Slik kan du fôre fugler om vinteren

- Innhold fra Spirea.no -
Vil du ha besøk av fugler utenfor kjøkkenvinduet? Da må du gi dem mat. Hva slags fugler som kommer, avhenger av menyen på fuglebrettet.

Kjøttmeis, blåmeis, gråspurv, gulspurv, bokfink, bjørkefink…Og var det ikke en dompap som fløy forbi?

Ved å mate kjøttmeisene øker du sjansen for at de skal overleve vinteren. Denne har fått tak i en eplebit.

I de siste månedene har mange av oss hatt hjemmekontor, og dermed rikelig anledning til å studere fuglelivet rett utenfor vinduet. Småfuglene er jo så vakre – i tillegg til at de synger og skaper liv og røre.

Les også: Skjære – smartest av alle fuglene
Bli kjent med fuglelivet

I boken «Fugler vi fôrer» forklarer fuglevennene Karl H. Brox og Øyvind Leren hvordan vi skal mate de ulike fuglene som vi gjerne vil ha besøk av i hagen vår. Og vil du bli bedre kjent med fuglelivet, er vinteren en fin årstid å begynne.

- Innhold fra Spirea.no -
Ønsker du å støtte vårt arbeid med å dele hagetips på Spirea.no? Les mer og bestill abonnement på vårt Premium-produkt Hageguiden her. 
Sjekk, det er mer mat her! Pilfinker holder seg ofte i små grupper som flyr rundt i nabolaget på leting etter mat.

I sommerhalvåret klarer fuglene enkelt å skaffe annen mat, så fuglefôring hører først og fremst vinteren til. De klarer å finne annen mat om vinteren også, men ornitologer (fugleeksperter) er skjønt enige om at det er en fordel at de blir fôret i tillegg. Dessuten vil de trekke mot bebyggelsen hvis de finner mat der, og da får du det yrende fuglelivet du ønsker deg.

Vi får stadig vekk besøk av ekorn i hagen vår, som også klarer å få tak i fuglematen.

– Det er veldig mye som truer fuglelivet negativt i dagens samfunn, og det at vi fôrer fuglene gjennom vinteren, vil gjøre at flere klarer å overleve, sier Brox, som har vært opptatt av natur og fugleliv hele livet.

Hvem sa at det var greit å ta bilde av oss? Pilfink er en av de vanligste fuglene vi får besøk av nå om vinteren.

– Det å legge merke til og kjenne igjen fuglesang gjør definitivt en markatur mer interessant. Jeg ønsker at flere begynner å interesse seg for dette, og oppfordrer særlig jenter og kvinner til å kjøpe seg en kikkert og se og høre på fugler, sier fuglebokforfatteren.

Skap fuglenes favoritthage

Har du lagt merke til at noen hager er fulle av fugler, mens det andre steder ikke er en eneste pippip? Det er viktig å huske at fuglene trives best i omgivelser som minner litt om skogen. En kortklipt gressplen og et plankegjerde tiltrekker seg ikke fugler, selv om du henger opp et fuglebrett.

Blåmeis liker å sitte i buskaset og spise opp maten sin. Har du busker i hagen, liker fuglene seg bedre der.

Fuglenes favoritthager er gjerne eldre hager, med store busker og trær, frukttrær og bærbusker, kanskje også et bartre. Slik vegetasjon gir mat til fuglene året rundt i form av larver, insekter og frø.

Tips: Ikke kast juletreet på dynga etter at det er ferdig med å være juletre – still det ut i hagen til glede for fuglene, så kan du kaste det når fôringssesongen er over.

I valget mellom et fuglenek og solsikkefrø, velger fuglene som regel solsikkefrø.
Hva spiser fuglene?

Juleneket fullt av dompap er et klassisk julekort-motiv. De som setter ut slike kornnek selv, opplever sjelden at det er særlig populært blant de fjærkledde vennene. Her er noen andre forslag til hva du kan mate fuglene med:

Grovt brød – smuldre gjerne i en kjøkkenmaskin og porsjoner ut. Ikke legg hele brødskalker på bakken, det tiltrekker seg bare rotter og skjærer. Unngå å legge ut loff.

Solsikkefrø og korn gir mye næring som fuglene trenger.

Solsikkefrø – dette er favorittmaten til mange fuglearter. De svarte solsikkefrøene er mest næringsrike, men de stripete er også god fuglemat. Vil du tilpasse menyen ytterligere kan du servere solsikkekjerner, altså ferdig rensede frø, til pippiper som ikke klarer å åpne skallet selv.

Hjemmelaget fuglemat er enkelt å lage selv ved hjelp av en pepperkakeform.

Meiseboller – kan du kjøpe ferdig, men aller helst lage selv, ferdige meisboller som har ligget lenge blir harske. Fyll f eks en tom melkekartong med en blanding av solsikkefrø, rosiner, nøtter, tørket frukt, brødsmuler etc, og helt smeltet talg, matfett eller usaltet margarin over blandingen. Husk tråd til oppheng.

Les også: Slik lager du egne meiseboller
Meiseboller pleier å være populær fuglemat.

Havregryn – den lettkokte typen egner seg som fuglemat og det er en myte at havregryn kan svelle opp i fuglemagen.

Jordnøtter – usaltede peanøtter kan du legge i fôringsautomater av metall, for å hindre at ekorn og skjærer stikker av med alt.

Rognebær – hvis du sanker rognebær om høsten og legger i fryseren, kan du legge dem ut på fuglebrettet i passe porsjoner gjennom sesongen.

Frukt – epler, pærer og bananer kan brukes som fuglemat. Trenger ikke å være helt fersk, men ikke legg ut frukt som er i ferd med å råtne.

Tips: Har du et epletre eller en bærbusk som du ikke har høstet, er det bare å la frukten henge, så kommer fuglene. Men ikke la nedfallsfrukt ligge på bakken, det tiltrekker seg diverse skadedyr som rotter og brunsnegler.

Hvilke fugler kan du få besøk av?

Meiser – finnes ti arter i Norge, hvorav seks av dem gjerne går på fuglebrettet: kjøttmeis, blåmeis, toppmeis, granmeis, løvmeis og svartmeis.

Blåmeis er lett å kjenne igjen med det blå hodet og gule brystet.

Trekryper – en vanlig fugl i skogen som ofte følger med meisene til fôringsplassen, særlig i kuldeperioder.

Finker – det finnes 15 registrerte arter i Norge, og ni av dem ser vi ofte: bokfink, bjørkefink, gråsisik, polarsisik, stillits, grønnfink, grønnsisik, dompap og kjernebiter.

Spurver – er i slekt med finkene, og ni spurver hekker her. Gråspurv, pilfink og gulspurv er de spurvene vi oftest ser, mens for eksempel hortulan er sjelden å observere.
Andre fugler som stikker innom fôringsplassen er kråkefugler, spetter, trostefugler, duer, stær, jernspurv, munk, sidensvans og gjerdesmett.

DENNE ARTIKKELEN HAR TIDLIGERE STÅTT PÅ TRYKK I TARA JULEHÅP 2020

Likte du denne artikkelen? Hvis du blir abonnent på Hageguiden vil du få flere nyttige hagetips – les mer og bestill på Hageguiden.no
Skjærer er kjent som smarte fugler, og klarer til tross for sin størrelse å få tak i mat i denne fuglemateren.
- Innhold fra Spirea.no -