Hvordan få en hage som «klarer seg selv»?

Er det «full krise» for hagen din hver gang det kommer styrtregn – eller er tørke i noen dager? Her er noen tips til hvordan du kan lage en hage som klarer seg selv mens du er på ferie.

Nylig hørte vi en historie om en hageeier som måtte bruke tre uker på å rydde opp i hagen etter å ha vært på ferie i to uker. Da skjønner vi at det ikke er veldig fristende å reise bort om sommeren.

Disse tulipanene blomstrer fint i hagen vår nå.
Det blir aldri «perfekt hagevær»

Det ideelle været for en hageentusiast er sol om dagen – regn om natta. Men tror du dette slår til, akkurat når vi er borte på ferie? Det skjer aldri… Enten er stekende sol og tørke i 14 dager i strekk – eller så regner det så mye at plantene råtner i krukkene.

Allium er løkplanter som kommer igjen år etter år. Veldig flotte og lettstelte planter, men bladverket er ikke så pent.

Begrepet «lettstelt hage» er strengt tatt en selvmotsigelse, for har du hage så er det litt stell. Selv en tujahekk bør (må!) klippes, og gresset gror uansett hvor lite grønne fingre eieren har.

Det er likevel noen triks som er smarte å vite om, hvis du har lyst til å bruke fine sommerdager på andre ting enn hagestell – eller hvis du har en hage du ikke er i hele tiden som for eksempel på hytta.

Denne kassen med sommerblomster er sårbar for tørke.
Sats på flerårige trær, busker og stauder

Sommerblomster er fristende og fargerike når de står og strutter i hagesenteret – men de krever investering både i form av penger og arbeid. Skal sommerblomstene holde seg fine, må de knipes og stulles litt med, og få jevn vanning og gjødsel. Mange opplever at sommerblomstene har visnet etter at de kommer hjem fra ferie, og må kjøpe nye.

NB: Du kan som regel klippe ned sommerblomstene hvis de ikke er helt døde, da vil de bli fine igjen ganske snart. Godt sparetips!

Fagerbusk er en hardfør busk som trives godt i vår hage.

Flerårige trær og busker er veldig lettstelte når de først har etablert seg. Du må passe på å vanne godt det første året, men etter det klarer busker og trær seg uten ekstra vanning  – hvis de er plantet i bakken.

Stauder er også lettstelte, ulempen er at det kan bli en del ugress i bedene tidlig på sesongen. Men utover sommeren vokser staudene tett sammen og ugresset får dårlige kår.

Dette staudebedet med storkenebb er det ingen jobb med. Men det er pent!

Det er også viktig at plantene du velger er hardføre nok til å overvintre i din hage. Skal du ha en lettstelt hage dropper du sitron, oliven og andre eksotiske vekster som må overvintres inne. Bruk planter som er tilpasset din klimasone – det kan du lese mer om her. 

Plant i bakken i stedet for krukker

Krukker er superpopulært, og mange vil helst ha hele hagen i krukker. Men krukker tørker fort ut, og røttene kan ikke finne nye veier slik som planter som står rett i bakken. Hvis du reiser bort er derfor store planter i (litt for) små krukker de første som går dukken.

Disse krukkene med alunrot står i skyggen mesteparten av dagen, men de er likevel utsatt for tørke hvis vi reiser bort fra hagen i en periode.

En ampel, for eksempel, tørker ut før du rekker å snu deg på varme dager. Det hjelper heller ikke stort om det kommer et regnskyll i ny og ne – hvis jorda er tørr renner det bare rett gjennom.

Det kan være lekkert med planter i krukker, men så frodige akeleiefrøstjerne får du bare hvis du planter i bakken. Bildet er fra Helen Fredholms Cottage Garden på Toten.

Hvis du i stedet for å bruke veldig mange krukker, planter direkte i bakken, har både busker, trær, stauder og sommerblomster langt bedre mulighet til å lykkes når hageeieren ikke sitter klar til å løpe ut med en vannkanne hele tiden.

Er det veldig tørt, kan det være nødvendig å vanne planter som står i bakken også, men da er det snakk om å legge ut en svetteslange eller sette på en spreder noen timer.

Du trenger normalt ikke å vanne en busk som er plantet rett i bakken, hvis den har stått noen år og det er «vanlig norsk sommervær» med regn innimellom.

Forglemmegei er egentlig en villblomst, men vi lar den vokse fritt i hagen vår.
Installer automatisk vanning

I vår hage har vi mange krukker og ulike kasser. Det å få naboen til å vanne og håpe det går bra, er bare å glemme. Derfor har vi installert automatisk vanningsanlegg i deler av hagen.

Dette er en kombinasjon av dryppvanning i krukker, og spredere i et opphøyd bed. Før vi reiser bort samler vi alle krukker sånn at mest mulig blir vannet. Alt sammen står tilkoblet en timer, som igjen er tilkoblet internett. Vanningen kan startes og stoppes med en app.

Alle enhetene i Gardena Smart System snakker trådløst med hverandre. Blant annet denne fuktmåleren som forteller når det er på tide å vanne.

Det er også en fuktmåler koblet til anlegget, slik at vi kan se når det er så tørt i jorda at det bør vannes. Dette kan også stilles inn slik at vanning starter automatisk.

Vi bruker vanningsanlegget hele sesongen, bortsett fra at når vi er hjemme kan vi koble til manuelt når vi ser det er behov.

Noen planter, som tomatplanter, trives best med undervanning, disse står i selvvanningspotter.

Les også: Klart for ferie med appstyrt vanningsanlegg
Bruk langtidsvirkende gjødsel

Mange hageplanter er mer næringskrevende enn planter som vokser i naturen i Norge. Det må derfor tilføres gjødsel hvis du skal få en frodig hage.

Denne typen pelletert gjødsel er langtidsvirkende, det vil si at du ikke trenger å gjødsle så ofte.

Mange bruker flytende gjødsel av ulike slag – dette passer dårlig hvis du vil ha en lettstelt hage. Hvis du i stedet bruker langtidsvirkende pelletert gjødsel av et eller annen slag, kan du legge denne oppå jorda og det vil tilføres litt næring ved hver vanning/regnskyll.

Dropp plenen – eller kjøp robotklipper

Det er utrolig hvor langt gresset rekker å gro i løpet av 2-3 uker. Og hva skal naboene tro da? Vi har rett og slett droppet plenen og plantet busker i stedet.

Stadig flere skaffer seg robotgressklipper – vi skjønner hvorfor.

Eventuelt kan du installere robotgressklipper, da slipper du å tenke mer på at plenen skulle vært klippet.

Bruk jorddekke

Det å dekke jorda har minst to effekter: Det reduserer fordamping, mao tørker ikke jorda ut så fort, og det blir mindre frøugress som klarer å feste seg.

OBS: Noe jorddekke, som gressklipp, tilfører næring til jorda og fungerer som gjødsel. Andre materialer som bark og flis, «stjeler» næring, og du bør gjødsle ekstra.

Du kan lese mer om fordeler og ulemper med jordekke i denne artikkelen.
Ha kanter rundt bedene

I gamle hager var det gjerne ansatt gartnere som stakk opp kantene mellom plen og bed med spade. Bruker du i stedet bedkanter, sparer du deg selv for mye jobb. En bedkant gjør at plantene holder seg innenfor bedet, helt enkelt. Det ser også ryddigere ut med en avslutning rundt bedene.

Jonsereds Trädgårdar er kåret til Sveriges mest inspirerende park. De runde bedene i kjøkkenhagen er avgrenset med tilpasset kantstein.
Støtt oss med 10,- hvis du likte artikkelen
Vi som lager Spirea.no er veldig glade for at du er på besøk. Vår plan er å lage mange nye og lærerike artikler for deg i tiden fremover. Hvis du kan Vippse oss en slant for å vise at du støtter opp om arbeidet vi gjør, blir vi kjempeglade!

Spirea.no sitt Vipps-nummer er:

5 7 1 8 9 8

Velg “Kjøp og betal” i appen. Da blir du en del av Spirea-familien. Jippi!