Hva kan vi høste i kjøkkenhagen i slutten av juni?

Det å dyrke sine egne spiselige vekster kan være litt av en tålmodighetsprøve. For det tar jo så lang tid fra plantene blir sådd, til det blir noe å høste… Men nå fra slutten av juni er vi selvforsynte med grønnsaker.

Hvis du har en hage med blomster, er det veldig smart å planlegge slik at det er noe som blomstrer gjennom hele sesongen. Det samme gjelder i kjøkkenhagen – prøv å få strukket sesongen så langt som mulig.

Selv om vi har hatt hage i mange år, har vi ikke hatt stor kjøkkenhage før nå de siste par årene. Derfor er det litt prøving og feiling for oss som for alle andre.

Selvforsynt i sesong

Noe av poenget med å ha kjøkkenhage, er at vi skal kunne høste ingredienser til middagen uten å måtte dra i butikken så ofte. Ikke nødvendigvis for å spare penger, men fordi vi tror det er sunnere og ikke minst mer tilfredsstillende å kunne høste fra egen hage.

Det å være selvforsynt med grønnsaker betyr ikke at du kan høste hva som helst, når som helst. Men det betyr at du kan høste det som er i sesong akkurat nå, og legge opp menyen etter det.

Hos oss er det for eksempel en god stund til det er noen tomater å høste, men da spiser vi bare andre ting i stedet.

Her er noen eksempler på det vi kan høste fra egen avling nå rundt sankthans-tider:

Salat

Uansett hva du har til middag, passer det med en frisk og grønn salat ved siden av. Vi har et lite bed med plukksalat som vi høster av ved å klippe av bladene, da vokser det opp nye blader igjen etterpå.

Denne lille salatåkeren produserer nok til vår familie.

Vi kan i hvert fall høste av de samme plantene 2-3 ganger. Etterhvert vil de nok gå i blomst, og hos oss sår de seg ofte på nytt sånn at vi får ny salat til neste år også. Det samme gjelder ruccula og andre salattyper som ikke danner «hode».

Knasende sprø salatblader smaker skikkelig godt i sommervarmen.

Salat spirer dårlig i varmen, sånn at hvis vi skal så mer så venter vi til august, inntil videre høster vi av det vi har.

Spinat

Vi sådde spinat tidlig (april), og den ble høstet og forvellet for et par uker siden for å unngå at den gikk i blomst.

Spinat er av de bladgrønnsakene som bør varmebehandles. Den smaker kjempegodt for eksempel i en gryterett.

Vi lot det nederste av plantene stå igjen, og nå er det i ferd med å komme nye blader. Avling nummer to blir neppe like stor, men de små spinat-bladene kan gjerne brukes ferske i salaten for eksempel.

Spinaten har en tendens til å gå i blomst i varmen, disse er allerede høstet fra en gang før.
Mangold

Denne fargerike bladgrønnsaken kan brukes både rå og varmebehandlet for eksempel i en wok. De fargerike stilkene kan skjæres opp og spises som stangselleri.

Mangold kan du spise både varmebehandlet eller rå i en salat.

Vi har ikke mye erfaring med mangold, men etter hva vi har hørt så skal du kunne høste nye blader gjennom hele sesongen. Bladene er ikke så gode for lagring, så spis opp det du høster underveis.

Mangold har fargerike stengler og er et dekorativt innslag i kjøkkenhagen.
Urter
Ta med en neve gressløk og sett en ekstra spiss på middagen.

Dill, koriander og gressløk har vi høstet av lenge. Alle blomstrer nå, men det gjør ingen ting, og for eksempel gressløkblomster kan brukes i salat.

Gressløk blomstrer ganske tidlig på sommeren, men blomstene kan også spises.

Både dillfrø og korianderfrø kan brukes som krydder, eller sås på nytt. Skal du ta vare på urtene, går det an både å tørke dem, fryse dem, legge i olje eller lage urtesalt.

Reddiker

Det skal i teorien bare ta 30-40 dager fra reddikfrø blir sådd til det kan høstes ferdige reddiker. Vi har sådd reddiker i flere omganger og høster litt etterhvert. Det er en typisk grønnsak du bør så på våren, blir for varmt midt på sommeren.

Våre reddiker har litt forskjellige farger, men alle smaker det samme.

Den litt skarpe, friske reddiksmaken er super i salaten. Reddiker kan også stekes i panne, for eksempel.

Reddik er en typisk vår-grønnsak som vi bruker rå i salater.
Sukkererter

Skal du ha noe skikkelig snacks i kjøkkenhagen, er sukkererter tingen. Vi sådde noen sukkerertfrø i dorullhylser utendørs i begynnelsen av april, og de begynte å produsere ferdige belger for en uke siden. Med andre ord er utviklingstiden fra frø til ferdige sukkererter drøye to måneder. Det er sikkert mulig å få det til enda fortere også, ved å bruke fiberduk tidlig på sesongen eller gjødsle mer systematisk enn vi gjør.

Lilla sukkererter er både smakfulle og dekorative.

Vi sådde også noen frø direkte på vokseplassen i mai, og disse er nesten like store planter som blomstrer allerede. Med andre ord er sukkererter skikkelig «fast food».

Den sorten vi har valgt i år heter «Shiraz» og har lilla belger, men den smaker i grunnen det samme som grønne sukkererter. Det viktige er at du høster før belgene sveller opp og spiser opp etterhvert eller forveller og fryser.

Sukkererter vokser så fort at du nesten kan se det med egne øyne. Plukk dem før belgene buler opp.

Vi bruker sukkererter både rå i salat eller kokt. Men de fleste blir spist rett fra planten.

Siden sukkererter er klatreplanter har vi satt dem i en kasse på terrassen som har espalier.

Poteter

Vi hadde en liten potetåker i fjor, men det ble bare nok til et par middager. I år har vi imidlertid utvidet til en potetåker på rundt 15 kvadratmeter, med to ulike sorter.

Du får ikke ferskere poteter enn disse!

Den ene sorten vi har satt heter Juno, og er en veldig god tidlig potetsort med rødt skall. Nå blomstrer den, og vi har allerede høstet til flere middager. Fortsatt bare småpoteter, men vi klarte ikke å vente.

Det å kunne hente nypoteter fra egen hage, og koke dem med skallet på, er nesten grunn god nok til å ha kjøkkenhage. Hvis du tror du ikke er så glad i poteter, vil du ombestemme deg etter å ha fått en smak på nypotetene.

Nypoteter er noe av det aller beste du kan spise.

Tidlige potetsorter er dårlige til lagring, og hvis de står for lenge i jorda vil de blir gedigent store. Derfor er det like greit å starte høsting litt «for tidlig». Avlingen blir større hvis du er litt mer tålmodig, men vi har ikke kjøkkenhage for å skaffe mest mulig avling – heller mest mulig glede.

Rabarbra
Vi har bare én rabarbraplante, men det holder i massevis.

Vi vet ikke helt hva vi skal kalle rabarbra, er det en frukt? Det blir i hvert fall veldig gode desserter, mens vi venter på at annen frukt og bær i hagen skal bli modne.

Hvis du høster de unge stengene, kan du bruke rabarbra hele sommeren. Det er en mye at du ikke kan spise rabarbra etter sankthans.

Vi pleier å lage smuldrepai med rabarbra, men det er også mye annet du kan bruke denne fantastiske råvaren til.

Les også: Lesernes tips til hva du kan lage av rabarbra
Markjordbær

I vår hage vokser det markjordbær overalt, det er nesten som et ugress å regne. Så etter høsting kommer vi nok til å fjerne en del av plantene så de ikke tar helt overhånd.

Søte små markjordbær venter på å bli plukket.

Men det er også deilig å kunne gå ut og plukke små, søte jordbær når du har lyst på noe godt, og det er fortsatt en stund til de store jordbærene våre er modne.

Det er en for stor jobb å plukke nok markjordbær til å lage syltetøy, men littegrann til desserten orker vi.
Støtt oss med 10,- hvis du likte artikkelen
Vi som lager Spirea.no er veldig glade for at du er på besøk. Vår plan er å lage mange nye og lærerike artikler for deg i tiden fremover. Hvis du kan Vippse oss en slant for å vise at du støtter opp om arbeidet vi gjør, blir vi kjempeglade!

Spirea.no sitt Vipps-nummer er:

5 7 1 8 9 8

Velg “Kjøp og betal” i appen. Da blir du en del av Spirea-familien. Jippi!