Fatima Maria Lavoll lar ingen råvarer gå til spille, men høster og konserverer så mye hun kan fra tidlig vår til sent på høsten.
– Jeg har lært av farmor at alt skal brukes. Og så har jeg lært litt etterhvert om hvordan jeg kan bruke de ulike råvarene, sier Fatima, som er sosionom i barnevernet og bor på Høyenhall i Oslo.
Synes du det er noe kjent med henne? Da har du kanskje sett Fatima i programmet «Familiekokkene» på NRK, der hun konkurrerte i matlaging sammen med ektemannen Helge og svogeren Jan Gundersrud.
Oslos svar på Hardanger
Der villastrøket Høyenhall ligger i dag, lå tidligere Skandinavias største frukthage med 4000 frukttrær og 10 000 bærbusker. Petter Wessel Kildahl var en foretaksom mann, og med hjelp av lokale sesongarbeidere på luselønn fikk han høstet 12 tonn frukt og bær hver sesong, ifølge historiske kilder.
Fortsatt er det mange eplehager på Høyenhall, men da Fatima flyttet hit for 21 år siden ble hun litt sjokkert over hvor mange som bare lot eplene henge uten å bruke dem til noe.
– Jeg har skjønt at mange synes det er vanskelig å vite hva de skal lage av både epler og annen frukt og bær. Kunnskapen om sylting og konservering har på en måte hoppet over en generasjon, det er mange som aldri har lært dette av sine mødre, mener Fatima.
Les også: 10 tips til hva du kan lage av epler
Sprer syltekunnskap
For tre år siden fikk hun derfor ideen om å gjøre mer ut av sin store interesse for konservering av frukt, bær og råvarer fra naturen. Dermed ble «marmeladedamen» skapt. Hun har egen nettside, Instagram-konto med nesten 7000 følgere og ikke minst holder hun kurs i sylting på sitt eget kjøkken.
– Jeg er litt overrasket over hvem som melder seg på kurs. Det er godt voksne damer, og det er veldig varierende kunnskapsnivå. På kursene får de lære hele prosessen bak sylting, fra sterilisering av glass til forskjellene på ulike typer sukker. Jeg har heller ikke noen faste oppskrifter som vi lager på kursene, jeg bruker det som er i sesong akkurat da.
Da Fatima og Helge pusset opp kjøkkenet for noen år siden, laget de et grovkjøkken ved siden av, som tilfredsstiller kravene til Mattilsynet.
– Vi er begge over gjennomsnittet opptatt av matlaging, forteller hun.
Etter å ha sett dem i aksjon som TV-kokker vil vi legge til at de er godt over gjennomsnittet flinke til å lage mat.
Les også: Hvordan redde et gammelt frukttre med beskjæring
Sanker hele sesongen
Sankesesongen starter tidlig på våren, med å høste granskudd for å lage granskuddsirup og granskuddgele.
– Geleen er kjempegod som tilbehør til viltkjøtt, mener Fatima.
Våren er også ramsløktid, og hun vet hvor hun skal finne denne nyoppdagede delikatessen, på Nesodden er det en god «ramsløkåker». De nye skuddene blir med hjem i kurven og blir til deilig ramsløkolje, pesto og urtesalt.
Og etterhvert blir det også avling i egen kjøkkenhage, tre sorter rabarbra blir til syltetøy, saft og chutney.
– Jeg er opptatt av å bruke råvarene i sesong. Jeg synes ikke du skal bruke en oppskrift med rabarbra i november. Men det er en myte at du ikke kan høste rabarbra etter sankthans. Jeg pleier å høste alt som er tidlig på sesongen, tar dem gjerne helt ned. Så får de vokse opp igjen, og høster jeg mer. Men jeg lar det stå igjen en god del før vinteren, slik at planten har nok næring, forklarer Fatima.
I hagen på Høyenhall i Oslo er det både eple- og pæretrær, rips- og solbærbusker og pallekarmer med grønnsaker. Kirsebær får hun høste hos naboen. Og hun bruker både svarthyll og svartsurbær, som mange ser på som kun prydbusker.
– Svarthyll er det eneste bæret som har dokumentert virkning mot forkjølelse, forteller hun.
Krydrer oppskriftene
Marmeladedamen deler jevnlig sine oppskrifter på Instagram, og får mange hyggelige tilbakemeldinger.
– Det skal ofte ikke så mye til for å gjøre en oppskrift mer spennende enn bare «vanlig syltetøy». Jeg er glad i ulike krydder, for eksempel lager jeg en eplemos med julekrydder, forteller hun.
I tillegg til frukt og bær, er sopp en stor lidenskap både for Fatima og ektemannen Helge. Hver høst plukker de kilovis med sopp som blir tørket og lagt på glass, for deretter å brukes til ulike middagsretter gjennom hele vinteren.
Men klarer de å bruke opp alt de lager?
– Vi har flere kjøleskap og tre frysere, så vi har god plass til å lagre. Men det er ikke problem at det hoper seg opp, vi har mange i familien som blir glade for å få og bruker veldig mye i matlaging selv.
Les også: En pose setteløk = nok løk til flere måneder
Marmeladedamen er likevel opptatt av at folk ikke må lage til en hel hær. For selv om det er godt med eplemos, kan det bli for mye av det også. Og bruk heller forskjellige oppskrifter og lag litt av mye, enn å lage bare det samme. Variasjon i kosten er en stor fordel, også når det gjelder grøde fra hagen og naturen.
