Reisetips til sprek langhelg i Montenegro

Selve navnet på landet gir et godt hint: Montenegro er fjell, fjell, fjell. Og svingete veier. Bjørnhild har vært på en sprek langhelg i det spennende landskapet og deler sine reisetips.

Etter oppløsningen av Jugoslavia dukker stadig flere Balkan-land opp på reisekartet. Montenegro fikk sin selvstendighet i 2006, da landet ble skilt fra Serbia etter en folkeavstemning.

Det er ikke bare Norge som har fjord og fjell – Kotorbukta i Montenegro kan på mange måter sammenlignes med Geirangerfjord. Begge stedene er i hvert fall interessante for cruiseturister.

Det lille landet har vært under forskjellig styre opp gjennom historien. Fra 1356 til 1918 var det for det meste et uavhengig kongedømme, før det ble tatt inn i Jugoslavia. Men nå er det altså sin egen, selvstendige republikk.

Les også: Dubrovnik – verdensarv verdt å oppleve
Europas vakreste?

Miniputtlandet har grense til Kroatia, Bosnia, Serbia, Kosovo og Albania – og ikke minst Adriaterhavet, og mange mener det er Europas vakreste land. Vi holder vel fortsatt en knapp på Norge, men Montenegro har den fordelen at det er bedre vær der og at det er et lite og ganske kompakt land.

Iren hadde Ingen ting å utsette på været da vi besøkte fjellene i Montenegro i september.

I dag lever stadig flere av landets 620 000 innbyggere av turisme. Men fortsatt er landet langt mindre besøkt enn nabolandet Kroatia selv om både strendene og fjellene er like fine. Og prisene er lavere, det pleier jo nordmenn å være opptatt av. En øl koster en euro, som er valutaen de bruker selv om Montenegro ikke er et EU-land.

Det er ingen store byer i Montenegro, hovedstaden Podgorica er den største med 156 000 innbyggere, men mange små byer som er verdt å se, i tillegg til den flotte og ganske så uberørte naturen som er lett tilgjengelig til fots og med bil.

Her er hele turfølget samlet på et utsiktspunkt langs den gamle østerriksk-ungarske militærruta på vei ned mot Kotorbukta.

Bjørnhild var i september på dametur i Montenegro. Turen var i regi av reiseselskapet Vandring på Balkan som drives av reisebloggeren Globetrotterelisa. (For ordens skyld: Dette var ikke en sponset reise.)

Elisabeth Eriksen kaller seg Globetrotterelisa, og arrangerer blant annet vandreturer på Balkan. I bakgrunnen en gammel festning på 750 meter over havet.
Les også: Fjellvandring i Makedonia – tre topper på to dager
Stupbratte fjell og svingete veier

Navnet Montenegro skulle man tro at betyr «svarte fjell». Og det er det også noen som sier at det gjør. Men fjellene i Montenegro er ikke svarte, heller ganske lyse, og en annen forklaring er at landets navn kommer av en mektig familie som tidligere var ledende i landet.

Bjørnhild fikk to ulike forklaringer på hvorfor landet heter Montenegro. Men fjellene er i hvert fall ikke særlig svarte.

Hvis du tror at norske veier er dårlige og svingete, har du neppe vært i Montenegro. For når landskapet er minst like bratt som på Vestlandet, men det ikke finnes noen lokal Kjell Opseth, er det mye opp og ned, frem og tilbake for å komme fra A til B.

Skal du kommer frem i Montenegro, må du kunne kjøre hårnålssvinger.

Tunneler finnes nesten ikke, veiene er i stedet lagt i hårnålssvinger som slynger seg oppover fjellsidene. Det er nesten utrolig at det går bra, men de lokale sjåførene er godt vant med veiene og vet hvor de skal stoppe for å slippe forbi møtende trafikk.

Det føles definitivt tryggere å gå i fjellet enn å kjøre på de svingete veiene. Ingeborg og vi andre stoppet stadig for å ta bilder.

Den mest spektakulære veien er definitivt den mellom Kotor og Cetinje, der du må kjøre hele 27 hårnålssvinger før du er ferdig med «moroa»… Trollstigen har 11 hårnålssvinger…

Hvis du lurer på hvor skummelt det kan være, anbefales denne videoen.
UNESCO-arv i Kotorbukta

Er du glad i fjord og fjell og dramatisk landskap, vil du helt sikkert også like Kotorbukta. Dette er et lite fjordsystem innenfor nordkysten av Montenegro, et par timer kjøring fra flyplassen i Dubrovnik.

Utsikt ned mot Kotor, som er det største turistmålet i Montenegro.

Både gamlebyen i Kotor og hele kysten står på UNESCOS verdensarvliste, og langs hele fjorden ligger små landsbyer hvorav Kotor innerst i bukta er den største med 13 000 innbyggere. Vi stoppet også i Perast, som har en vakker hovedgate helt ned mot sjøen.

En av de mange kirketårnene i gamlebyen i Kotor.

Gamlebyen i Kotor har trange gater og steinbelagte åpne plasser, og hel haug med kirker. 17, ifølge vår guide, hvorav alle unntatt 2 er romersk-katolske til tross for at omtrent bare bor gresk-ortodokse i byen.

Gamlebyen er kompakt og koselig, med flere åpne plasser som er steinsatt i vakre mønstre.

Men det mest spesielle med Kotor befinner seg utenfor byen. Rettere sagt OVER byen. Kotor er nok en av veldig få byer som har bymurene sine oppover en bratt fjellside. Murene skulle i tidligere tider forsvare byen mot stadige invasjonsforsøk fra det Ottomanske riket.

Her ender bymuren, som er 4,5 km lang og går oppover den bratte fjellsiden over Kotor.

I dag er den 4,5 km lange bymuren en populær vandresti. Utsikten er fantastisk, men det er en tøff tur hvis du velger å starte på havnivå. Vårt reisefølge startet i stedet på toppen og gikk nedover.

I bakgrunnen kan du se bymuren, som i dag brukes som vandresti. Du skal være i god form for å gå hele veien til toppen.

Har du sans for mer avslappende aktiviteter, er det også en kjempefin bystrand i Kotor, med en hyggelig kafé der du kan kjøpe forfriskninger. Som regel har du (dessverre) utsikt mot et digert cruiseskip når du bader, men temperaturen i slutten av september var behagelige 28 grader.

Frister dette? Sjekk ut overnattingsplasser i Kotor (Booking.com)
Njegoš Mausoleum

Ett annet av Montenegros mest besøkte turistmål er Njegoš Mausoleum, som ligger på 1657 meter over havet på Jezerski Peak, den nest høyeste fjelltoppen i nasjonalparken Lovcen, helt sørøst i Montenegro.

Sirkelen bortenfor mausoleet er et populært sted for fotografering.

Vi bodde på hotell Monte Rosa i Ivanova Korita, bare noen kilometer fra mausoleet. En av vandreturene på programmet var naturligvis å gå opp til toppen.

Her kan du finne ut mer om hotellet vi bodde på (Booking.com)

Mens Kotor er fascinerende på grunn av sin skjønnhet, og mangehundreårige historie, er Njegoš Mausoleum et fascinerende symbol på stormannsgalskap under kommunisttiden.

Denne Njegoš var en prins-biskop av Montenegro, men mer kjent som en av de viktigste poetene og filosofene i montenegrinsk og serbisk litteraturhistorie. Da onkelen Petar I døde i 1830, ble Njegoš den åndelige og den politiske lederen for landet (i en alder av 17 år!). Han forsøkte å forene alle stammene i Montenegro og å etablere en sentralisert stat.

Njegoš Mausoleum er et av de mest populære turistmålene i Montenegro.

Njegoš døde av tuberkolose i 1851, 38 år gammel, men det var det som skjedde etter hans død som var mest spesielt med ham. Først ble han gravlagt i et kapell i Cetinje, som var hovedstad i Montenegro på den tiden.

Så, 4 år etter i 1855, ble liket flyttet til et nytt kapell på toppen av Jezerski Peak, etter den avdødes eget ønske. Dette kapellet ble imidlertid ødelagt under 1. verdenskrig, og liket ble flyttet tilbake til Cetinje. Kunne han ikke få ligge der i fred? Neida, i 1925 ble det bygget et nytt kapell på fjellet, som igjen ble revet i 1960.

Det går i dag bilvei opp til toppen av Jezerski Peak, de fleste turistene velger å kjøre dit både opp og ned. Men det er også en fin vandretur å gå til toppen, ikke spesielt krevende og du går gjennom et hyggelig landskap med bøkeskog.

Og det er da «galskapen» virkelig starter: Kommunistene synes nemlig det var lurt å bygge et prangende mausoleum på toppen av et fjell, til ære for en dikter som hadde vært død i over hundre år. Det nye mausoleet åpnet i 1974, med liket på plass.

Hvis du vil se det med egne øyne er det bare å kjøre bil til toppen, foruten de 461 trappetrinnene til toppen som du må gå selv.

Men for all del; utsikten er helt utrolig, du ser både til Kroatia og Albania, og kommunistisk arkitektur er også fascinerende på sin måte.

Les også: Skopje – Makedonias grandiose hovedstad
Cetinje og landsbyene rundt

Som nevnt var Cetinje (15 000 innbyggere) tidligere hovedstad i Montenegro, før dette ble endret til Podgorica (156 000 innbyggere) i 1946. Byen er stolt av sine mange museer og severdigheter, blant annet Biljardpalasset, som ble bygget av Peter Nogosh i 1838. Han kjøpte Montenegros første biljardbord, som fortsatt står i huset.

I dette huset står Montenegros første biljardbord. Huset kalles også «Biljardpalasset».

Tradisjonelt har befolkningen i Montenegro levd av jordbruk, blant annet for å produsere olivenolje og vin. I et land der det aldri er vinter samtidig som det er en god del nedbør, er det gunstige forhold for å dyrke det meste.

Slike sirkler kan du se mange steder i landet. Hver sirkel tilhører en familie, som bruker denne når de skal holde familieråd. Før i tiden kunne det for eksempel handle om hva de skulle gjøre hvis noen hadde «stjålet» en brud.

På våre vandreturer plukket vi fiken og granatepler fra trærne, men mange av landsbyene er i dag fraflyttet og jordbruket nedlagt. Økonomien er rett og slett for dårlig, oliventrær blir ikke høstet og landet gror igjen av stikkende buskas mange steder.

Far (til venstre) og sønn driver vingården sammen, og håper at neste generasjon vil overta etterhvert.

Men noen holder fortsatt stand. I den lille landsbyen Ceklin er vi så heldige å få besøke en familie som produserer både vin, likør, honning, ost og spekeskinke på egen gård. De tar gjerne mot turister på deilig hjemmelaget middag med tilhørende vinsmaking. Veldig god vin, og ikke minst utrolig hyggelig opplevelse!

Druene vokser på pergolaer foran mange hus i Montenegro.
Hvordan reise til Montenegro?

I sommersesongen går det direktefly til Tivat i Kotorbukta, flyturen tar drøye tre timer fra Oslo. Resten av året er det mest praktisk å reise via Dubrovnik i nabolandet Kroatia.

Skal du reise rundt i Montenegro er det mest praktisk å ha egen bil eller leie en sjåfør, dersom du ikke er med på en opplagt tur. Bare vær oppmerksom på at veiene i Montenegro ikke inviterer til råkjøring, du må beregne god tid pr mil sammenlignet med det du er vant med i sentrale strøk av Norge.

Vi vandrer med freidig mot – i Montenegros spennende fjellandskap.
Støtt oss med 10,- hvis du likte artikkelen
Vi som lager Spirea.no er veldig glade for at du er på besøk. Vår plan er å lage mange nye og lærerike artikler for deg i tiden fremover. Hvis du kan Vippse oss en slant for å vise at du støtter opp om arbeidet vi gjør, blir vi kjempeglade!

Spirea.no sitt Vipps-nummer er:

5 7 1 8 9 8

Velg “Kjøp og betal” i appen. Da blir du en del av Spirea-familien. Jippi!