Slik får du den beste jorda i hagen din

De siste årene har vi hageeiere fått høre at vi er «miljøsvin» hvis vi kjøper plantejord som inneholder torv. Temaet er litt mer komplisert enn det, men vi skal prøve å forklare det på en forståelig måte.

Det er ikke alltid et enkelt valg: Vi vil ha den beste jorda til plantene våre, men ikke skade miljøet, men så vil vi heller ikke bruke alt for mye penger på jord. Så hvordan skal en vanlig forbruker og hageeier finne frem i jord-jungelen?

Innholdsdeklarasjonen

For det første, det vi kaller «jord» kan bestå av flere forskjellige ingredienser:

Torv – er egentlig ikke jord, men ulike planterester som har ligget i et fuktig område og ikke har råtnet helt opp men blitt omdannet til torv. Tidligere ble torv blant annet brukt til brensel, men i dag hentes torv ut av myrer for å brukes i produksjon av plantejord. Torv inneholder ikke næring, så dette må tilføres det ferdige produktet i form av naturgjødsel (f eks hønsemøkk) eller kunstgjødsel. Torv holder godt på fuktighet, og brukes derfor mye i gartnerier som dyrker planter i små potter. Torv er også hovedbestanddelen i de fleste typer sekkejord som selges i hagesentre.

Humus – dette er det som gir jorda den mørke fargen. Vitenskapelig forklart er det en blanding av organiske forbindelser som blir igjen etter nedbrytning av planterester. Humus øker jordas evne til å holde på næringsstoffer og vann.

Leire – dette er enkelt forklart veldig finkornet sand, som har den egenskapen at den holder godt på fuktighet og næring. Det vi kaller matjord, eller åkerjord, inneholder ofte en stor andel leire.

Sand – så å si all kjøpe-jord er tilsett en andel sand, avhengig av hva den skal brukes til. Såjord inneholder mer sand enn det som kalles plantejord.

Kompost –  er organisk materiale som er omdannet i en aerob prosess, altså med tilførsel av oksygen. Dette kan skje på ulike måter, du kan lese litt mer om kompostering i denne artikkelen på Spirea.no. Kompost er veldig bra å bruke som jordforbedring, altså blande med andre ingredienser. Du kan lage kompost av for eksempel hageavfall eller matavfall. Kompost er en slags gjødsel som gir næring til plantene. Hva slags og hvor mye næring, kommer an på hva komposten er laget av.

Omtrent en gang i året tømmer vi varmkompostbingen, og den ferdige komposten blir brukt der vi har behov for å tilføre litt ekstra næring.
Hvilken jord er «best» for plantene?

Dette finnes det ikke noen fasit på. Vår erfaring er at planter, kan vokse og trives i mye forskjellig slags jord, og med ulik tilførsel av næring. Noen trives bedre ett sted enn et annet, men i likhet med oss mennesker er planter utrolig tilpasningsdyktige.

Hvorfor er torv miljøskadelig?

Som nevnt, er ikke svaret så enkelt som noen får det til å høres ut. Produksjon av torvjord til hagebruk foregår ved at man henter ut torv fra myr. I myrer ligger det lagret klimagasser (metan og CO2) og når myra åpnes frigjøres mye av disse.

Nå er det imidlertid sånn at torvmyrene som brukes til jordproduksjon, ble åpnet for mange år siden. Det aller meste av utslippet har dermed skjedd for lenge siden. Det blir heller ikke gitt tillatelse til å åpne flere torvmyrer til jordproduksjon.

I gartnerier som dyrker planter i små potter, er det vanlig å bruke torvbasert jord.

Men hva tror du skjer, hvis det skal bygges en vei over et myrområde? Jo, da blir det et stort utslipp av klimagasser fra myra – uten at torva blir brukt til noe…

Torvproduksjon i Norge utgjør cirka 1 promille av myrarealet – sånn at det er nok andre ting vi gjør som står for de verste klimautslippene.

Det er også greit å tenke på at alternativene til torvjord, ikke nødvendigvis er så mye bedre. Mye av det som blir kalt «torvfri jord» er laget av kokosfiber fra Asia…

OBS: Det aller meste av kompostbasert jord inneholder også en viss andel torv, men er «torvredusert». (Gjelder for eksempel kugjødselkompost.)

Det finnes imidlertid alternativer til sekkejord, som er bedre både for miljøet og plantene.

Hva slags jord skal du kjøpe?

Det første spørsmålet bør være: Trenger du egentlig å kjøpe jord i det hele tatt?

Hva slags jord har du i hagen fra før? Er det sånn at ugresset vokser friskt og frodig, og buskene trives som bare det, har du sannsynligvis mer enn bra nok jord fra før.

Det er også veldig enkelt å gjøre jorda du har i hagen, enda bedre. Pleier du å rake løv, fjerne kvist og døde stauder, og kjøre bort hver vår? Ikke gjør det. Dette er nemlig de aller beste ingrediensene du har for å forbedre jorda i hagen din. Det kan du lese mer om i denne artikkelen. 

Dette du ser på bildet er ikke søppel, men ingredienser som hjelper deg til å få bedre jord i hagen.

Det som ofte er problemet med den «vanlige» hagejorda, er at den er stiv og hard, og det er vanskelig for røttene å finne vei. Når du planter noe nytt, bør du derfor løse opp jorda litt rundt der du skal plante. Blander du i tillegg inn litt kompost, har du tipp-topp jord og gode vokseforhold for plantene dine.

Har du graving som hobby, er det ikke noe problem å dyrke i den jorda du har i hagen.
Kompostjord av hageavfall

Nå vet vi imidlertid av egen erfaring at det kan være nødvendig å fylle på jord i hagen, rett og slett fordi det er veldig lite jord der fra før. Hvis du som oss bor i en fjellskrent med furutrær, er jordlaget for tynt til å dyrke noe særlig annet enn blåbærlyng.

Hvis du starter «på scratch» med hagen, er det smart å fylle på med god jord først som sist. Med andre ord stikker du ikke på hagesenteret og kjøper 100 sekker billig torvjord.

Til denne type bruk vil vi heller anbefale å kjøpe kompostbasert, lokalprodusert jord som du kan få levert med lastebil, hente selv med tilhenger eller bestille i storsekk.

Her i Oslo kan du kjøpe jord av Oslo kommune, som komposterer hageavfallet de får inn fra private og næringslivet i eget anlegg. Et annet godt jordprodukt når du trenger mye jord om gangen, er NorgesJord, som produseres på Mysen, av interkommunalt hageavfall. Jorda kan du hente selv eller få levert, den selges gjennom LOG blant annet.

Et annet alternativ er å kjøpe lokal matjord. Dette er i praksis åkerjord, som er tilsvarende den jorda som er i hagene til de fleste. Hvis du i tillegg beriker denne jorda med kompost for eksempel fra egen kompostbinge, blir dette bra jord.

I dette bedet med jordbærplanter og rødbladet vrihassel har vi lagt et lag med kugjødselkompost oppå hagejorda.
Hva med jord til krukker, grønnsaker etc?

Skal du plante i krukker, er det ikke alltid en god idé å grave opp jord fra hagen for å plante i. Jorda i hagen inneholder ofte mye leire, og blir veldig tung og hard i en krukke. For typiske «en-sesong-planter» kan du kjøpe sekkejord beregnet til formålet. Det er egentlig ikke så farlig hva du velger, for du må uansett gjødsle jevnt gjennom sesongen for å tilføre næring til jorda.

Får du tak i lokalprodusert, kompostbasert jord, vil vi anbefale å bruke dette, men hvis ikke så skal du ikke ha dårlig samvittighet for å kjøpe et par sekker plantejord fra hagesenteret heller.

Planter du grønnsaker i krukker, bør det blandes inn kompost. Hvis du ikke har egen kompost, kjøp kugjødselkompost og bland 1/3 med plantejord for eksempel.

På denne måten reduserer du torvandelen – det er også et bra miljøtiltak.

Vi har en del stauder som er plantet i krukker, blant annet alunrot og hosta, og til disse har vi faktisk brukt jord fra hagen. Imidlertid er den jorda vi har brukt, hentet fra en gammel komposthaug, så den er ikke så stiv og tung som hagejord ofte er. Til stauder i krukker er vårt forslag å «halvblande» hagejord og plantejord eller kugjødselkompost, det blir bra.

Konklusjon

Jord er ikke så vanskelig som det høres ut. Bruk den jorda du har i hagen, ta vare på hageavfallet i stedet for å kjøre det bort, og kjøp lokalprodusert kompostjord hvis du har mulighet. Skal du ha jord til krukker og balkongkasser – ikke ha dårlig samvittighet for å kjøpe en sekk som inneholder torv (men reduser torvforbruket).

 

 

 

Støtt oss med 10,- hvis du likte artikkelen
Vi som lager Spirea.no er veldig glade for at du er på besøk. Vår plan er å lage mange nye og lærerike artikler for deg i tiden fremover. Hvis du kan Vippse oss en slant for å vise at du støtter opp om arbeidet vi gjør, blir vi kjempeglade!

Spirea.no sitt Vipps-nummer er:

5 7 1 8 9 8

Velg “Kjøp og betal” i appen. Da blir du en del av Spirea-familien. Jippi!