Er det mulig å være selvforsynt med grønnsaker?

- Innhold fra Spirea.no -
Kunne vi ha overlevd på mat vi dyrker selv i egen hage, og i tilfelle hvor lenge? Og hva bør du dyrke hvis målet er selvforsyning?

I dag våknet vi opp til nye, strenge tiltak fra regjeringen for stoppe spredningen av korona-viruset. I Oslo og 9 andre kommuner er det i praksis en full nedstengning av samfunnet.

Vil du lære mer om dyrking i egen hage? Bli abonnent på Hageguiden – og få tilgang til en hageskole i 12 deler + et helt nytt norsk hageblad. Les mer og bestill på Hageguiden 
Det er lite som kan måle seg med gleden av å kunne gå ut og høste rosenkål, midt på vinteren!
«Korona-dyrkerne»

Da hele Norge stengte 12. mars 2020, begynte mange å interessere seg mer for hage og dyrking. Det var nok mange årsaker til det – for det første at folk var mer hjemme og da var det hyggelig å så frø og pusle rundt i hagen. Men tanken på å være mer selvforsynte med egne grønnsaker, var nok også noe mange tenkte på.

Vi har drevet med dyrking av ulike grønnsaker i mange år, men det var først i fjor at vi fikk en virkelig stor kjøkkenhage, da vi var så heldige å få låne en del av hagen til naboen til å dyrke i. Bra timing!

- Innhold fra Spirea.no -
Les også: Nedgrodd nabohage blir flott kjøkkenhage
Kan dyrke mer enn vi tror

100 % selvforsyning/selvberging har aldri vært noe mål for oss, men i det siste har vi begynt å reflektere over om vi kan klare å dyrke en større andel av maten vi spiser selv.

Det er bare fantasien som setter grenser for hvor du kan dyrke. Her er vår «hengende kjøkkenhage».

For selv om vi ikke har en veldig stor hage, har vi ganske mange steder det er mulig å dyrke. Hvis det ble skikkelig «krise», ville for eksempel staudebedene måtte vike for spiselige vekster.

Dette har skjedd før – vi trenger ikke å dra lenger tilbake enn til 1940, da treningsbanen til Lyn ved Ullevaal stadion ble brukt til potetåker

Nå er jo ikke Norge verdens enkleste land å dyrke i, da det er vinter og mørketid store deler av året. Men det går likevel an å dyrke langt mer enn de fleste tror er mulig.

Her kan du forresten lese om en kar i Dubai som har spist utelukkende maten han har dyrket selv på et lite område, i ett helt år.

Dyrk noe som er tilpasset vårt klima

Den viktigste «hemmeligheten» for å lykkes med å dyrke egen mat i egen hage, er at du velger vekster som er tilpasset norsk klima og vekstsesong. I Norge kan vi ikke dyrke appelsiner, avokado og mango.

Løk er noe vi bruker mye av i matlaging, og som vi derfor synes det er veldig nyttig å kunne dyrke selv.

Her er det vi derimot kan dyrke i Norge, også i Nord-Norge:

Poteter
Rotgrønnsaker som reddiker, gulrot, rødbeter, kålrot og nepe
Belgfrukter som erter og bønner
Kålvekster som hodekål, grønnkål, blomkål og brokkoli
Løkvekster som purre, kepaløk, gressløk og hvitløk
Bladgrønnsaker som salat og spinat
Urter som dill og persille
Eksotiske grønnsaker som tomat, agurk og squash (forkultiveres innendørs og dyrkes i drivhus eller på solrik sted)

I tillegg kan vi ha bærbusker og frukttrær, og plukke bær og sopp i skogen.

Hvis du er flink til å spise avlingen underveis, og lagre det som er til overs, vil du fort oppdage at du kjøper langt mindre frukt, bær og grønnsaker på butikken. Det gjør i hvert fall vi.

Les også: Kjøkkenhage for dummies – dette er lettest å dyrke
Selv om du ikke har hage, er det mye du kan dyrke, for eksempel urter i en kasse som denne.
Matbutikken er en buffé

En annen ting som er viktig når du dyrker din , er at du må «endre innstilling» til hvilken mat du skal spise når. Matbutikken er jo som en slags buffé der du alltid kan velge nesten hva du vil, uansett når på året du handler. På grunn av import kan vi velge hva som helst, når som helst.

Når du dyrker egne grønnsaker bør du tenke helt annerledes. I stedet for å bestemme middagsmenyen ut fra en kokebok lager du mat av de råvarene du har tilgjengelig. Grønnsaker er jo sånn at de må høstes når de er ferdig utviklet, og det er ofte begrenset hvor lenge de tåler å lagres.

Mangold er en av vekstene i kjøkkenhagen som kan høstes tidlig på sesongen.

Med andre ord spiser du mye salat og reddiker om våren, brokkoli og mangold om sommeren, rotgrønnsaker om høsten og grønnkål og rosenkål om vinteren.

Les også: Vi høster grønnkål og rosenkål på julaften

Vi synes det er nyttig å tenke at grønnsaker og frukt har sesonger, og at vi ikke nødvendigvis må spise det samme hele året. 

Beredskapshagen fra Valdres

Den nordmannen som trolig har satt seg mest inn i temaet selvberging fra egen hage, er gartneren Anders Nordrum i Valdres. Han driver et selskap som heter Datsja, der han blant annet selger noe han kaller «beredskapshagen». Dette er rett og slett en samling med frø av ulike vekster, som du kan lagre i fryseren til den dagen det blir behov.

Nordrum mener at en 200 m2 villahage er nok til å dyrke de grønnsakene du trenger, og beredskapspakken med frø holder til 2 år med dyrking. Han anbefaler også å få tak i poteter og setteløk.

Akkurat nå er typisk nok beredskapspakkene til Datsja utsolgt, vi tipper de har merket økt etterspørsel de også, i likhet med andre som selger frø og settepoteter.

Likte du denne artikkelen? Hvis du blir abonnent på Hageguiden vil du få flere nyttige hagetips – les mer og bestill på Hageguiden.no
- Innhold fra Spirea.no -