I 2020 ble det avdekket en gjødselskandale som rammet mange norske hobbydyrkere som brukte flytende økologisk plantenæring. Vårt råd etter dette er å droppe all flytende økologisk kjøpegjødsel, og også være skeptisk til andre økologiske gjødselprodukter.
Da bladene på tomatplantene til gartner Janne Frydenlund begynte å krølle seg, trodde hun først at det var snakk om sykdom. Men hun fant ingen sykdommer som passet til symptomene, og kolleger og tidligere lærere hadde heller ikke sett noe lignende.
Så begynte hun å google. Heller ikke her var det mye å finne, men den engelske «dyrkelegenden» Charles Dowding («No Dig Gardering») hadde oppdaget noe urovekkende: Det viste seg at det kunne være sprøytemiddelrester i hestemøkk, fordi hesten hadde spist høy som var sprøytet med ugressmiddelet aminopyralid.
Vil du ha flere hagetips og støtte oss i Spirea? Bli abonnent på Hageguiden – og få tilgang til en hageskole i 12 deler + et helt nytt norsk hageblad. Les mer og bestill på Hageguiden
I videoen lenger ned på siden forklarer Dowding hva som skjer:
Blokkerer fotosyntesen
Aminopyralid er et stoff som påvirker alle andre vekster enn gress, ved at det blokkerer fotosyntesen. Dette rammer spesielt tomater, agurk og belgvekster som erter og bønner. Ifølge Dowding må aminopyralid ligge i jord i minst et år før det brytes ned.
Og det viser seg at det var det samme stoffet som Charles Dowding fant i hestemøkka, som havnet i ulike økologiske gjødselprodukter som ble solgt til norske forbrukere.
Janne Frydenlund gjorde en stor jobb med å samle inn informasjon fra andre som hadde opplevd det samme som henne, og det viste seg at fellesnevneren var at de alle hadde gjødslet med flytende økologisk plantenæring.
Mye av infoen hun har samlet kan du finne på Facebook-siden Sprøytemiddel i øko-gjødsel, info.
Plantasjens gjødselprodukt ble tidlig mistenkt for å gi skader på tomatplanter, men det viste seg at det var flere. Ifølge Janne kan både Substral, Biobact og Hageland sine gjødselprodukter inneholde aminopyralid. Og sannsynligvis flere andre.
– Hvis du ikke har opplevd disse problemene, er det trolig fordi du har vært heldig med «batchen», sier hun.
Det er trolig heller ikke kun den flytende gjødsla som inneholder plantegift, flere mener å ha opplevd det samme med pelletert gjødsel og jord. Vær spesielt skeptisk til produkter som inneholder hestemøkk, vinasse, halm eller planterester fra enfrøbladete planter.
På nettstedet Spiselig.info kan du lese en mer detaljert artikkel om det som har skjedd i gjødselskandalen.
Lovlig «økologisk» gift
Du lurer antagelig på hvordan i huleste et slikt giftig stoff kunne havne i en kostbar, økologisk godkjent plantenæring?
Årsaken er måten denne gjødsla produseres. I mange av produktene brukes vinasse, som er et avfallsprodukt 
fra sukkerproduksjon. Her er det da blitt sprøytet med aminopyralid, som har blitt med videre i de økologiske gjødselproduktene.
Den virkelige skandalen her er likevel at grenseverdiene for innhold av de giftige stoffene aminopyralid og klorpyralid, på dette tidspunktet var så høye at produsentene fullt lovlig kunne selge gjødselprodukter som skader kundenes planter.
Inntil nå nylig var grensen for plantegiftrester på 1000 ug/kg, altså 1 mg/kg. Men da Norsøk og NIBIO gjorde tester, viste seg at skader oppsto ved langt lavere verdier enn dette. Det samme har hundrevis av norske og svenske tomatdyrkere erfart.
Mattilsynet sendte i februar 2020 ut et brev til alle som produserer økologisk og organisk gjødsel, der de informerer om den nye grensen for plantegiftrester, som nå er på 1 ug/mg for aminopyralid og klopyralid, alene eller sammen.
Det vil si at grenseverdien er redusert til en tusendel av hva den var tidligere. Dette er kjempebra!
Hva skal vi gjødsle med nå?
Denne saken bør være en vekker for alle som tror at «økologisk» automatisk betyr «bra». I dette tilfellet er det et klassisk eksempel på «grønnvasking». Flere av de aktuelle produktene var merket med «Krav», som er en svensk merkeordning for økologiske produkter. Med andre ord betyr dette merket ingen trygghet for deg som forbruker.
I tillegg til at plantenæringen inneholder gift, er det også greit å tenke litt på hvor den er produsert: Et avfallsprodukt fra utenlandsk sukkerproduksjon blir aldri så kortreist som brenneslegjødsel du lager av ugress fra din egen hage.
I vår hage har vi for det aller meste brukt naturgjødsel basert på hønsegjødsel. Så lenge de ikke sprøyter fôret til hønene, vil det være trygt å bruke.
Hvis du vil ha en flytende gjødsel å bruke til krukker, kan du røre ut pellets av hønsegjødsel i vann og vanne med det.
Men det er også veldig enkelt å lage sin egen gjødsel av ingredienser du har selv:
Lag brenneslevann – for eksempel etter denne oppskriften fra Skarpihagen. Det går også an å lage gjødselvann av annet ugress, bare hiv det oppi i bøtta.
Lag bokashi av matavfallet ditt. Da får du både flytende gjødsel i form av bokashivæske som du kan bruke til potteplanter, og den ferdige bokashien som du kan grave ned og lage super-næringsrik jord av.
Dekk med gressklipp. Fersk gressklipp inneholder næring som meitemarkene hjelper deg å få ned i jorda. Supert i kjøkkenhagen, og hindrer også fordamping og ugress.
(Utblandet urin er også veldig god gjødsel, hvis du er komfortabel med å bruke det.)
