Jorddekke på bed brukes av ulike årsaker – hindre ugress, gi næring eller rett og slett for at det skal se penere ut. Vi ser litt nærmere på ulike typer jorddekke.
tekst: BJØRNHILD FJELD - foto: TORE FJELD
Mange hageeiere har som mål at jorda skal være ugressfri rundt de innkjøpte hageplantene, men det er jo ofte en kamp mot naturkreftene. Vi er litt der selv i vår egen hage, men må innrømme at det krever litt mer luking enn kanskje hadde vært nødvendig.
I naturen er det jo svært sjelden åpen jord, det er egentlig bare under store trær der det er for mørkt til at ugresset trives.
Ugress stjeler næring
Poenget med å ta vekk ugresset er heller ikke bare at det skal se penere ut, men at ugress stjeler næring fra kulturplantene som vi ønsker at skal vokse og trives. Ugress er jo planter som er perfekt tilpasset klima og vekstforhold i hagen din, mens de innkjøpte plantene ikke alltid er det.
Dekker du derimot jorden rundt plantene, blir det mindre plass for ugresset å feste seg, og hageplantene vil trives bedre.
I vår hage har det de siste ukene landet enorme mengder frø fra selje, såkalt fnokk. Nå har dette spiret absolutt over alt! Det er bittesmå grønne spirer som dekker overflaten overalt der det er åpen jord. Hvis vi roter litt i jorda, vil de fleste av dem dø, men det er ikke til å unngå at vi kommer til å få en jobb med luking i sommer.
Hadde vi i stedet dekket jorda, ville det blitt verre for frøene å spire – og vi hadde spart oss for mye jobb. Organisk jorddekke hjelper ikke mot rotugress (da må du bruke duk), men det holder mye av frøugresset unna.
Stabil temperatur – mindre fordamping
Når jorda tildekkes fungerer det som isolasjon slik at temperaturen blir jevnere gjennom døgnet. Dette vil også gjøre at det blir mindre fordamping, ergo trenger du ikke å vanne så ofte.
Bruker du organisk materiale som jorddekke vil det også gi «gratis» gjødsel ved at det gir næring til meitemark og mikroorganismer som omdanner gressklipp til næring.
Ulike typer jorddekke
Vi skiller gjerne mellom jorddekke som brukes av «økologiske» årsaker, og jorddekke som brukes av estetiske og praktiske årsaker. Du trenger også ulik type jorddekke i kjøkkenhagen enn i en skråning med prydbusker.
Dekorflis/bark:
Dette er en løsning som er mye brukt i skråninger og rabatter der det plantes prydbusker. Er det mye rotugress under, er det også smart å bruke en vevd plastduk eller fiberduk under barken som du stikker hull i og planter i hullene.
Tips: Har du kompostkvern? Da kan du lage din egen flis av kvist og kvast du samler i hagen.
Fordeler: Du slipper ugress, og det ser pent og ryddig ut, og det vil holde på fuktigheten i jorda.
Ulemper: Funker ikke så godt på planter som sprer seg med rotutløpere, med mindre målet er å begrense dem. Bark/flis som ligger på duk i skråning har også lett for å flytte på seg sånn at duken kommer til syne. Har du brunsnegler i hagen anbefales det ikke å bruke duk, da dette vil være et perfekt skjulested for egg og småsnegler = sneglefarm.
Hvis du ikke har rotugress anbefaler vi å legge bark/flis oppå et lag med aviser, og plantene buskene så tett at de vokser sammen i løpet av få år. Da unngår du mye ugress i starten.
Pga at bark og flis ikke er begynt å bli omdannet, vil det i praksis ikke gi noe næring til jorda, heller motsatt. Du må derfor gjødsle like mye som ellers selv om du bruker bark eller flis som jorddekke.
Dekorstein:
Vi har vært i flere hager der det er brukt mye dekorstein som jorddekke i bed med både prydbusker og stauder.
Fordeler: Det ser veldig lekkert og gjennomført ut, og gjør at det blir minimalt med ugress, særlig dersom du også bruker duk. Vil du ha et bed som er ferdig med en gang uten noe mer jobb, er dekorstein en god løsning.
Ulemper: Det blir mer jobb å grave opp stauder for å dele/flytte på dem. Løv og annet organisk materiale må tas vekk for at det skal fortsette å holde seg ugressfritt.
Gressklipp:
Hvis du har plen og bruker plenklipper med oppsamler, er det dumt å tippe gressklippet utenfor gjerdet – dette kan bli en «sneglefarm» av dimensjoner. En bedre måte å bruke gressklippet på er å legge det som jorddekke i kjøkkenhagen. Du kan også bruke løv, oppklipte planterester eller annet organisk materiale du har tilgjengelig.
Fordeler: Gressklipp som jorddekke vil både holde på fuktigheten, og tilføre næring til meitemark og mikroorganismer. Disse vil bearbeide jorda slik at den blir mer porøs, og røttene til plantene utvikler seg bedre.
Ulemper: Tykke lag med gressklipp vil kunne tiltrekke seg snegler, fordi jorda rett og slett blir for fuktig under dekket. Har du brunsnegler i hagen anbefaler vi derfor at du heller legger på et tynt lag med gressklipp og fyller på flere ganger i sesongen fremfor å dekke med et tykt lag. Du bør også unngå å vanne på kvelden slik at jorda blir liggende fuktig hele natta, heller vanne om morgenen. Vent også med å dekke til plantene har vokst seg til – det er først og fremst de spinkleste spirene som blir sneglemat.
Tang, halm eller ull:
Vi har sett og hørt om flere andre materialer som kan brukes som jorddekke. Halm er det noen som bruker, for eksempel i jordbæråkeren. Bor du ved sjøen kan du hente tang i fjæra og dekke bedene med.
Av mer kreative løsninger vi har sett, er bruk av saueull som jorddekke i kjøkkenhagen, i Sverige.
