Hvordan unngå at hagekompost = sneglehotell?

Den vanligste anbefalingen for å unngå brunsnegler i hagen, er å unngå å ha en hagekompost. Men så vil vi jo også ta vare på hageavfallet og lage jord av det. I år prøver vi derfor å fermentere hageavfallet med Microferm.

Veldig mange hageeiere bruker mye tid og energi på å rydde vekk hageavfall som løv, gressklipp, nedklipte stauder, kvist og kvast – for å kjøre det bort og levere til gjenvinningsstasjonen. Vi gjør aldri det, da vi mener det er viktig å utnytte disse ressursene i vår egen hage.

Les også: Nei, du trenger ikke å kjøre vekk hageavfallet
Hagekompost = sneglehotell

Men så er det problemet med brunsnegler, også kalt brunskogsnegler, mordersnegler, iberiasnegler etc. Det er ingen tvil om at disse uønskede hagegjestene trives veldig godt i hauger med hageavfall der de kan gjemme seg for sola, legge egg og «lade opp» til å krype ut og spise grønnsaker og andre favorittplanter. En stor hagekompost vil ofte bli et «sneglehotell».

Så hva skal vi gjøre med hageavfallet da – slik at vi kan utnytte det til å lage jord, samtidig som vi unngår sneglehoteller?

I sommer oppdaget vi produktet Microferm, som selges av Bokashi Norge. Dette er bokashi-mikrober i flytende form, som selges i en to-liters «vinkartong».

Les også: Her er plantene brunsnegler ikke liker
Slå en «klunk» flytende mikroorganismer i vannkanna, før du dynker hageavfallet med det.
Fermentere hageavfall i sekk

Det finnes flere måter å bruke Microferm, men den metoden vi har prøvd mest ut, er å bruke produktet til å fermentere hageavfall i søppelsekker.

Det du gjør er altså at du putter hageavfallet i en sekk, dynker det godt med Microferm utblandet i vann (følg doseringen på pakken), presser ut så mye luft som mulig av sekken, og knyter igjen. Da kommer ikke brunsneglene seg inn, og vi har dermed en sneglefri hagekompost.

Her har vi samlet en hel del hageavfall som vi har lagret i doble søppelsekker. Ideelt sett skulle de nok vært svarte, men vi satser på at blanke sekker også funker. Brunsneglene kommer seg i hvert fall ikke inn i dem.

Det som skjer da er at hageavfallet i stedet for å komposteres, blir fermentert. Mens kompostering er en prosess som krever tilgang til oksygen, er fermentering gjæring uten oksygen. Hvis du fermenterer matavfall med Bokashi er du kjent med dette prinsippet fra før.

Etter at hageavfallet er ferdig fermentert, blandes det med jord i en «jordfabrikk» eller direkte ut i et bed, og og så blir det til jord i løpet av få uker. Visstnok gjør fermentering at mer av næringsstoffene beholdes i den ferdige jorda, og det blir mindre klimagassutslipp (CO2-/metan) enn ved kompostering.

Alt slags hageavfall kan puttes i sekken, men unngå spisse greiner som kan lage hull i sekken. Kvist og tre bør kuttes i kompostkvern før fermentering.
Blir fortere til jord

I tillegg til brunsnegle-problematikken, er en annen ulempe med vanlige hagekomposter at det tar veldig lang tid før hageavfallet blir til jord. Hvis du bare lar det ligge i en haug, tar det flere år, er du flinkere til å grave og snu i haugen går det fortere.

Fordelen med å fermentere hageavfall i sekk, er at det går mye fortere å lage jord av det.  Etter at det er lagt i sekken, bør det ligge til fermentering i 6-8 uker, eller over vinteren. Når du tar det ut av sekken, kan du blande det i jord, og det vil omdannes til jord i løpet av få uker.

Du kan lese mer om å fermentere hageavfall med Microferm på bloggen til Bokashi Norge.

Det hageavfallet vi har mest av, er ugress. Alt dette har vi lagt i sekker og dynket med Microferm og vann.
Pakk haugen inn i en presenning

Som nevnt kan Microferm brukes på flere måter. En annen metode som noen bruker, er å fermentere hageavfall under presenning. Dette vil nok fortsatt kunne tiltrekke seg brunsnegler, men i det minste får du fortgang i prosessen med å omdanne hageavfall til jord.

Tidligere i år la vi opp en haug med ugress som vi spadde opp da vi anla vår nye kjøkkenhage i naboens hage. I teorien skulle dette bli en hagekompost, men i praksis ble det en haug med ugress…

Vi har derfor pakket inn hele haugen i en stor presenning, med håp om at ugresset dør på grunn av mangel på lys. Før vi pakket inn, vannet vi også her med Microferm oppløst i vann.

Håpet er at vi til våren i stedet for å ha en ugresshaug, har en haug med fermentert hageavfall som kan brukes til jordforbedring i kjøkkenhagen. Det blir spennende å ta av presenningen om noen måneder.

Les også: Til kamp mot brunsnegler med Konnerud-metoden
Under presenningen til venstre ligger en haug med diverse hageavfall og fermenteres ved hjelp av Microferm. Resten av hageavfallet fermenterer vi i søppelsekker.
Bruk løv, gressklipp og stauder som jorddekke

Som tidligere nevnt er det mange som bruker mye tid på å rydde og kjøre hageavfall. Mye av dette er etter vår mening bortkastet arbeid.

  • Løv kan du rake vekk fra plenen og inn i bedene, det blir perfekt jorddekke, og meitemarken tar seg av det.
  • Gressklipp brukes som jorddekke i kjøkkenhagen.
  • De fleste stauder venter vi med å klippe ned til våren, da klipper vi opp det tørre plantematerialet og legger som jorddekke på bedene. Det blir mindre ugress og bedre vekstforhold for plantene.
  • Kvist fra beskjæring går i kompostkverna, blir til fin flis som vi bruker i gangstier og som dekke i buskbed.
  • Brennesle og annet ugress legges i vann for å lage gjødselvann.

Litt hageavfall blir det naturligvis hos oss også, men aldri så mye at vi finner det bryet verdt å kjøre vekk.

Les også: 6 ting du kan gjøre i hagen i høst

 

 

Støtt oss med 25,- hvis du likte artikkelen

Vi som lager Spirea.no er veldig glade for at du er på besøk. Vår plan er å lage mange nye og lærerike artikler for deg i tiden fremover. Hvis du kan Vippse oss en slant for å vise at du støtter opp om arbeidet vi gjør, blir vi kjempeglade!

Spirea.no sitt Vipps-nummer er:

5 7 1 8 9 8

Velg summen du vil støtte oss med, trykk på "Handlekurv" og deretter "Klar til å betale" i Vipps-appen. Da blir du en del av Spirea-familien. Jippi!