Nedgrodd nabohage blir flott kjøkkenhage

Vi har ikke så mye plass til å dyrke grønnsaker i vår egen hage, men nå har vi fått låne litt av naboens hage. Påskens prosjekt er derfor å fjerne røtter og ugress for å gi plass til kjøkkenhage.

Vår nærmeste nabo er en veldig hyggelig mann som ikke er spesielt hageinteressert. Hagen hans derfor «klart seg selv» i ganske mange år, hvilket betyr at det vokser brennesle, villbringebær og andre vekster som gjerne kommer opp når det ikke er aktivitet i hagen.

Siden vi har et veldig godt forhold til vår nabo, synes han det er helt i orden at vi rydder opp litt og planter det vi har lyst til, så lenge vi spør først.

Inntil denne muren var det en gammel komposthaug.Etter å ha fjernet røtter og ugress har vi fått et nytt dyrkebed som vi har store forhåpninger til.
Delingsøkonomi

«Delingsøkonomi» er jo så populært for tiden – dette er delingsøkonomi i praksis. Naboen får naturligvis høste grønnsaker også hvis han vil.

Dette er noe vi oppfordrer andre til å gjøre også – har du lite plass til å dyrke på egen tomt, spør naboen eller kanskje det er fellesareal i sameiet som kan utnyttes bedre? En pallekarm på plenen eller et blomsterbed i stedet for ugress ved parkeringsplassen kan gjøre dagen litt hyggeligere både for deg og naboene.

Les også: Fra trist ugressfelt til flott skyggebed
Tilbake til kjøkkenhagen

Vi laget en «hengende kjøkkenhage» på forsiden av huset i fjor vår, men den er ikke veldig stor. Det er heller ikke så mye sol der, så ikke alle vekster trives like godt der, har vi oppdaget. For eksempel grønnkål vokste kjempebra, mens rødbetene vi sådde ble heller dårlige.

Mer plass til kjøkkenhage står derfor øverst på ønskelisten. Og det finnes altså hos naboen.

Graving = styrketrening

«Problemet» er bare at vi må bli kvitt ugress og røtter først. Men er det egentlig et problem? Bjørnhild synes graving er god styrketrening, selv om mer fornuftige mennesker sikkert hadde leid seg en gravemaskin i stedet.

Hvorfor løfte jern på treningssenter, når du heller kan bruke slegge i hagen?

Det er uansett for tidlig å sette ut småplanter av grønnsaker nå, så dette har vi sådd inne. Blant annet mais, grønnkål, brokkoli, blomkål, koriander, dill, aubergine og mangold står til forkultivering under vekstlys i kjelleren eller i vinduskarmen.

Vi liker å prøve litt forskjellige sorter, så vi sår heller noen få frø av hver sort enn hele pakka. Vi trenger jo ikke 100 grønnkålplanter – selv om grønnkål er sunt og godt.

Les også: 5 matretter du kan lage av grønnkål
Kaldbenk av gamle vinduer

Mens vi venter på at det blir varmt nok til å plante ut, gjør vi klart steder der grønnsakene kan vokse og trives.

Disse gamle vindusrutene har ligget «på lager» i flere år, men nå kom de til nytte i den nye kaldbenken.

Det første vi laget var en enkel kaldbenk/drivbenk.Her brukte vi rett og slett noen gamle sponplater og laget en ramme, som vi la tre gamle vindusglass oppå til «tak».

Det er foreløpig kaldt om nettene, men vi har «prøvesådd» pastinakk og rødbeter under glassrutene, samt gulrøtter i melkekartong.

Vi har også sådd ringblomster i potter, som senere skal plantes ut etter at tulipanene er blomstret av. Ved å så frøene i potter, 3-4 i hver, vil de få et lite forsprang i forhold til om vi bare sår rett i bedet. Dette prøvde vi også i fjor, det gikk veldig bra. Men det er en fordel å så under glass, da blir det drivhuseffekt.

Opphøyde bed med kompost

Prosjekt nummer to var å lage et opphøyet bed inntil en mur, der det tidligere har vært en gammel komposthaug. Med andre ord er jorda helt topp, men den måtte renses for ugressrøtter og andre røtter.

Også her brukt vi gamle sponplater som kant til bedet. Ser ikke ut som en «designhage» akkurat, og vil ikke vare evig, men funker bra og er gratis.

Og når vi først var i gang med å lage «sponplatebed», brukte vi de siste byggematerialene til å lage en stor ramme midt i hagen, der det er mest sol. Det skal også bli til dyrkeplass for grønnsaker.

I denne rammen har Bjørnhild fjernet torvlaget og spadd vekk en god del jord. Så har hun lagt et lag med aviser, litt kvist og kvast, og til slutt tilbake med jorda. Da skal det mye til før det kommer opp rotugress fra undersiden,

Mange bruker pallekarmer til å dyrke i. Dette er lettvint, men du kan også fint lage noen rammer/benker av andre materialer du har liggende. Sponplatene som vi har brukt vil naturligvis råtne etter noen år, men de funker inntil videre og det er uansett mer miljøvennlig å bruke dem en stund enn å kaste dem.

Du trenger heller ikke å kjøpe sekkejord for å fylle i dyrkebenkene, som regel har du bedre jord i hagen fra før. Men det er viktig å få vekk ugresset, så graving må til. Et alternativ hvis du ikke ønsker å grave, er å dekke jorda med papp eller aviser, men da tar det litt lengre tid før bedet er klart til dyrking.

Støtt oss med 25,- hvis du likte artikkelen

Vi som lager Spirea.no er veldig glade for at du er på besøk. Vår plan er å lage mange nye og lærerike artikler for deg i tiden fremover. Hvis du kan Vippse oss en slant for å vise at du støtter opp om arbeidet vi gjør, blir vi kjempeglade!

Spirea.no sitt Vipps-nummer er:

5 7 1 8 9 8

Velg summen du vil støtte oss med, trykk på "Handlekurv" og deretter "Klar til å betale" i Vipps-appen. Da blir du en del av Spirea-familien. Jippi!