I Tokerudåsen boligsameie på Stovner i Oslo har engasjerte beboere forvandlet en grå og trist asfaltplass til en spiselig park med eget orangeri!
Hvis du bor i blokk er som regel mulighetene for egen «hage» begrenset til det du kan dyrke på balkongen. Men hvem er det som har bestemt at fellesområdene i borettslag kun skal bestå av parkeringsplass og plen? Hva med å gå sammen med naboene og dyrke grønnsaker og fellesskap?
Vil du lære mer om dyrking i egen hage? Bli abonnent på Hageguiden – og få tilgang til en hageskole i 12 deler + et helt nytt norsk hageblad. Les mer og bestill på Hageguiden
I Tokerudåsen boligsameie er det 189 leiligheter med tilsammen rundt 800 beboere. De tre terrasseblokkene ligger flott til i toppen av Groruddalen, med grøntområder i nærheten og god utsikt. Men mellom blokkene var det tidligere ganske grått og trist.
Bugnende spiselig park
Kristine Tveit sitter i styret, og tok initiativ til å starte et urbant landbruksprosjekt mellom to av blokkene med midler sameiet hadde fått tildelt fra Bymiljøetaten. I stedet for grå asfalt og betong er det nå blitt en bugnende spiselig park med frukttrær, grønnsaker og blomster, samt ett lite drivhus for tomatplanter og et nydelig orangeri for eksotiske vekster.
– Vi har gjort all jobben selv på dugnad, forteller Kristine, som gleder seg over at beboerne har støttet opp om prosjektet både med heiarop og arbeidskraft. Det har vært mye jobb, men absolutt verdt det, når de ser resultatet.
Har gjort alt på dugnad
Sameiet har også fått noe støtte fra Groruddalssatsingen og OBOS som blant annet har gått til å kjøpe det flotte drivhuset, men uten en stor egeninnsats ville det aldri blitt realisert og opparbeidet på kun en sommer.
Hver eneste ettermiddag fra vår til høst har noen fra dugnadsgjengen vært ute og jobbet. Ingen i gruppe som startet prosjektet hadde mye erfaring med dyrking fra før, bortsett fra en som hadde gått på gartnerskolen på 1960-tallet. Heldigvis møtte Kristine tilfeldigvis Rasoul Javad og det viste seg at han har mye kunnskap fra egen parsellhage.
Det å få med barna har også vært en nøkkel til suksessen for prosjektet. Spesielt da jordbærene ble modne flokket der yngste beboerne seg rundt hagen.
– Vi har faste dager da vi deler ut av avlingen, sånn at det blir rettferdig fordelt, forteller Kristine Tveit.
Har skapt bedre samhold
I tillegg til å dyrke masse god mat, har prosjektet skapt et mye bedre samhold mellom beboerne.
– Jeg har aldri bodd et sted der jeg har blitt kjent med så mange av naboene, forteller Tone Borlet, som også har fått mange aha-opplevelser om dyrking etter at hun ble med i dugnadsgjengen. For eksempel at urter får blomster hvis de står lenge nok. Vakre blomster!
Les også: Kjøkkenhage for dummies – dette er lettest å dyrke
Hvordan få hage hvis du bor i blokk?
• Er det mye plen utenfor blokka som sjelden blir brukt av andre enn vaktmesteren? Spør styret i borettslaget om du får lov til å sette opp et par pallekarmer som du kan dyrke i. Skal mye til å få nei til noe slikt.
• Gå sammen med naboene og foreslå for styret og generalforsamlingen at fellesområder kan brukes til spiselige vekster.
• Er det et område utenfor der du bor, som ingen bryr seg om, og som bare gror ned av ugress. Ta spaden i egne hender, og rydd opp, plant noe som er pent eller spiselig. Ingen blir sure hvis du gjør det penere.
• Skal du drive «geriljaplanting» i fellesområder, ikke sett opp gjerder eller andre ting som gjør at noen vil føle at du tar deg for mye til rette. Del avlingen med naboene. Alle liker å få noe.
• Går det ikke å plante i bakken – husk at du kan dyrke mye i krukker og kasser på din egen balkong. Det blir fint!
