Alfred Nobel og et eksplosivt arveoppgjør

Hva skjer når en barnløs mann testamenterer bort nesten hele formuen til en veldedig stiftelse? Slektningene blir rasende!

Hvert år den 10. desember deles det ut tilsammen 5 Nobelpriser: Fredsprisen som deles ut i Oslo, og prisene i fysikk, kjemi, medisin og litteratur som deles ut i Stockholm. Siden 1901 er prisene blitt delt ut på dødsdagen til den styrtrike oppfinneren og forretningsmannen Alfred Nobel, men det er ikke takket være hans slektninger.

Vi ble guidet gjennom Alfred Nobels siste svenske hjem av den kunnskapsrike guiden Emelie. Kvinnen på bildet som står på bordet er Sofie, som Alfred Nobel var forelsket i.
Ingen barn, mange slektninger

Alfred hadde som nevnt ingen barn, men var onkel til en hel skokk. Nevøene og niesene fikk imidlertid ikke så mye glede av arven, kun noen få utvalgte slektninger og venner ble tilgodesett med til sammen rundt 1 million svenske kroner.

Resten skulle gå til et fond der rentene skulle brukes til å dele ut fem priser til dem som gjør «de største fremskrittene for menneskeheten».

Langbordet på Bjørkborn kunne dekkes til mange gjester, men den barnløse Alfred Nobel hadde sjelden besøk. Kongen kom en gang, da.

Da vi besøkte Alfred Nobel-museet Bjørkborn i Karlskoga, kunne vår guide Emelie fortelle at hele formuen var på over 31 millioner svenske kroner.

– Alfred visste ikke riktig hvor mye penger han hadde. Han bare skrev at «resten skal gå til fondet», forteller Emelie.

Les også: Zorn – mer enn nakne damer
Nobel spilte ikke, men var veldig glad i musikk, og fikk sine ansatte til å spille på pianoet.
Minst 2 milliarder kroner

Og 31 millioner var utrolig mye penger, etter datidens målestokk. Det skal tilsvare et sted mellom 2 og 5 milliarder i 2019-kroner.

Akkurat det er faktisk ikke så lett å regne ut, fordi vi bruker penger så veldig forskjellig nå enn de gjorde den gang. For eksempel var arbeidskraft forholdsvis billig den gangen (kost og losji), mens tekniske nyvinninger drevet av elektrisitet kunne koste bokstavelig talt en formue.

Denne revolveren pleide Nobel visstnok å ha ved sin hodepute. Dette var for at han kunne skyte gjennom vinduet eller opp i taket for å tilkalle tjenerne, i fall han trengte hjelp. Det skjedde visst aldri.

Men vi kan i hvert fall slå fast at Alfred Nobel var griserik.

Rikdommen hadde han skaffet seg ved å finne opp dynamitten, og ved å drive ulike våpen- og sprengstoff-fabrikker over hele verden.

Les også: Falu Gruva – gruvelandskap på verdensarvlisten
Vagabond hele livet

Alfred Nobel var heller ikke så svensk som mange tror. Han ble riktignok født i Stockholm av svenske foreldre, men vokste opp i St. Petersburg i Russland der faren drev en våpenfabrikk.

Hele livet reiste han mellom sine mange fabrikker i flere land, før han omsider fikk en bolig i Sverige de tre siste somrene han levde. I tillegg eide han et hus i Paris og en herregård i Sanremo i Italia.

I biblioteket på Bjørkborn hadde Alfred en samling på 1100 bøker. Han kunne 5 språk, og leste helst bøkene på sine originalspråk.

Nobel kjøpte to fabrikker i Karlskoga i 1893, som han gjorde om til den store våpenfabrikken Bofors, og med denne fulgte en direktørbolig, herregården Bjørkborn.

Og det var nettopp dette huset i Sverige vi kan takke for at Nobelprisene faktisk ble virkelighet. For det var ikke alle som syntes at dette var en strålende idé.

Dette bildet er trolig fotografert av Alfred Nobel selv, og viser utsikten fra huset hans i Sanremo. Han pleide ofte å skyte utover sjøen, det likte ikke alle…

– Selv om Alfred hadde skrevet testamente, var slektningene veldig lite fornøyde med dette. De ville ha mer penger. Frankrike var også interessert i å få kloa i Nobel-arven, for å kunne skattlegge den.

Takket være dette papiret og dette blekket deles det ut Nobel-priser til de beste hodene på kloden.

Og den svenske kongen syntes ikke noe om at det skulle deles ut priser som kunne tilfalle utlendinger, han ville ha en skandinavisk pris. Italia var merkelig nok ikke spesielt interessert i verken Alfred eller arven, selv om det var i Sanremo han døde av en hjerneblødning, forteller guide Emelie.

Les også: Grøss og gru på Halloween i Liseberg
Alfred Nobel likte å ta bilder på sine mange reiser. Dette er hans hovedkamera. Hans «reise-kamera» veide minst 2 kilo mindre…
Reddet av hestene

Alfred Nobel hadde testamentet utnevnt sin unge assistent Ragnar Sohlman som den som skulle sørge for at testamentet ble fullbyrdet. Det skulle vise seg å bli enklere sagt enn gjort. Men ved hjelp av en fransk advokat klarte han å bevise at det var Bjørkborn som var hans rette hjem, og ikke Paris, selv om han hadde bodd der store deler av livet. Hvordan? Ved hjelp av en liten bestemmelse om testamenter, der det sto at «en manns rette hjem er der han har sine hester». Og Nobel hadde tre hester i Karlskoga, ingen i Paris…

Alfred Nobel skjøt på mye, men ikke elg. Denne karen er trolig skutt av Ragnar Sohlman, som bodde i huset etter at Alfred døde.

Ragnar Sohlman sto på sitt, Alfreds testamente skulle følges og det skulle deles ut Nobelpriser.

Etter flere år med diskusjoner om Nobelprisenes statutter, ble de første prisene delt ut i 1901. Årsaken til at Nobels fredspris deles ut i Oslo, er at Nobel mente Norge hadde mer tradisjon for fred enn Sverige.

Bofors Bruk var grunnen til at Alfred Nobel flyttet til Karlskoga for å drive våpenfabrikk.
Inspirert at Bertha von Suttner

Det virker kanskje rart at en mann som hele livet hadde tjent store penger på å selge våpen, ville dele ut en fredspris.

– Alfred trodde lenge at våpen kunne hjelpe til med å få slutt på kriger, ved at våpnene ble så farlige at krigsherrene ville skjønne galskapen i det. Men dette skjedde jo ikke, og han angret nok litt på det han hadde satt i gang, sier vår guide.

Allerede mange år før sin død ble han venn med den kjente fredsaktivisten Bertha von Suttner, som var hans sekretær i noen år fra 1875. De to fortsatte å brevveksle, og Alfred  ble svært begeistret for hennes pasifistiske roman «Ned med våpnene».

«Den burde oversettes til alle verdens språk», skrev han i et av sine brev.

Det var også Bertha som foreslo for Alfred at han skulle opprette en fredspris i sitt testamente. Senere ble hun den første kvinnen til å motta nettopp fredsprisen i 1905.

Beviset på at Nobels assistent og gode venn Ragnar Sohlman var innehaver av en aksje i Bofors.
Nobel-byen Karlskoga

Selv om han bare bodde der i en kort periode av livet, har nettopp disse tre somrene gjort at beboerne i Karlskoga har trykket Alfred Nobel til sitt bryst. På vei til Nobel-museet kjører vi forbi Nobelstadion, Nobelspåren (skiløyper) og Nobelhallen.

Det finnes også et Alfred Nobel hotell – sjekk om det er ledige rom her (Annonselenke)

Vil du besøke Karlskoga ligger det 3,5 timer kjøring fra Oslo, det går også an å ta ekspressbuss.

På Bjørkborn er sentrale gjenstander fra Alfred Nobels liv utstilt, blant annet hans testamente som var årsaken til at Nobelprisene ble opprettet. Ved siden av gården ligger et laboratorium der Nobel gjorde sine eksperimenter med krutt og andre ting.

– Huset i Karlskoga hadde alt Alfred behøvde. Det var et stort hus, der han faktisk en gang hadde besøk av kongen. Han hadde plass til sine hester, og ikke minst: Det var en skytebane der. Dette var det eneste han manglet i Sanremo, men der drev han i stedet skytetrening utover havet. Ikke alltid like populært, det var kanskje derfor Italia ikke blandet seg inn i arveoppgjøret, sier Emelie, som er en av de faste guidene på Nobel-museet.

På nettsiden til museet finner du mer informasjon og åpningstider.

Spirea besøkte Värmland på en pressetur høsten 2019 der reise og opphold ble betalt av Visit Sweden

Støtt oss med 10,- hvis du likte artikkelen
Vi som lager Spirea.no er veldig glade for at du er på besøk. Vår plan er å lage mange nye og lærerike artikler for deg i tiden fremover. Hvis du kan Vippse oss en slant for å vise at du støtter opp om arbeidet vi gjør, blir vi kjempeglade!

Spirea.no sitt Vipps-nummer er:

5 7 1 8 9 8

Velg “Kjøp og betal” i appen. Da blir du en del av Spirea-familien. Jippi!