Klart til start i vår nye kjøkkenhage!

Sola skinner, ute-temperaturen begynner å bli levelig og vår nye kjøkkenhage er klar til bruk. Det er faktisk helt utrolig at den nedgrodde nabohagen nå har blitt til en flott kjøkkenhage for oss. Pris: 0 kroner!

Siden før påske har vi hengt over spaden for å lage ny kjøkkenhage på tomta til vår nærmeste nabo. Før vi begynte var hele hagen full av brennesle og annet rotugress, så det måtte en innsats til for å få det klart til dyrking.

Spaden er vårt viktigste arbeidsredskap i hagen. Den brukes daglig. Og Ikea-posene brukes til å frakte alt mulig rart som Bjørnhild finner ut at hun skal ha, for eksempel disse blåbærbuskene.


 
Her kan du se hele området fra lufta.

Gjenbruksbed og stier av flis

Men nå er det faktisk ferdig! Vi har laget flere opphøyde dyrke-bed ved hjelp av gamle planker og andre materialer, og gangstiene har vi dekket med treflis.

Det som var en nedgrodd nabohage har faktisk blitt en flott kjøkkenhage!
Noen av plantene våre sår vi i potter utendørs, for å plante ut når det blir ledig i bedet. Ringblomstene skal overta for tulipanene.

Hvis du skal dyrke i en hage der det tidligere har vært mye ugress, er det uansett smart å bruke kanter på bedene, det gjør at det er lettere å unngå å bedene gror igjen. Mange bruker pallekarmer som de setter oppå jorda, dette er lettvint, men det går også an å snekre egne bed som vi har gjort.

Ved å snekre noen enkle rammer som innrammer dyrke-bedene, blir det både mer ryddig og lettere å holde ugressfritt.

Når det gjelder gang-arealet i kjøkkenhagen har vi som nevnt valgt å dekke med flis. På forhånd spadde vi bort så mye som mulig av ugresset, men det vil naturligvis komme noe ugress opp igjen. Det å bli kvitt ugress, er ikke en engangs-jobb, det er noe som må kontinuerlig følges opp. Sånn er det bare å ha hage, luking kommer man ikke unna.

Vi fikk tak i en del elvestein fra venner som hadde for mye, det ble en flott bedkant her.
Bruk heller aviser enn duk

Mange velger å bruke duk under nettopp for å unngå ugress, det synes vi ikke er så god løsning under treflis. For mens treflis vil komposteres og blir til jord, vil duken ligge der i bortimot til evig tid. Ugressrøtter vil etter vår erfaring klare å sette seg fast i duken, som da må kastes. Duk av plastmaterialer passer bedre under grus og dekorstein enn under materialer som blir nedbrutt over tid.

Rundt jordbærplantene bruker vi også flis, da vi har erfaring med at det holder brunsneglene unna i større grad enn uten jorddekke. Noen snegler kommer uansett, men de liker seg bedre i høyt fuktig gress enn tørr flis. OBS: Flis bruker nitrogen i nedbryting, så gjødsle ekstra hvis du bruker flis som jorddekke.

Skal du legge noe under treflis, er det bedre med aviser eller papp, som vil løse seg opp i løpet av relativt kort tid. Så lenge du dekker jorda og det ikke kommer lys ned til ugressrøttene, vil de kveles, det bare tar tid.

Vi har brukt gamle materialer som naboen hadde liggende, slik at hele prosjekter i praksis har vært gratis. Disse karmene holder nok ikke i mange år, men de gjør nytten en stund. Her har vi plantet brokkoli og blomkål til høyre og satt løk til venstre.
Kål kan plantes nå

Som så ofte tidligere, ble vi «lurt» til å tro at våren hadde kommet for å bli, da det var opptil flere varme dager på rad i april. Men så kom du skjønne, men ikke akkurat milde, med frostnetter.

Her fikk vi plass til tre store hageblåbærbusker etter litt innsats med spaden.

Vi plantet ut diverse kålvekster før kulda kom, de har klart seg bra. Maisen, derimot, falt død om. Men heldigvis er det tid til å så på nytt.

Varmekjære vekster som tomater, agurk, gresskar, chili etc., har ingen ting å gjøre ute i hagen før nattetemperaturen holder seg over 10 grader. De kan eventuelt komme ut på dagtid til herding.

Les også: Derfor er det lurt å forkultivere grønnsaker

Det går naturligvis an å så direkte ut i hagen, det går fint nå i mai, men da er det viktig å passe på at det er jevnt fuktig der du har sådd.

Vi har hittil sådd rødbeter, pastinakk og gulrot, i tillegg til at vi har satt løk (setteløk) og poteter.

Katten Trine har fått en ny og spennende lekeplass. Hun tar livet veldig med ro.
Blåbær og asparges

En av fordelene med «låne» hagen til naboen, er at vi plutselig har fått masse nye plasser der vi kan plante. Så da vi kom over et supertilbud på asparges og hageblåbær fra en dyrkeentusiast i nabolaget, var det bare å slå til.

Ja, vi har asparges! Vi skal ikke ta på oss æren for utviklingen hittil, men lover å passe godt på den.

Asparges i utgangspunktet en plante for viderekomne. Det skal visstnok ta fem år fra du sår til du kan ha håp om å høste asparges. De to røttene vi fikk kjøpe har allerede stått i fire år, og det har allerede begynt å komme opp noen skudd. Inntil videre lar vi dem stå og vokse seg større, men kanskje vi kan få en prøvesmak allerede i år?

Asparges liker dårlig å ha andre planter eller ugress tett inntil. Vi laget derfor en egen lekegrind til de to plantene. Her er det lunt og solrikt, så vi har store forhåpninger til fremtidige avlinger.

Amerikanske hageblåbær er også et langtidsprosjekt hvis man skal ha håp om mye avling. Vi fikk kjøpt tre store busker som har stått på kirketaket på Manglerud kirke i flere år, men som nå er blitt for store til å stå i krukke. Genialt!

Les også: En Edens hage på Manglerud kirketak
Bak vinduet har vi laget et såkalt hügelbed, som i prinsippet er at man legger trestokker i bunn som gradvis råtner og gir næring. Det vil også bli varmere enn rett i bakken. Planen er å plante squash her.
Støtt oss med 10,- hvis du likte artikkelen
Vi som lager Spirea.no er veldig glade for at du er på besøk. Vår plan er å lage mange nye og lærerike artikler for deg i tiden fremover. Hvis du kan Vippse oss en slant for å vise at du støtter opp om arbeidet vi gjør, blir vi kjempeglade!

Spirea.no sitt Vipps-nummer er:

5 7 1 8 9 8

Velg “Kjøp og betal” i appen. Da blir du en del av Spirea-familien. Jippi!