Ballong-føreren sjekker hele tiden hvor det kan landes. Da han her om dagen valgte å ta sin enorme LN-CST ned på en basketball-bane på Etterstad i Oslo, ble det litt oppstandelse i nabolaget…
Luftballonger har ikke ratt eller brems. Føreren kan ikke gjøre annet enn å fyre gass. Da stiger ballongen.
Med andre ord: du kan bare gå opp eller ned. Vinden bestemmer i hovedsak hvor du drar.
Til tross for disse nokså begrensende muligheter, klarer de proffe ballong-folka å sette ned kurven på et område som er mye mindre enn selve ballongen.
Vi var vitne til en slik landing her om dagen. Den oransje ballongen er nokså kjent i området og vi har sett den mange ganger svevende forbi oss her på Høyenhall.
Tore har en egen evne til å høre når ballongen kommer. Det er gass-brenneren som gir fra seg nok lyd til at vi på bakken kan høre det. Ellers glir de grasiøst over oss.
I dette tilfellet hadde den store Steria-ballongen hengt over Bryn/Etterstad-området en stund. Den kalde høstlufta gjør det ekstra morsomt å ta opp ballongen. Det er jo temperatur-forskjellen inne og utenfor ballongen som gir oppdrift.
Når brenneren fyres på full guffe, varmes de mange kubikkmeterne luft opp. F.eks 45 grader. Når tempen utenfor er 10 grader, blir det et voldsomt løft på grunn av forskjellen.
Tore har vært ballong-passasjer ved to anledninger og kan rapportere at det ikke alltid går slik piloten vil. Høyspentlinjer, elver og trær var faretruende nær. Men så ble han da også «adlet» etter at kurven omsider kom til ro sør for Elverum: Markbaron av Skirbekk er hans ballong-navn nå.
Det tok ikke mange minuttene før de fleste som bor i de aktuelle blokkene på Etterstad skjønte at nå skjer det noe spesielt. Barna var helt ville og fikk et minne for livet.