Gutta i ØX er Østmarkas beste venner

– Her står vi pensjonistene på for at det skal være lettere for ungdommen å gå i marka! Olav Mariussen fyller snart 92, og er eldstemann i dugnadsforeningen ØX som tilrettelegger stiene i Østmarka i Oslo.

Hver torsdag klokka 9.09 presis, samles en gjeng godt voksne karer utenfor Skullerudstua før de tar fatt på den ukentlige dugnaden som kan bestå i å utbedre stier, lage klopper over myrer, bygge bruer, skilte turveier eller felle trær som står i veien.

Kameratgjengen i ØX på vei ut for å gjøre Østmarka mer tilgjengelig for «ungdommen» – altså dem under 60…
Det er når du møter gubber som Olav Mariussen (92) at du får det som heter ærefrykt.

Dugnadsinnsatsen er til stor glede for de mange som bruker Østmarka til fots eller med sykkel – og det er mange tusen mennesker.

Oppdrag fra DNT og Skiforeningen

Oppdragene får de fra Den Norske Turistforening og Skiforeningen, og det handler om å tilrettelegge stier og turveier slik at marka blir mest mulig tilgjengelig for flest mulig.

Ofte er det flere kilometer å gå i ulendt terreng til dagens arbeidssted, men karene bærer lystig med seg både motorsager, øks og annet utstyr som trengs for å gjøre jobben. Og naturligvis en sekk med ved og kaffekjel til lunsjpausen, for kosen rundt kaffebålet er også viktig.

Les også: Østmarka – Oslo på sitt aller beste
Guttas fridag

Hvorfor gjør de egentlig dette?

– Dette er egentlig en fridag. Hvis jeg hadde vært hjemme, måtte jeg ha støvsuget for kona, det er jo mye bedre å være ute og jobbe! Jeg har helt slutta å gå på Clas Ohlson, sier Rolf Juul Pedersen, som med sine 72 år er blant de yngste i laget.

Trolle fikk klengenavnet sitt da hans onkel, som også ble kalt Trolle, døde under den andre verdenskrig. Familien ønsket å ha en Trolle, så da ble det slik.

De fleste er i 70-årene, noen er passert 80 og til og med 90. Hjertestarteren er alltid med i sekken, men den er hittil ubrukt.

– Det er ingen som slutter frivillig, men på et tidspunkt er det jo noen som føler at de ikke orker å være med lenger, og overlater plassen til en som er sprekere, sier Jan Petter Jonstad, som forteller at det er ventelister for å bli med. Mange har hørt at det er en artig gjeng, og vil gjerne bidra med arbeidsinnsats. Men for å komme inn må du få anbefalinger, og det må være ledig plass.

Presis klokka 11:45 er det kaffepause. Men klokka 12:05 er det tilbake på jobb.

– De fleste er marka-brukere og friluftsfolk som ønsker å gi noe tilbake. Vi har satt en grense på 22 medlemmer, det er rett og slett for at det skal være mulig å organisere oss med meningsfylte arbeidsoppgaver, sier Jonstad.

Det er ikke det at ØX bare er åpent for pensjonister, men det er jo ikke så mange andre som har fri på torsdager, da.

Kreative løsninger

Kreativiteten er stor for å løse de oppgavene de har fått utdelt. Et grantre blir kløyvd med motorsag og laget til gangbane. Stokker og kvist blir grunnlag for en ny og utbedret sti.

Med særdeles kortreiste materialer blir det laget klopper og små bruer der det er litt i bløteste laget.

– Vi klarte å gå her før også, påpeker 92-åringen Mariussen, som synes det bør være grenser for hvor godt marka skal tilrettelegges.

– Vi gjør det jo mye for oss selv også, vi synes det er artig å tenke ut løsninger på hvordan vi skal løse problemene, mener Jonstad.

Kjell Tjønneland (79) er en av gutta som har gått på kurs for å få lov til å bruke motorsagen.

Og som man kan tenke seg når mange, kreative, godt voksne gutter samles – har alle sin egen mening om hva som er den riktige løsningen.

Via ferrata

– Du skulle vært med for to uker siden, da laget vi en «via ferrata» (et italiensk begrep som best kan oversettes med jernsti) ved Langvann, skyter Gunder Homstvedt inn. Det de husker best fra akkurat denne dugnaden var at de måtte bære inn et blytungt aggregat for å ha strøm til bormaskinen… Men stien ble fin, og mye tryggere enn før.

Denne trappa mellom Smalvann og Langvann er nylig blitt forbedret av pensjonistene i ØX med en solid kjetting som «gelender».

De fleste i ØX har vært kontorister i sitt sivile liv, men elsker skogen og det å kunne jobbe ute. Men noen ganger prøver de å spille på yrkeserfaringen, som da tannlege Mariussen fikk i oppdrag å bore i fjell. Det gikk heller dårlig, siden han glemte å tenke på at boret trengte kjøling, og ble ødelagt.

– Jeg liker egentlig ikke så godt å bore (i fjell), sier han til sitt forsvar.

Les også: Øyhopping i Oslofjorden – med kajakk
Diktatorisk demokrati

Foreningen ØX, som egentlig heter «Østmarka på kryss og tvers», ble startet av Kjell «Stakan» Staxrud i 1984. «Stakan» var leder i 25 år og styrte foreningen etter prinsippet om diktatorisk demokrati. Det vil si at det var lov å si sin mening, men det ble likevel slik som sjefen bestemte.

Østmarka er er friluftsområde som gir Oslo-folk flotte opplevelser sommer som vinter. Takket være ØX blir området tilgjengelig for flere.

Etter at Staxrud ga seg som leder, ble det oppnevnt et arbeidsutvalg på fem personer som overtok hans oppgaver. 10. august 2019 døde «Stakan», 94 år gammel.

Selv om flere har vært med i både 10 og 20 år, blir de aldri mer enn aspiranter i ØX. Hvis du er med skikkelig lenge, kan du bli utnevnt til æresaspirant, men det krever en spesiell innsats.

Dette er et godt eksempel på hva ØX-gutta lager. Denne geniale tau-flåten gjør det mulig å komme seg tørrskodd over dette sundet.

DENNE REPORTASJEN HAR TIDLIGERE STÅTT PÅ TRYKK I BLADET PENSJONISTEN NR 6 2019.