Nei, du trenger ikke å kjøre vekk hageavfallet

Hvorfor kjører du løvet på fyllinga, når det er den viktigste ressursen du har i hagen? Hvis du i stedet lar løvet bli igjen i hagen vil du få en frodigere hage senere i sommer.

De fleste hageeiere har sine rutiner. En av dem er at det skal rakes løv og bladverk fra i fjor, som skal samles i sekker for å kjøres på gjenbruksstasjonen. Deretter fylles bilen opp med ny, kjøpt sekkejord.

Tørre stauder fra i fjor kan gjerne klippes ned nå, men ikke kast planterestene på dynga.
Spar tid og penger

Dette er bortkastet tid, og bortkastede penger. La meg forklare hvorfor:

Nå tidlig på våren ser de fleste hager ganske rufsete ut. Har du mye stauder har de visnet ned, og løvet ligger her på plenen og på gangstiene. Betyr dette at det er «fare på ferde» og det må «ryddes opp»? Absolutt ikke.

Om noen uker har staudene vokst seg store og dekker mesteparten av bedet – ser du noe til de visne planterestene da?

I begynnelsen av juni i fjor var staudebedene allerede ganske så frodige.

Mange synes det er fint å kunne se «åpen jord» i hagen. Samtidig liker de ikke at det er for mye ugress.

Men har du åpen, udekket jord i staudebedene tidlig på våren, er det som å sende en invitasjon til all verdens ugress om at her er det bare å komme og slå rot. Dermed blir det til at du står med baken i været og luker ugress store deler av sommeren…

Den gode nyheten er at det er ganske lett å unngå både ugress og unødvendig hagearbeid. I tillegg får du en hage som er mer i pakt med naturen, der både planter og småkryp trives bedre.

Klipp og la ligge

Det vi gjør i stedet for å kjøre vekk løv og annet «hageavfall», er at i stedet klipper det opp og lar det ligge igjen bedene. Det ser utvilsomt litt rufsete ut nå før plantene har begynt å komme opp av bakken – men «premien» i den andre enden er så utrolig mye større.

Klipp gjerne ned staudene og klipp alt det brune i små biter som blir mat til meitemarkene.

For det første gir gammelt løv mat til meitemarkene, som bearbeider jorda og gjør at planterøttene finner nye veier. Det i seg selv gjør at plantene blir frodigere.

Vissent løv blir over tid også kompostert og blir til ny, næringsrik jord, slik at bedet blir gradvis selvforsynt med næring.

Og det tredje og siste poenget er at du ved å dekke til overflaten på bedet, unngår ugress samt at jorda ikke tørker ut så fort.

Hva hvis du har for mye løv?

Joda, det kan bli for mye av det gode, også når det gjelder løv. Har du store trær i hagen er det ganske utrolig hvor mye løv de legger fra seg hver høst.

Løvet må naturligvis bort fra grusganger og heller. Det enkleste er å feie det inn i nærmeste bed. Tykke lag med løv på gressplenen bør også bort. Du kan for eksempel kjøre over det en runde med gressklipperen så det blir finkuttet og dermed lettere tilgjengelig for meitemarkene.

Synes du dette ser ut som rot og rusk som må bort fra bedet? Nei, det er verdifullt jorddekke som gjør at det blir mindre ugress og mer næringsrik jord til plantene.

Hvis det fortsatt er for mye er det en god idé å legge det på kaldkomposten, eller eventuelt bruke det som strø i en lukket varmkompost. Det siste er å anbefale hvis du har mye snegler i hagen. Eller du kan lagre løv i sekker til neste gang du trenger det.

«Overflødig» løv kan også brukes som jorddekke i kjøkkenhagen – det kan du lese mer om her.
Hva med kvist og kvast?

Hvis du pleier å beskjære frukttrær og bærbusker om våren, blir det litt kvister «til overs». Hva gjør du med dette «avfallet»? Ikke alle synes det er så fint at det ligger i en haug.

Har du mye kvist etter beskjæring, kan dette kjøres i kompostkvern og brukes til ulike ting i hagen.

Har du kompostkvern/fliskutter er problemet løst. Da er det bare å male opp kvisten til flis som du kan bruke som jorddekke, til gangstier i kjøkkenhagen eller som «fyllmasse» for eksempel nederst i en pallekarm i kjøkkenhagen.

Det går også an å bruke kvisten som den er – bare grav den ned i bedet så blir det til jord etterhvert.

Moralen er: Ikke kast hageavfallet – det er ikke avfall, det er en ressurs!

 

 

 

Støtt oss med 25,- hvis du likte artikkelen

Vi som lager Spirea.no er veldig glade for at du er på besøk. Vår plan er å lage mange nye og lærerike artikler for deg i tiden fremover. Hvis du kan Vippse oss en slant for å vise at du støtter opp om arbeidet vi gjør, blir vi kjempeglade!

Spirea.no sitt Vipps-nummer er:

5 7 1 8 9 8

Velg summen du vil støtte oss med, trykk på "Handlekurv" og deretter "Klar til å betale" i Vipps-appen. Da blir du en del av Spirea-familien. Jippi!