjør at røttene kan streve mer med å utvikle seg.
  • Det kan fort bli grisete å gjøre arbeid i kjøkkenhagen, særlig hvis du har leirjord.
  • Mer jobb med å holde ugresset unna, og mer luking. Rotugress kan spre seg fra kantene.
  • Siden du må dyrke i rader, blir det som regel mindre avling pr kvadratmeter.
Skal du dyrke på friland må du ha orden i rekkene – i pallekarmer kan du plante tettere.
Dyrking i pallekarm

Dette har blitt super-populært de siste årene, og det virker snart som pallekarmer er den eneste måten å lage kjøkkenhage. Det er ikke så rart, da pallekarmer er en veldig enkel og grei måte å komme i gang på, uansett hva utgangspunktet er.

Her dyrkes blant annet mangold i et opphøyd bed.

Fordeler:

  • Rimelige i innkjøp og krever ikke snekring.
  • De er enkle å flytte hvis du vil gjøre om på «designet» i kjøkkenhagen.
  • Du kan starte i det små med 1 pallekarm, og heller utvide kjøkkenhagen etterhvert.
  • Du trenger ikke å bruke masse tid på å klargjøre jorda du skal dyrke i, men kan sette en pallekarm rett på plenen, fylle med jord og så er det bare å plante.
  • Du kan plassere pallekarmen der det er best solforhold, uten å tenke på om det er jord nok
På denne takhagen er det snekret spesialtilpassede karmer som er fylt mer jord. Det gjør at det blir minimalt med ugress.
  • Pallekarmene kan stables i høyden. Hvis det ikke er jord under, bruker du flere karmer oppå hverandre.
  • Enkelt å komme til for å stelle, og rensligere enn frilandsdyrking.
  • Blir mindre ugress og enklere å holde brunsnegler unna enn på friland.
  • Siden du ikke tråkker opp i pallekarmen, holder jorda seg løs og fin, som gir gode vekstforhold for plantene.
  • Du får som regel mer avling pr kvadratmeter i pallekarm enn på friland.
  • Enkelt å dekke med insektsnett eller fiberduk.
I denne kjøkkenhagen i Trøndelag har eierne bygget egne karmer for å dyrke i.

Ulemper:

  • Kan bli kostbart hvis du må kjøpe jord i sekk for å fylle.
  • Liten plass til storvokste planter som poteter, grønnkål etc.
  • Hvis pallekarmen står på et hardt underlag, kan det bli problemer med drenering og/eller uttørking.
Dyrking i krukker og kasser

Selv om du ikke har en stor hage, kan du dyrke mye i krukker og kasser. Noen planter er faktisk best å dyrke i krukker.

Selv om du ikke har hage, er det mye du kan dyrke, for eksempel urter i en kasse som denne.

Fordeler:

  • Kan plasseres på balkongen, på belegningsstein foran inngangsdøra eller et annet sted der det ikke er jord å dyrke i.
  • Kan flyttes etter sola.
  • Du slipper ugress.
  • Lettere å holde snegler og andre skadedyr unna.
  • Noen planter, som ampeltomater, urter og salat er enklere å lykkes med i krukker enn på friland. Varmekjære planter som chili og aubergine er også fint å dyrke i en svart krukke som varmes opp mer enn hvis plantene står i bakken.
  • Du kan lage selvvanningssystem og du slipper å vanne en hel åker.
  • Plantene kan flyttes inn om vinteren for overvintring eller for å få ferdig avling.
Tomater kan ofte være greiere å dyrke i krukker enn rett i bakken.

Ulemper: 

  • Jorda i en krukke tørker fort ut, samt at næringen vaskes ut og du må gjødsle ofte.
  • Røttene er begrenset av plassen i krukkene og kan ikke hente vann og næring i bakken.
  • Du må fylle på ny jord hvert år.

HAR DU SETT DISSE SAKENE?MER FRA FORFATTER