Her fant vi smaken av Sunnmøre

Mellom bakkar og berg på Sunnmøre kan du spise prisbelønnet ost og speket geitekjøtt, mens du slukker tørsten med gårdsbrygget øl eller sprudlende eplecider.

Midt mellom jugendbyen Ålesund og turistmagneten Geiranger ligger Stranda, Norges næringsmiddelkommune nummer 1 ifølge kjøkkensjefen på Stranda Hotel, Anders Adolfsson.

Et besøk på Sunnmøre inkluderer ferje. Denne går til Sykkylven.

Den opprinnelige svensken har vært 20 år på Sunnmøre, og brenner for å få flere til å få smaken på dette svært naturskjønne stykke Norge. Spesielt det som kan spises.

Kokken Anders Adolfson og tidligere profesjonell skikjører Karsten Gefle jobber sammen for å sette Sunnmøre på kartet.

– Vi har de beste råvarene og gode lokale produsenter. Vi må bare vise folk hvor de er, sier han.

Sjekk om det er ledig rom på Stranda Hotel (Annonselenke/Booking.com)
Samler lokale produsenter

Kokken er lei av at turister som kommer til Norge skal serveres fransk vin og frukt fra andre siden av jorda, når det finnes så mange lokale råvarer og foredlede produkter som holder minst like god kvalitet.

Sauer finnes det nok av på Sunnmøre, også på tallerkenen i form av lammeskank.

Han har derfor samlet en rekke lokale matprodusenter i en satsing de har kalt «Smaken av Sunnmøre», der de håper å tiltrekke seg flere besøkende med matvettet i orden. For mens de fleste vet at Sunnmøre byr på spektakulære naturopplevelser, er det ikke like kjent at matopplevelsene kan være vel så slående.

Lekre oster servert på fat, er blant det du kan smake på Sunnmøre.

Men selv om veldig mange nok forbinder Stranda med «nasjonalretten» Pizza Grandiosa, er smaken av Sunnmøre mer sofistikert som så. Her mellom fjord og fjell i bratte fjellsider produseres både prisbelønnet ost, spekemat i alle varianter, pinnekjøtt, luksus-sjokolade, gårdsbrygget øl, sprudlende eplecider og hetvin laget av blåbær.

Kokken startet med å servere oss laks, for det synes han vi må smake når vi besøker Stranda.

Det finnes også flust av matprodusenter i større skala. Både Strandaskinke og Vestlandslefsa lages her, i tillegg til at kommunen huser en av landets største laksebedrifter, Norsk Sjømat.

Les også: Helleren i Jøssingfjord – heldigvis reddet fra brann
Sol over Sunnmørsalpene

Klimaet er gunstig for dyrking av både grønnsaker og frukt, og nedbør er det sjelden mangel på. Men det regner ikke SÅ ofte, mener de innfødte. Og den septemberdagen vi  er på besøk, skinner sola fra skyfri himmel og speiler Sunnmørsalpene i Storfjorden.

Hva som er bra vær, kommer også an på øynene som ser:

– Jeg fikk en telefon fra en guide en dag i sommer. «It is just shitty weather», sa han. Det var jo bare sol! Hans turister var ute etter å få oppleve regn, sol hadde de mer enn nok av hjemme, forteller Helge Ibrahim, hjemflyttet strandaing som driver blant annet hytteutleie og ulike aktiviteter gjennom selskapet Visit Stranda.

– Du må gjerne reise bort en stund for å se hvor fint det er hjemme, sier han, henvist til sine år i Oslo.

Hjem for å lage ost
Kristine Skarbø og Carlos Ruiz Rabelo har flyttet hjem til Skarbø gård.

Vi starter den kulinariske rundturen på stabburet til en annen hjemflytter, nemlig odelsjenta Kristine Skarbø. Hun har til og med klart å «lure» med seg sin spanske ektemann Carlos Ruiz Rabelo, som hun møtte på landbrukshøyskolen på Ås.

Kristine er 8. generasjon på Skarbø gård, og før hun flyttet hjem igjen har hun blant annet forsket på jordbruk i Andesfjellene. Så kanskje det lå i kortene at hun skulle bli fjellbonde?

Eplecideren er produsert av epler fra gården og nabolaget.

– Vi trives veldig godt, og synes det er spennende å utvikle gården videre, sier paret, som har mottatt bronsemedalje i oste-VM for sin ost Soleglad. Den er ystet på fersk, upasteurisert melk fra de 20 kyrne på gården, som sommerstid beiter i fjellet overfor gården.

Prisbelønnet ost og cider servert på et stabbur, det må kalles eksotisk.

I 2018 ystet de 1000 kilo ost, som selges fra gårdsbutikken og utvalgte utsalgssteder i distriktet.

Gårdsbutikken er åpen når driverne er hjemme, og har godt utvalg av gode oster.

Eplesideren er presset av epler av de gamle sortene som trives i fjellsidene, blant annet Prinsar og Gravenstein.

Det er synd å la en fantastisk råvare som norske epler gå til spille.

– Vi har mange gode naboer som lar oss få lov til å plukke epler hos dem, forteller Kristine.

Les også: Sov som en dronning på svensk herregård
Fartsglad fjellbonde

Sunnmøre er definitivt mest fotogent fra fjorden, så nede ved kaia blir vi hentet av Ole-Hjalmar Bonsaksen som kjører turister på tur innover fjorden i RIB-båt. Han er sammen med sine foreldre også den siste fjordbonden i Hellesylt, og den kreative familien driver ulike aktiviteter med base på Øvre-Ljøen. Sjekk ut mer på nettsiden til Bonseye Excursions.

Den beste måten å oppleve Sunnmøre, er fra en RIB.

– Vi har bestilt to elektriske RIB-er, forteller Ole-Hjalmar, som gleder seg til å kunne spare på bensinutgiftene. En RIB-tur i litt god fart tømmer fort tanken på 200 liter, toppfarten er 50 knop. Da snakker vi vind i håret!

Ole-Hjalmar tar oss med litt lenger inn i fjorden, til den vesle bygda Norddal, der det bor 130 fastboende og mange hyttefolk.

Petter Melchior og Torunn Ljøen har papir på at de er optimister.

Blant de mest driftige er Petter Melchior og Torunn Ljøen, som holder geiter og dyrker bringebær på heltid, i tillegg til å drive gårdskafé der de tar imot gjester når det passer.

«Ingen» satser på geit i Norge, bortsett fra driverparet på Melchiorgården i Norddal.

Mens andre geitebønder har lagt ned driften, valgte paret i stedet å investere og satse stort, og har i dag 240 melkegeiter og 460 kje på båsen. Melchiorgarden produserer både kjekjøtt, spekemat, pinnekjøtt og pølser av geit- og kjekjøtt. På de 5 målene bringebærland produseres 7-8 tonn bringebær hver sesong, noe av dette foredles til saft, syltetøy og gele de selger i gårdsbutikken.

Bringebær og pære blir til nydelig saft på flaske.

– Det nærmer seg vel 10 millioner i investeringer på fjøset, sier Petter, og det er kanskje ikke så rart at paret ble tildelt «Optimistprisen» fra Stiftelsen Geirangerfjorden Verdsarv i 2013.

Spekemat av geit smakte overraskende godt.
Silo ble bryggeri

Vi spaserer videre innover i Norddal-bygda, og opp en seig bakke til vi kommer inn på tunet til Tonga Gardsbryggeri. Det har ingen ting med Stillehavsøya med samme navn å gjøre, det er rett og slett gården som heter Tonga.

Fritt valg i det rikholdige øl-utvalget fra Tonga Gardsbryggeri.

Her har de brygget øl i flere generasjoner, men etter at dagens drivere Stein Harald Døving og Synnøve Bjørnstad kjøpte et bryggeri i form av byggesett fra Kina for noen år siden, ble det mer industrielt preg på ølproduksjonen.

Synnøve Bjørnstad har ansvar for den daglige driften av ølbryggeriet.
Den gamle fôrsiloen er blitt pub.

– Det viste seg å være en utfordring at monteringsanvisningen var på kinesisk, forteller Synnøve, som tidligere jobbet som akupunktør i Skjåk i Gudbrandsdalen. Nå jobber hun fulltid med bryggeriet, der det blant annet drives pub i den gamle siloen.

Ølet fra Tonga kan kjøpes i dagligvarebutikker i hele Møre og Romsdal, samt Hordaland og Gudbrandsdalen. Bryggerne tilbyr også ølsmaking og omvisninger i bryggeriet.

Knekkebrødet er laget av rester fra ølbryggingen, serveres med lokal spekepølse og epler.
Skinkens hovedstad

Tilbake i kommunesenteret venter en tur innom rådhuset, det vil si Skinkerådhuset. Stranda er nemlig kåret til Norges skinkehovedstad, og enhver hovedstad må ha et rådhus. Over halvparten av alle pakkene med spekeskinke som selges i norske dagligvarebutikker produseres nemlig på Stranda. 7,2 millioner pakker spekeskinke, for å være mer nøyaktig.

Skal du til Stranda, må du spise skinke.

Skinke-eieren Grilstad har pusset opp det gamle rådhuset i Stranda sentrum og gjort det om til et skinkerådhus som er møblert med en annen av Strandas merkevarer, nemlig møbler fra Slettvoll. Driftige folk, sunnmøringene!

På Stranda har de ett vanlig rådhus, og ett skinkerådhus.

DENNE REPORTASJEN HAR TIDLIGERE STÅTT PÅ TRYKK I PENSJONISTEN 2020

Støtt oss med 10,- hvis du likte artikkelen
Vi som lager Spirea.no er veldig glade for at du er på besøk. Vår plan er å lage mange nye og lærerike artikler for deg i tiden fremover. Hvis du kan Vippse oss en slant for å vise at du støtter opp om arbeidet vi gjør, blir vi kjempeglade!

Spirea.no sitt Vipps-nummer er:

5 7 1 8 9 8

Velg “Kjøp og betal” i appen. Da blir du en del av Spirea-familien. Jippi!