Hvordan kan du «lure» din egen klimasone?

Har du lyst til å dyrke mer enn klimasonen der du bor tilsier? Det finnes noen triks for å «lure» til seg en klimasone eller to ekstra – i hvert fall om våren.

Hvis vi studerer Hageselskapets klimasonekart, er det lett å se at klimaet varierer veldig fra  sør til nord – øst til vest i Norge. Langs kysten på Sørlandet er det en liten stripe med sone H1, mens det i Nord-Norge og Innlandet er områder med sone H8. I tillegg er en god del av klimasonekartet helt hvitt, som betyr fjellsone, og der regner man ikke med at det går an å dyrke.

Les mer om klimasoner i denne artikkelen på Spirea

Men, det bor jo folk med fine hager over hele landet, og heldigvis finnes det mange hardføre stauder og busker som du fint kan dyrke helt nord til Finnmark. Supplerer du med stemor og andre litt tøffe ettårige sommerblomster, kan du få en fin og blomstrende hage selv om du bor i sone H6, 7 eller 8.

Vil du ha flere hagetips og støtte oss i Spirea? Bli abonnent på Hageguiden – et helt nytt norsk hageblad. Les mer og bestill på Hageguiden 
Denne vakre hagen fant vi i Trysil, med kort sesong og strenge vintre. Men utrolig vakre blomster!
Les også: Blomsterhage i sone H8
Skap bedre mikroklima

Det er også mulig å «lure» klimasonen litt, ved å skape et bedre mikroklima i deler av hagen. Her er noen triks du kan bruke for å utvide mulighetene for dyrking i din hage:

Leplanting: Ved å plante hekk eller store busker i yttergrensen av hagen, vil dette ta av for vind og gjøre at plantene på innsiden av hekken ikke er så utsatt.

Leplanting, eller en levegg, gjør at det går an å kose seg ute også på Træna.

Vinterdekke: Har du mye snø i hagen, er dette den beste beskyttelsen du kan gi plantene dine. Løk, stauder, roser og lave busker kan gjerne dekkes med ekstra snø for å gi ekstra isolasjon. Hvis du ikke har snø, kan du bruke granbar, løv eller strie som vinterdekk. OBS: Bruk aldri plast som vinterdekke, da kan plantene råtne.

Innendørs overvintring: Har du planter i krukker kan de settes for eksempel i garasjen, i en kald kjeller, vinterhage eller drivhus for overvintring.

Les mer om innendørs overvintring her

Plant i solveggen: Har du en krok av hagen der snøen smelter tidlig og sola varmer godt om våren? Det er der du skal plante magnolia, juleroser og tulipanløk.

Magnolia blomstrer tidlig om våren og trenger en lun, varm solvegg for å trives.
Triks for å forlenge sesongen

Den største utfordringen med å bo i en barsk klimasone er ikke å finne flerårige planter som er fine, men at sesongen for dyrking av egne grønnsaker blir veldig kort. Men også her finnes det flere «triks», heldigvis.

Drivhus: Har du eget drivhus, er det nesten ikke grenser for hva du kan dyrke. Mange bruker litt varme i drivhuset hele vinteren, og kan dermed overvintre for eksempel sitrus og oliven. Men dette koster penger…

Selv om du velger å ikke ha varme i drivhuset, kan du utvide sesongen betraktelig i begge ender også med et kaldt drivhus. Du kan for eksempel så kålplanter og andre grønnsaker der fra mars måned, og så kan de stå lunt og godt i drivhuset til de er klare til å plantes ut.

Et fancy drivhus koster mye penger, men det går også an å bygge drivhus selv av gjenbruksmaterialer.

Fordelen med dette er at du får ferdig herdete planter som vokser i sitt eget tempo. Flytter du planter rett fra varm stuetemperatur og ut i kjøkkenhagen, kan de ble både solbrent og fryse ihjel ved første vindkule.

Hvis du i stedet flytter de plantene du har sådd inne ut i drivhuset, får de en gradvis tilvenning til utelivet.

På Træna er det vanskelig å dyrke tomater, agurker og druer på friland, men i drivhuset går det helt utmerket.

Og til slutt kan tomater, agurk, chili og andre varmekrevende vekster mer enn gjerne stå i drivhuset hele sommeren. For eksempel i Nord-Norge er det mer enn nok lys for plantene om sommeren, men ikke alltid så varmt. Derfor er det en ekstra stor fordel å ha drivhus i Nord-Norge.

Det sies at et drivhus «gir deg» to-tre ekstra klimasoner sammenlignet med å dyrke på friland.

Tips: Et tunneldrivhus i plast er en veldig enkel og rimelig måte å skaffe drivhus på. De finnes i flere størrelser, fra små tunneler på en meters høyde til de som er så høye at de fungerer som et hvilket som helst drivhus.

Vi låner naboens hage til dyrking, og i høst kom et lite tunneldrivhus på plass.

Drivbenk: Har du ikke plass til drivhus, er en drivbenk eller kaldbenk en god erstatning. Dette er veldig enkelt å lage, for eksempel en pallekarm med lokk eller bare snekre en ramme som du dekker med et gammelt vindu. Det er viktig at du kan ta av lokket for lufting, for det kan bli varmt i solsteiken under et vindu.

Har du noen gamle vindusruter liggende, er det kjempefint å bruke dem til å lage en drivbenk.

Les også: Har du ikke drivhus? Bruk en plastboks

Fiberduk: Når du sår gulrøtter, rødbeter eller andre grønnsaker på friland, er det veldig smart å dekke med fiberduk. Det samme gjelder når du planter ut kålplanten, setter løk etc. Dette er både for å gi litt bedre mikroklima under duken, men også for å unngå angrep av gulrotfluer, løkfluer og kålsommerfugler. Fordelen med fiberduk er at du kan vanne gjennom den, og den holder bra på fuktigheten slik at de små spirene ikke tørker ut så lett.   Vi skal være enige i at hvit fiberduk ikke ser så vakkert ut i hagen, men det øker sjansen for å lykkes betraktelig.

Ved å dekke plantene med fiberduk om våren, skaper du bedre mikroklima.

Start innendørs: Har du kort sesong, start innendørs! Så chili i januar, tomater i mars, agurk og squash i april – og plant dem ut når det er varmt nok i været. Som tidligere nevnt kan du «få igjen stua» tidligere hvis du har et drivhus du kan sette plantene ut i.

Denne artikkelen er laget av oss i Spirea.no – som du kan lese helt gratis. Kan du tenke deg å støtte vårt arbeid med å lage journalistikk om temaer du er interessert i? Bli abonnent på Hageguiden – les mer og bestill på Hageguiden.no
I kjellerboden har vi tomatgartneri hver vår, da får vi store planter som kan flyttes ut i mai.