Bærbusker – den enkleste måten å dyrke mat i hagen

Noe av det fineste med å ha egen hage, er å kunne gå ut og høste sin egen dessert i form av bær. Og heldigvis er bærbusker noen av de enkleste plantene å lykkes med.

Det er lett å la seg begeistre av bugnende, blomstrende planter når du besøker hagesenteret. De trauste, tradisjonelle bærbuskene som rips, solbær og stikkelsbær ser ikke så spennende ut – i salgsstørrelse er de ganske små og «pinglete».

Men skinnet bedrar. En liten bærbusk til 150 kroner i innkjøp, kan om få år gi deg så mye bær at du har syltetøy hele vinteren.

Vil du lære mer om dyrking i egen hage? Bli abonnent på Hageguiden – et helt nytt norsk hageblad. Les mer og bestill på Hageguiden 
Rips er snacks fra hagen, som kan brukes til saft, syltetøy og gele.

De fleste bærbusker er så hardføre at de trives de fleste steder i Norge, og krever ikke mye stell. Du kan gjerne plante bærbusker på hytta hvis det er der du er om sommeren, bærbusker trenger ikke «konstant overvåkning».

Her er noen tips til hvordan du kan lykkes med de ulike bær-typene:

Rips

En av de mest tradisjonsrike bærbuskene i norske hager, er rød rips (Ribes rubrum). Det finnes visstnok over 2 millioner ripsbusker i norske hager, et tydelig tegn på at den er enkel å lykkes med.

Det blir mye bær selv om vi bare har én ripsbusk i hagen vår.

Bærene smaker ganske syrlig, og de er ikke så gode å spise uten tilbehør, men de smaker kjempegodt med vaniljesaus eller til is. Rips er supert å lage saft, ripsgele eller syltetøy av. Ripschutney er også kjempegodt.

I år har vi plukket 8 kilo rips av vår ene ripsbusk – og den dekker bare en drøy kvadratmeter av hagen. Det er ikke så mange andre vekster du kan ha, som gir så mye avling på et lite areal.

Det finnes flere sorter rips. Rød hollandsk og Jonkher van Tetz er de vanligste i dag, de gir begge avling i juli-august, avhengig av sesongen og hvor du bor i landet.

Hvis du planter en ripsbusk nå i høst, kan du høste bær allerede neste år. Det blir ikke voldsomt stor avling det første året, men etter det kan du høste kilovis. Ergo trenger du bare én ripsbusk, med mindre du skal åpne saftfabrikk.

Vedlikeholdet av en ripsbusk består av beskjæring et og annet år – du kan lese mer i denne artikkelen om hvordan du gjør det.

Vi klippet vår ripsbusk ganske kraftig i fjor, og fikk lite avling da. Men i år er den blitt kjempestor, med enorm avling. Det ble så mye rips at hele busken måtte støttes opp ekstra.

Det er smart å bygge et støttestativ rundt bærbusker, da blir det enklere å plukke og greinene knekker ikke på grunn av høy vekt.
Les også: Vi tester støtte for bærbusker

I likhet med de aller fleste matplanter, trives rips best i sol, den vil gi mest avling hvis den får sol det meste av dagen. Men hos oss står den for det meste i halvskygge, bare litt ettermiddagssol, men den trives veldig bra likevel. Det eneste er at bærene modner litt senere enn det vi ser i andre hager i nærområdet.

Det å gi så mye avling krever naturligvis næring, så vi passer på å slenge på litt pelletert hønsegjødsel under ripsbusken hver gang vi er ute med gjødselbøtta. Ved nyplanting er det også smart å blande kugjødselkompost eller annen kompostjord hvis du har, i jorda i plantehullet. Rips vil ha veldrenert jord, men er alt i alt en nøysom plante som trives de fleste steder.

Bare husk at den lille ripsbusken du kjøper, blir en stor busk etterhvert, så sørg for at det er god plass rundt den for å komme til for å plukke.

Solbær

Solbær (Ribes nigrum) er en slags «ripsens mørke fetter», som i tillegg er super-sunne. Solbær inneholder faktisk dobbelt så mye C-vitaminer som appelsiner, og antioksidanter.

Solbær er en av våre mest brukte hagebærbusker.

Bærene er litt «snerpete» og de færreste spiser dem rett fra busken, men til saft og syltetøy er de nydelige. Det går også an å lage gele på samme måte som ripsgele.

Det finnes flere sorter, tidligere var Øjebyn mest vanlig, det er den vi har. Nyere sorter er mindre utsatt for sykdom, Hedda og Kristin skal være gode sorter med en opprett vekst som gjør at det er enklere å plukke.

Solbærsyltetøy smaker godt både på brødskiva og som tilbehør til kjøttretter.

Ellers er krever solbær stort sett det samme som rips: Plantes i god hagejord, helst på en solrik plass. Foryngelsesbeskjæring etter noen år slik at du hele tiden fornyer planten.

Tips: Hvis du overtar en gammel hage med forvokste bærbusker, er det ikke noe problem å «redde» disse. Tynn ut buskene ved å fjerne de eldste greinene, hvis den er veldig tett kan du gjøre foryngelsen over to-tre år. Da vil det bli masse bær å høste igjen ganske fort.

Stikkelsbær

Stikkelsbær (Ribes uva-crispa) er også i ripsfamilien, men busken blir ikke så stor, og har dessuten torner. Bærene er søte og gode og kan gjerne spises som de er, eller du kan lage syltetøy.

Søte bløte stikkelsbær vokser på tornete busker, så pass deg når du plukker.

Det finnes både røde og grønne stikkelsbær, Hinnomäki rød er en god og hardfør sort som er resistent mot meldugg som dessverre er et problem med endel eldre stikkelsbærbusker.

Hageblåbær

Hageblåbær (Vaccinium corymbosum) er i slekt med de viltvoksende blåbærene, men har større bær som ikke har det blå fargestoffet inni. Og buskene blir større, noen sorter blir rundt en meter, mens andre kan bli 2-3 meter høye.

For noen år siden var vi på besøk på Skauen gård ved Fredrikstad, der de solgte hageblåbær til selvplukk.

I likhet med skogsblåbær er hageblåbær surjordsplanter, og de tåler litt skygge, så de kan for eksempel plantes i rhododendron-bedet. Hardførheten er litt forskjellig på de ulike sortene, H4-H5 på de fleste. For å få best mulig avling bør du plante to ulike sorter for bestøvning.

De store blåbærene smaker søtt og godt, men gjør deg ikke blå på tennene.

Hageblåbær kalles også amerikanske blåbær, og er supre til dessert, i smoothie eller bare som snacks du spiser rett fra busken. Det tar noen år før buskene vokser seg store, og avlingen pr busk blir ikke samme mengde som for rips og solbær, så du kan gjerne ha flere busker.

Bringebær

Bringebær (Rubus idaeus) har vært dyrket i Norge siden 1700-tallet, og vi skiller mellom de ville, små, og hagebringebær som er større.

Bringebær finnes også med gule bær, de smaker nydelig.

Villbringebær smaker godt, men vi vil helst ikke ha dem i hagen fordi de sprer seg helt enormt. De må i så fall stå i et hjørne og holdes under streng kontroll.

Det samme gjelder forsåvidt hagebringebær, de passer dårlig i et bed sammen med andre planter. Det beste er å sette dem som en hekk for eksempel i plenen, eller en pallekarm.

Bringebær bør plantes i en hekk der de får stå alene.

Men hvis du har bringebærene under kontroll, er de vel verdt å dyrke. Smaken er fantastisk, kanskje til og med bedre enn jordbær, og det er perfekte dessert-bær.

Det finnes mange ulike sorter bringebær, med litt ulik smak, også noen som gir gule bær.

I motsetning til andre bærbusker, skal bringebær beskjæres om høsten og ikke om våren, det kan du lese mer om her.

Jordbær

Ingen sommer uten jordbær (Fragraria x ananassa). Disse er heller ikke vanskelige å dyrke. Jordbærplanter er stauder, det vil si at de kommer igjen år etter år.

Finnes det noe bedre enn å gå ut i hagen og plukke egne jordbær?

Det kan være utfordrende å dyrke jordbær hvis du har brunsnegler i hagen, da jordbær er en av sneglenes absolutte favoritter. Vi har erfaring med at det blir mindre snegleskader hvis vi planter bærene som kantvekster i kasser, og bruker flis som jorddekke.

Alle i familien elsker jordbær.

Bortsett fra sneglene er ikke jordbær krevende planter. Vi har skrevet mer om å dyrke jordbær i denne artikkelen.

Les også: Ta stiklinger av jordbærplanter
Likte du denne artikkelen? Hvis du blir abonnent på Hageguiden vil du få flere nyttige hagetips – les mer og bestill på Hageguiden.no