9 klatreplanter vi har i hagen vår

De fleste tenker på klatreplanter som noe som er espaliert oppover husveggen. I vår hage har vi 9 ulike klatreplanter/slyngplanter, og ingen av dem klatrer på veggen.

Det å bruke klatreplanter på husveggen, er det ikke alle som anbefaler, særlig ikke hvis du har trehus. Spesielt villvin og klatrehortensia er beryktet for å suge seg fast i veggene og ødelegge treverket.

Klatrehortensia kan gjerne brukes til å dekke en stygg murvegg.
Noen tar imidlertid sjansen likevel, som Helen Fredholm og hennes fantastiske Cottage Garden.

Klatreplanter har etter vår mening en naturlig plass i hagen, og kan klatre mange andre steder enn på husveggen. Vi synes at klatreplanter tilfører en ekstra dimensjon til hagen, ved at vi tar i bruk høyden også. Dette er spesielt fint i små hager som vår, der det ikke er plass til mange høye trær.

Vinranker er også klatreplanter. På vinmarkene blir de som oftest støttet opp av en staur, mens de kan også klatre på veggen. Dette bildet er fra Kampen i Oslo.

Her er en oversikt over de ni ulike klatreplantene vi (foreløpig) har i hagen:

Klatrehortensia

Dette er vår eldste klatreplante, som vi har hatt i 7 år nå. Det tok imidlertid hele 5 år før den fikk sin første blomst, og i fjor var det heller ingen blomster. Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, og i år kom det mange blomster på klatrehortensiaen.

Klatrehortensiaen dekker snart hele stammen på furutreet og vokser nedover skråningen under.

Siden klatrehortensia ikke trenger espalier for å klatre, har vi plantet vår ved foten av et furutre. Der klatrer den fint oppover stammen, og vi håper at den om noen år vi dekke mer av skråningen under.

Les også: Hurra, endelig blomstrer klatrehortensia
Eføy

Dette er en annen klassisk klatreplante som ikke trenger espalier – den suger seg fast i underlaget og klatrer av seg selv. Vår eføy klatrer på en murvegg som den dekker mer og mer for hvert år. Eføy har ikke blomster, men er vintergrønn og vi synes den er veldig dekorativ. Den trives også godt i skyggen.

Denne eføyen trives godt med å klatre på muren, i selskap med en villvin.

I likhet med andre vintergrønne planter er det viktig at den ikke tørker ut om våren. Vår erfaring er at eføy er enkel å lykkes med og krever lite stell. Det finnes ulike sorter, de fleste er herdige til sone H3-H4 i innlandet, den kan tåle H5 i kyststrøk.

Rødkattebusk

Dette er en av våre nyeste klatreplanter, men den har allerede vokst seg ganske stor. Det mest spesielle med rødkattebusken er bladverket. Om våren får bladene hvite felter som etterhvert blir røde. Noen tror det er noe «feil» med bladene, men de skal være sånn.

Vi ønsker at denne rødkattebusken skal henge nedover berget etterhvert.

Rødkattebusken vår skal ikke klatre, men henge utover et berg. Vi har plantet den i en kasse der den kan vokse nedover. Rødkattebusk trenger å støttes av et espalier for å klatre oppover. Den kan også være veldig fin når den klatrer på et gjerde.

Slyngkaprifol

I en plantekasse på terrassen som står delvis under tak og mye i skygge, trenger vi en klatreplante for å skjerme mot naboen. Her må det være en plante som tåler bortimot hva som helst, da vokseforholdene ikke er de mest gjestmilde.

Vekstforholdene er ikke ideelle i denne kassa som står delvis under tak, men slyngkaprifolen takler det bra.

Slyngkaprifol skal det mye til å mislykkes med, men det blir ikke mengder av blomster med den plasseringen vi har valgt. I år blomstrer den ganske bra, takket være at det har vært noen gode regnskyll i kombinasjon med mye sol.

Pass på at slyngkaprifol ikke vokser inn bak panelet. Den trenger espalier for å klatre i begynnelsen, men når den først har fått en viss størrelse klatrer den videre av seg selv.

Klematis

Hadde vi hatt plass, skulle vi ha fylt hele hagen med klematis! Vi har tidligere strevd litt med å lykkes med klematis, de har hatt en tendens til å få visnesyke, noe som kan skje hvis det er for ujevn vanning, det er en soppsykdom.

Klematis finnes i et utall sorter. Dette er en Jackmanii.

I fjor plantet vi en klematis «Jackmanii» som er en sort som skal være ganske enkel å lykkes med. Nå blomstrer den flott med mange blålilla blomster. Klematis trenger espalier for å klatre, vi har plantet den inni et hjemmesnekret «blomstertårn».

Les også: Plant roser og klematis riktig
Villvin

Denne har vi ikke plantet selv, den sto i hagen fra før og dekket mye av huset til naboen. Villvin kan vokse ganske vilt og bør holdes under kontroll så den ikke tar helt overhånd. Men den er ganske fin når den klatrer på en murvegg som den gjør i vår hage.

Klatrerosen «Lykkefund»

Hagen vår er ikke akkurat egnet for rosehage, med grunn jord og mye skygge, men vi har fått lov til å plante en rose rett over grensen til naboen som er til felles glede.

Blomstringen er litt på hell for vår Lykkefund-rose, men vi er veldig godt fornøyde med så mye blomster allerede året etter planting.

«Lykkefund» er en flott klatrerose med kremhvite blomster som skal være motstandsdyktig mot sykdom som ofte rammer roser. Foreløpig er den ikke så stor, men om et par år vil den dekke hele «blomstertårnet» den er plantet inne i.

Les også: Slik snekrer du et fint blomstertårn
Pipeholurt

Dette en av årets nykommere i hagen vår, og foreløpig er den ikke så imponerende. Men vi har sett i andre hager at pipeholurt kan vi kjempestor. Vi har plantet den bak en bod slik at den skal klatre videre på et espalier med liggende spiler som vi snekret i fjor. På den måten får vi en mer skjermet og privat uteplass med en grønn vegg.

I denne hagen på Kampen i Oslo fikk vi se en imponerende pipeholurt (nederst til venstre), i bakgrunnen en gedigen klatrehoreensia.
Les også: Bygg et trendy espalier med liggende spiler
Erteblomster

Ønsker du deg klatreplanter som vokser i en voldsom fart og får massevis av velduftende blomster? Så erteblomster. Disse er ettårige, men gir til gjengjeld blomstring helt fra juli til frosten kommer.

Erteblomster er veldig greie å så selv. Vi har plantet dem i en selvvanningskasse med espalier.

For å få kontinuerlig blomstring er det imidlertid viktig at du fjerner visne blomster etterhvert slik at det ikke får utvikle seg belger/frø. Da stimuleres planten til å lage nye knopper, får den anledning til å sette frø har den «gjort jobben» og vil slutte å blomstre.

Les også: Blomstene du kan så i april og mai

 

Støtt oss med 10,- hvis du likte artikkelen
Vi som lager Spirea.no er veldig glade for at du er på besøk. Vår plan er å lage mange nye og lærerike artikler for deg i tiden fremover. Hvis du kan Vippse oss en slant for å vise at du støtter opp om arbeidet vi gjør, blir vi kjempeglade!

Spirea.no sitt Vipps-nummer er:

5 7 1 8 9 8

Velg “Kjøp og betal” i appen. Da blir du en del av Spirea-familien. Jippi!