Er du ikke helt fornøyd med hagen din? Har du lyst på mer blomster eller spiselige vekster? Lei av å klippe den store plenen? Her er litt inspirasjon til deg som planlegger å gjøre forandringer i hagen.
tekst: BJØRNHILD FJELD - foto: TORE FJELD
En hage blir i praksis aldri ferdig, trær og busker vokser jo! Med tiden forandres også behovene til de som bor der, barn blir større og flytter ut, eller mannen i huset får andre hobbyer enn å gå tur med plenklipperen.
Hageplanlegging er derfor ikke noe du gjør én gang for alle, men gjerne flere ganger i løpet av tiden du bor i huset.
Her er noen tips og råd til hvordan du kan komme i gang med å planlegge forandringer i hagen.
Det er du som bestemmer hva du synes er fint!
Ifølge «trendeksperter» har for eksempel blå utekrukker vært umoderne i mange år. Betyr det at du skal kvitte deg med alle de blå krukkene, som du elsker? Absolutt ikke. En privat hage er en arena der du fritt kan dyrke din egen smak og stil, så lenge du holder noenlunde orden.
Liker du røde roser, dyrk røde roser, selv om naboen synes det er «harry». Det er til og med «lov» å plante tujahekk hvis du har lyst til det, bare husk å klippe den i god tid før den blir en 5 meter høy ugjennomtrengelig vegg som stjeler alt lys og næring fra din egen og alle nabohager.
Hvor mye penger har du tenkt å bruke på den «nye» hagen?
Det går an å få en flott hage for en 50-lapp, eller det går an å bruke en million på å hyre inn proffe hagedesignere, anleggsgartnere og kjøpe de dyreste plantene, møblene og steinelementene. Begge deler er like riktig.
Generelt er det sånn at prisen du skal betale kommer an på hvor mye egeninnsats du ønsker å legge inn. Hvis du er beredt til å stå med spade og spett i hver ledige stund for å grave vekk røtter, flytte på steiner, forberede jord og anlegge gangstier – er det nesten ingen nedre grense for hvor billig du kan gjøre det. Skal du leie inn folk og maskiner må de få betalt.
Det samme gjelder plantene: Store, utvokste planter koster langt mer i innkjøp enn små stiklinger, og hvis du dyrker fra frø får du planter veldig rimelig. Det kommer bare an på hvor lenge du har lyst til å vente på at hagen er «ferdig».
Har du god råd og dårlig tid – kjøp store planter. Har du dårlig råd og god tid – så frø, ta stiklinger eller bytt til deg planter fra venner. Resultatet kan bli like fint.
Hvilke elementer er de viktigste for deg i hagen?
Det er naturlig at en hage til en barnefamilie er annerledes enn hagen til et eldre ektepar. For førstnevnte er gjerne «plass til trampoline» eller «plen til å spille fotball» viktige elementer. En sitteplass med gode solforhold gjennom hele sesongen er imidlertid noe de fleste ønsker seg. Blir solen for sterk, kan du heller sette opp en parasoll eller markise.
Før du begynner å bruke penger og tid på hagen – tenk over hvordan du ønsker å bruke hagen i fremtiden. Hvor liker du best å sitte? Hvilke blomster kan du absolutt ikke leve uten? Er det viktig med en hekk som skjermer for innsyn? Vil du ha kjøkkenhage, og hvor skal den være?
Det sies ofte at det er lurt å «bo seg inn» litt i huset før du begynner å pusse opp – det samme gjelder hagen.
Hvordan er solforholdene i de ulike delene av hagen?
De fleste eiendommer har både en sol- og en skyggeside. Det er vesentlig lettere å finne planter som trives på solsiden, enn på skyggesiden.
Som hovedregel trives de fleste planter som blomstrer best i sol, det samme gjelder, frukt, bær og grønnsaker. Det å anlegge en kjøkkenhage på baksiden av huset, der knapt er sol, er som regel en dårlig idé. Samtidig vil du gjerne ha sitteplassen på solsiden, så det store rosebedet du hadde drømt om må kanskje ofres?
Det er ikke sånn at alle planter dør om de står i skyggen, men det er greit å være klar over hvordan sol- og lysforholdene er i de ulike delene av hagen før du begynner å planlegge og plante. Det finnes også massevis av planter som trives i skygge – plant heller disse enn å prøve å få til noe som er dømt til å mislykkes.
Les også: Skap et flott staudebed i skyggen
Godt grunnarbeid er aller viktigst
Har du prøvd å bare male over en gammel tapetvegg uten å sparkle først? Det blir sjelden bra. Det samme gjelder hagen. Har du et bed fullt av skvallerkål hjelper det ikke å plante nye stauder der, de vil bli overmannet av skvallerkålen i løpet av én sesong.
Hvis du ikke har gravemaskin er det derfor bare å ta spaden fatt. Det er morsommere enn du tror, og dessuten god trim.
Når du er kommet «til bunns» kan du starte den møysommelige prosessen med å bygge opp hagen på nytt. Lage bed, snekre plattinger, klargjøre for plen etc. Plantingen er det aller siste du gjør, når alt det andre er ferdig.
Kan du gjenbruke noe du har fra før?
Gjenbruk er ikke bare trendy, men også smart, arbeidsbesparende og økonomisk. For eksempel trenger du ikke å kaste planter som er gravd opp fordi du skal ha plass til platting – du kan gjenbruke dem et annet sted i hagen. Overgrodde frukttrær og bærbusker trenger ikke å skiftes ut så lenge de ikke er råtne, de skal beskjæres og bli gode som nye i løpet av to-tre år.
Les også: Hvordan redde et gammelt frukttre med beskjæring
Det samme gjelder harde materialer. Gamle mursteiner, takstein, planker og møbler kan ofte brukes på nytt på en ny måte. Krukker kan males og få en enkel make-over.
Det er ikke sånn at alt som er nytt automatisk er finere enn det du har fra før.
MÅ du egentlig ha plen?
For mange er en gressplen en naturlig del av hagen. Samtidig vil de ha en lettstelt hage. Den eneste måten å gjøre en plen lettstelt er ved å kjøpe robotgressklipper.
I vår hage har vi droppet hele plenen og plantet busker i stedet. DET er lettstelt. Spirea-buskene må kanskje klippes ned en gang hvert tiende år, ellers krever de ingen ting annet enn at vi gjødsler et par ganger i sesongen for å holde seg friske og fine.
Er du glad i spille fotball eller krokket, er plen kjekt å ha, hvis ikke finn på noe annet.
Les også: Plant busker, hagens mest lettstelte planter
Hvor mye tid har du lyst til å bruke på hagearbeid?
Til slutt det viktigste punktet: Kommer du egentlig til å klare å stelle den ambisiøse hagen du har anlagt? Her er det viktig å være ærlig med deg selv.
Hvis du vet at du maks kommer til å bruke et par helger om våren på hagearbeid, er det like greit at du satser på enkle løsninger først som sist.
Plant heller robuste busker som klarer seg selv, i stedet for delikate roser som trenger høy grad av spesialforpleining.
Reiser du bort tre-fire uker hver sommer, er det en dårlig idé med en stor kjøkkenhage som må vannes.
Gjør godt grunnarbeid, dekk jorda og plant tett slik at det ikke blir så mye ugress.
På den annen side: Kanskje du som vi ønsker deg en hage du kan bruke mye tid i, fordi det gir deg glede og gratis trim? Kjør på – og husk at ekte hagefolk drar på sommerferie i november.
Lykke til!
