Hos Pål og Marit Furuseth på Romerike kan du hugge ditt eget juletre – og få med en solid dose julestemning på kjøpet.
Har du sett den hysteriske julefilmen «Hjelp, vi har juleferie» med Chevy Chase, der familien Griswold reiser langt ut på landet for å hugge sitt eget juletre? Da vet du hvor ille det kan gå.
Betaler for en opplevelse
Siden begynnelsen av 2000-tallet har Pål (79) og Marit Furuseth (74) solgt juletre fra egen «juletreskog» på gården Lund Nedre i Nes i Akershus.
Se hjemmesiden deres for mer info
– De aller fleste som kommer hit, ønsker å velge ut og hugge sitt eget juletre. De kommer hele familien, koser seg ved bålet og bruker god tid. Det blir en opplevelse, ikke bare det å dra ut for å kjøpe et juletre som du tar med deg hjem, forteller Pål Furuseth.
Les også: Slik ble julestjerne en juleblomst
For har du først latt barna bli med for å hugge sitt eget juletre, blir det aldri det samme å stikke innom bensinstasjonen og kjøpe et tre du slenger bak i bilen.
– Folk kommer igjen år etter år, og sier at de har gledet seg til å komme igjen, sier Marit.
Fra korn til julegran
På jordene rundt gården ble det tidligere dyrket korn, men på slutten av 1990-tallet bestemte Marit og Pål seg for å prøve å dyrke juletrær. På den tiden ble nesten alle juletrær importert fra Danmark.
Les også: 11 fine stjerner til adventsvinduet
– Økonomien i landbruket var ikke så god, og vi tenkte vi kunne prøve noe nytt. Men det tar jo lang tid å dyrke juletrær, så det tok flere år før vi kunne begynne å selge til kunder, sier Pål.
Til å begynne med var planen å selge ferdig hugde juletrær, men de oppdaget fort at kundene heller ville komme på besøk og hugge treet selv. I juletreåkeren rundt gården kan folk velge akkurat det treet de har mest lyst på.
– Vi dyrker både vanlig norsk gran og fjelledelgran. I tillegg selger vi også litt nordmannsgran, som er den danske edelgranen noen er vant med, forteller juletre-paret.
Populær fjelledelgran
Den vanlige norske granen er fortsatt mest vanlig, men fjelledelgran er blitt mer og mer populær de siste årene. Den er smalere enn den danske edelgranen, og den drysser ikke slik vanlig gran kan gjøre. I tillegg har den en frisk duft av appelsin som mange liker.
Fjelledelgran er også langt lettere å få til å dyrke i Norge enn den «danske» edelgranen. Årsaken er at nordmannsgran ikke tåler så godt å stå på steder der det er snø – da tørker toppen ut. Dermed blir den ikke særlig fin om den plantes på indre Østlandet.
– Vi har veldig gode erfaringer med å dyrke fjelledelgran her på gården. Vi eksperimenterer også med andre sorter, har blant annet prøvd en som heter sibiredelgran. Det virker lovende, forteller Pål Furuseth.
Stelles i mange år
Det er forøvrig mer jobb med å dyrke juletrær enn akkurat det å selge dem. Som nevnt tar det mange år fra trærne plantes som småplanter til de kan selges som ferdige juletrær. I løpet av disse årene må trærne klippes, stelles og fomes slik at de blir så pene at folk vil ha dem i stua. Det er også en stor jobb å plante nye trær, slik at de alltid har ferdige produkter i riktig størrelse.
– Det er mye håndarbeid, sier Marit.
På juletre-gården lager de julestemning i hele desember, uavhengig av vær og føre. Det er fyr på bålet, trampoline og en flott akebakke til glede for de minste gjestene. Marit og Pål får også besøk av barnehager fra området som kommer og velger juletre til barnehagen.
– En ting som er nytt er at mange kommer tidlig for å kjøpe juletre, gjerne lenge før jul. Det er nok blitt mer vanlig å pynte juletreet i begynnelsen av desember i stedet for å vente til lille julaften, sier Marit.
Les også: De beste norske julemarkedene
Dette henger kanskje sammen med at mange reiser bort for å feire jul, og de ønsker å skape litt julestemning hjemme på forhånd.
Hjelp av barn og barnebarn
I den travleste tiden med juletresalg leier Pål og Marit inn både barn og barnebarn til å hjelpe til med å ta i mot kundene. Paret selv er egentlig langt over pensjonistalderen, men har ingen planer om å legge inn årene med det første.
– Det er utrolig koselig å få besøk av så mye folk. Her kan de steke pølser på bålet og leke gjemsel i juletrefeltet. Alle er blide og fornøyde når de drar herfra med det «perfekte» juletreet.
Slik steller du juletreet
Vil du ha et pent tre gjennom hele julen, må du stelle pent med det. Spør gjerne også om når juletreet ble hugget der du kjøper juletreet – mange importerte juletrær er hugget mange uker i forveien. Ferske trær vil holde seg best. Her er noen tips etter at du har kjøpt juletreet:
1. Akklimatiser treet. La det stå i en garasje eller kjeller i et døgn før du setter det inn i stua til pynting.
2. Sag av en tynn skive (2-3cm) av rotenden før treet settes i juletrefoten og dette er viktig for å lage en åpen flate for at treet skal kunne trekke vann.
3. Pass på at treet alltid har friskt og kaldt vann. Har du hund, pass på at den ikke drikker opp juletrevannet!
4. Unngå plassere treet rett ved ovn eller varmepumpe.
Kan du hugge i skogen?
Nei, det er ikke bare å gå ut i skogen og hente seg et passende juletre. Da må du i hvert fall ha gjort en avtale med grunneieren. Allemannsretten gir deg ikke rett til å felle friske trær uten tillatelse, verken juletrær eller hvis du for eksempel trenger materiale til å bygge gapahuk. Hvis du begir deg ut i skogen på juletrejakt vil du nok også oppdage at det ikke er så lett å finne pene, små trær. På juletreplantasjer blir trærne klippet og stelt slik at de får den smale kjegleformen som vi synes at et juletre skal ha.
På nettsiden til organisasjonen Norsk Juletre finner du oversikt over utsalgssteder og juletregårder som tilbyr selvhogst av trær.
Litt juletrehistorie
* Skikken med juletre stammer opprinnelig fra tidligere Vest-Tyskland i første halvdel av 1500-tallet. I det katolske Syd-Tyskland og i Sveits pyntet man forsamlingslokaler med trær. Frukt og kaker ble hengt på greinene, og på trettendedagen fikk barna høste treet.
*Juletreet skal etter tradisjon være et eviggrønt tre og symbolisere «Det evige liv. Stjernen symboliserer stjernen som hang over Betlehem for over 2000 år siden. Lysene vi pynter treet med symboliserer Jesus som verdens lys. De fargerike og skjøre julekulene skal være jordkloden.
* I løpet av 1800-tallet ble juletreet kjent i det meste av Europa og Amerika. Det var tyske misjonærer, utvandrere og forretningsfolk som bragte med seg tradisjonen.
* I Storbritannia ble juletreet vanlig etter at dronning Victoria og hennes tyske prinsgemal Albert tok opp tradisjonen midt på 1800-tallet.
* Det første juletreet kom til Norge i 1822 og ble pyntet i Christiania. Juletreet på Universitetsplassen i Oslo ble reist første gang i 1919.
* Verdens høyeste juletre skal visstnok ha stått i et kjøpesenter i Washington i 1950. Treet målte 67 meter.
Kilde: Juletre.no
Flere velger plast
De fleste velger fortsatt ekte juletrær av gran eller edelgran, men en stadig større andel velger å gå til anskaffelse av et juletre i plast. Ifølge organisasjonen Norsk Juletre valgte 350.000 husstander kunstig juletre, mens det årlige salget av «ekte» juletrær ligger på 1,8 millioner trær. Mange har flere juletrær og har for eksempel et plasttre som de pynter tidlig mens de venter med det naturlige treet til lille julaften.
Denne reportasjen har tidligere stått på trykk i magasinet Tara Juledrøm 2018
