Mens pinseturistene reiste hjem til Oslo kjørte vi E6 motsatt vei – opp Gudbrandsdalen og over Dovrefjell til Oppdal.
«Veien er målet» er et kjent og forholdsvis utbrukt uttrykk ofte brukt av idrettsutøvere som kjører ut etter tre porter i andre slalåm-omgang, eller som møter en lettbetongvegg etter 47 kilometer på femmila.
Det er naturligvis bare tull, veien er ikke målet, verken på idrettsbanen eller når du skal på ferie. Målet er å komme frem, eventuelt å komme hjem igjen.
Men det kan jo være mye artig å se og oppleve underveis, likevel.
Les også: Det er Ringsaker som er riktig side av Mjøsa
Lite gjester = god service
I dag har vi kjørt litt over 25 mil i vår tilårskomne Skoda Octavia, før vi «landet» på et bortimot folketomt Quality Skifer Hotell på Oppdal. Men det gjør jo ikke oss noe at det er lite folk på hotellet, det betyr bare at vi får bedre service. Resepsjonisten som tok oss i mot var i hvert fall veldig hyggelig.
Men for å spole litt tilbake så startet som sagt dagens roadtrip litt sør for Moelv. Vi kjørte over Mjøsbrua, trolig det eneste bomveiprosjektet i Norge som er blitt nedbetalt før tida og bommen ble tatt vekk. Så da sparte vi de penga.
Videre gikk ferden forbi Lillehammer, der minnene fra OL i 1994 fortsatt er høyst tilstedeværende. Vi skimtet Lysgårdsbakkene i åsen over byen, og Tore sveivet ned ruta og fikk tatt et bilde.
Videre oppover Gudbrandsdalen kunne vi observere at det renner mye vann i Lågen, men det er langtfra flom. Første stopp var på en bensinstasjon i Fåvang for å fylle bensin, men der så vi ikke noe som var verdt å ta bilde av.
Det naturlige ble derfor å stoppe på Dombås, noe vi absolutt ikke var alene om. Inne på Moskusgrillen serverte de dessverre ikke moskus, men elgburgertallerken var en god erstatning. Ikke sikkert moskus smaker noe godt heller.
Da vi nærmet oss Oppdal, oppdaget vi hvorfor Oppdalskifer har blitt et kjent begrep og en eksportvare. Vi kjørte forbi flere store steinbrudd. Må være fint å eie sitt eget fjell der du kan hugge ut litt stein og selge til folk når lommeboka er tom!
Akkurat på denne turen har vi ikke tid til å trave rundt i fjellet, men hvis du kommer til Oppdal med bedre tid er det bare å snøre på deg fjellstøvlene. Det er en overdrivelse å kalle Oppdal sentrum for et spesielt pent tettsted, men utsikten i alle retninger kan konkurrere med det beste i utlandet.