Roadtrip på E6 – fra Moelv til Oppdal

Mens pinseturistene reiste hjem til Oslo kjørte vi E6 motsatt vei – opp Gudbrandsdalen og over Dovrefjell til Oppdal.

«Veien er målet» er et kjent og forholdsvis utbrukt uttrykk ofte brukt av idrettsutøvere som kjører ut etter tre porter i andre slalåm-omgang, eller som møter en lettbetongvegg etter 47 kilometer på femmila.

Mange biler på vei hjem fra pinseferie.

Det er naturligvis bare tull, veien er ikke målet, verken på idrettsbanen eller når du skal på ferie. Målet er å komme frem, eventuelt å komme hjem igjen.

Men det kan jo være mye artig å se og oppleve underveis, likevel.

Les også: Det er Ringsaker som er riktig side av Mjøsa
Som regel kjører vi Østerdalen når vi skal til Trøndelag. Men utsikten er mye finere over Dovre.
Lite gjester = god service

I dag har vi kjørt litt over 25 mil i vår tilårskomne Skoda Octavia, før vi «landet» på et bortimot folketomt Quality Skifer Hotell på Oppdal. Men det gjør jo ikke oss noe at det er lite folk på hotellet, det betyr bare at vi får bedre service. Resepsjonisten som tok oss i mot var i hvert fall veldig hyggelig.

Lobbyen på Quality Skifer Hotell, der vi skal bo i natt.

Men for å spole litt tilbake så startet som sagt dagens roadtrip litt sør for Moelv. Vi kjørte over Mjøsbrua, trolig det eneste bomveiprosjektet i Norge som er blitt nedbetalt før tida og bommen ble tatt vekk. Så da sparte vi de penga.

På Mjøsbrua ble det innkrevd bompenger frem til 1995, men bommen ble tatt ned flere år tidligere enn planlagt.

Videre gikk ferden forbi Lillehammer, der minnene fra OL i 1994 fortsatt er høyst tilstedeværende. Vi skimtet Lysgårdsbakkene i åsen over byen, og Tore sveivet ned ruta og fikk tatt et bilde.

I Lysgårdsbakkene går det an å hoppe på ski også om sommeren, hvis du føler trang til det. I forgrunnen kan du blant annet se Lillehammer kirke.

Videre oppover Gudbrandsdalen kunne vi observere at det renner mye vann i Lågen, men det er langtfra flom. Første stopp var på en bensinstasjon i Fåvang for å fylle bensin, men der så vi ikke noe som var verdt å ta bilde av.

Spesialiteten på Moskusgrillen er elgburgertallerken.

Det naturlige ble derfor å stoppe på Dombås, noe vi absolutt ikke var alene om. Inne på Moskusgrillen serverte de dessverre ikke moskus, men elgburgertallerken var en god erstatning. Ikke sikkert moskus smaker noe godt heller.

Moskusstatuen i Dombås sentrum er laget av billedhogger Bjørn Sørvang Hansen.

Da vi nærmet oss Oppdal, oppdaget vi hvorfor Oppdalskifer har blitt et kjent begrep og en eksportvare. Vi kjørte forbi flere store steinbrudd. Må være fint å eie sitt eget fjell der du kan hugge ut litt stein og selge til folk når lommeboka er tom!

Fra dette bruddet er det blitt tatt ut skifer i mange år.
Store skiferblokker som skal bearbeides videre i steinhoggeriet i Oppdal.

Akkurat på denne turen har vi ikke tid til å trave rundt i fjellet, men hvis du kommer til Oppdal med bedre tid er det bare å snøre på deg fjellstøvlene. Det er en overdrivelse å kalle Oppdal sentrum for et spesielt pent tettsted, men utsikten i alle retninger kan konkurrere med det beste i utlandet.

Allmannberget ruver med sine 1342 m.o.h litt øst for Oppdal sentrum. De som har tatt turen opp, rapporterer om en utrolig fin utsikt.