Vi setter poteter i ugress og papp

I år blir det større potetåker i Spirea-hagen! For å slippe å grave alt for mye, setter vi potetene gjennom papp som dekker gammelt rotugress.

Vi startet friskt med en bitteliten, trekantet potetåker i fjor, men skal vi være helt ærlige ble det ikke store avlingen. Det er liksom grenser for hva som kan dyrkes på et par kvadratmeter med tynt jordlag over berget…

Metallriva er et uunnværlig redskap hvis du skal lage kjøkkenhage.
Bedre plass, mer sol

I år har vi derimot større tro på potet-prosjektet. Vi har nemlig fått låne en del av naboens hage til å lage kjøkkenhage, og her er det gode vekstforhold, god jord og mer sol enn i vår egen hage.

«Problemet» er imidlertid at i denne nabohagen trives både gress og rotugress som brennesle og løkurt svært godt. Vi så derfor for oss en stor jobb med å grave vekk røtter og en evig kamp mellom ugress og potetgress.

Hele dette feltet var i fjor helt overgrodd av ugress. Nå begynner den nye kjøkkenhagen å ta form.

Vi hadde imidlertid lest og hørt at det å dyrke poteter er en ypperlig måte å klargjøre et nytt stykke jord til dyrking. Hageselskapets gartner Marianne Utengen kaller det rett og slett for «potettrikset». Det betyr at du legger potetene rett oppå for eksempel en gressplen, dekker med et lag med fuktige aviser, og til slutt et lag med diverse «rusk og rask» fra hagen. Det kan for eksempel være løv, gressklipp, flis, etc.

Startet i fjor høst

Siden det er seiglivet rotugress og ikke gressplen på vår nye potetåker, startet vi prosessen med å klargjøre jorda allerede i fjor høst. Vi dekket hele området med et lag med papp, og la diverse kvist og kvast, gresstorv og annet organisk materiale oppå.

Ugress uten frø kan legges til tørk i solsteiken i noen dager, så er det bare å kompostere i bedet etterpå.

På den måten håper vi at vi har tatt livet av det meste av røttene til ugresset som vokste under pappen fra før.

Nå i vår har vi brukt dette området som «tørkestativ» til ugress som vi har gravd opp fra andre steder i hagen. Vi har rett og slett ristet av jorda og lagt ugresset utover. Nå er det tørt og dødt.

Et tynt jordlag på toppen vil hjelpe ugresset til å komposteres fortere. Når vi får tak i gressklipp vil vi bruke det som jorddekke.

Selv om ugress er seiglivede vekster, er det jo planter, så de vil ikke leve lenge uten jord og vann. Hvis de dekkes med litt jord, vil de med komposteres og bli til fin jord.

NB: Det kan hende en og annen slår rot igjen – da må vi passe på å luke. Det er også viktig at eventuelt grovere «ugress» som villbringebær, selje etc. blir gravd opp og mest mulig av røttene blir fjernet. Dette bør komposteres et annet sted.

Når kan potetene settes?

Egentlig skal man ikke sette poteter før 1. mai har vi hørt. Men nå er det varmt og fint og bare sol på langtidsvarselet i lange tider, så vi tar sjansen likevel.

Det er viktig å bruke sertifiserte settepoteter, i hvert fall det første året. Etter det kan du ta vare på noen poteter som du bruker til settepoteter neste år. Dette er en sort tidligpotet som heter Juno.

Skulle det bli kalde netter etter at spirene har kommet opp av bakken, er det et smart triks å dekke med fiberduk. Det gjelder også andre ting i kjøkkenhagen.

Les også: Slik redder du plantene i nordavinden 

Papp-platene som ligger på bakken er delvis gått i oppløsning, men for å være sikre på at potetene får plass til å vokse, stikker vi hull med et spett der vi planter hver potet.

Settepotetene har ligget lyst til groing i noen uker før vi satte dem.

Så er det egentlig bare å vente.

I år setter vi to typer poteter – tidligpoteten Juno og Asterix som er bedre til lagring. Vi har ingen ambisjoner om selvberging, men satser på at vi har poteter nok i noen måneder i hvert fall.

Tips: Husk å vanne potetåkeren hvis det fortsetter å være så tørt og varmt som det er nå fremover.

Det som kjennetegner tidligpotet som denne sorten Juno, er at den vokser fort og kan høstes allerede ganske tidlig på sommeren. Men potetene er ikke så gode til lagring og de blir veldig store hvis de er i jorda lenge, så ikke sett for mange av dem.